Jesaja 6:3
De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.»
De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.»
Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
Den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
De ropte til hverandre og sa: 'Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.'
Og den ene ropte til den andre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.»
Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarers Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
De ropte til hverandre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren over hærskarene; hele jorden er full av hans herlighet.
De ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet."
Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
Én ropte til en annen og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, for hele jorden er fylt med hans herlighet.»
Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
And they were calling to one another, "Holy, holy, holy is the LORD of Hosts; the whole earth is full of His glory!"
De ropte til hverandre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
Og den (ene) raabte til den (anden) og sagde: Hellig, hellig, hellig er den Herre Zebaoth; al Jorden er fuld af hans Ære.
And one cried unto another, and said, Holy, holy, holy, is the LORD of hosts: the whole earth is full of his glory.
Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.
And one called to another and said, Holy, holy, holy is the LORD of hosts; the whole earth is full of His glory.
And one cried unto another, and said, Holy, holy, holy, is the LORD of hosts: the whole earth is full of his glory.
Den ene ropte til den andre: "Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot! Hele jorden er full av hans herlighet!"
Og en ropte til den andre: «Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre! Hele jorden er full av hans herlighet.»
Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.
They cried also ech one to other on this maner: holy, holy, holy is the LORDE of hoostes. The whole worlde is ful of his glory.
And one cryed to another, and sayde, Holy, holy, holy is the Lord of hostes: the whole world is full of his glory.
They cryed also eche one to another on this maner, Holy, holy, holy is the Lorde of hoastes: the whole earth is full of his glory.
And one cried unto another, and said, Holy, holy, holy, [is] the LORD of hosts: the whole earth [is] full of his glory.
One called to another, and said, "Holy, holy, holy, is Yahweh of Hosts! The whole earth is full of his glory!"
And this one hath called unto that, and hath said: `Holy, Holy, Holy, `is' Jehovah of Hosts, The fulness of all the earth `is' His glory.'
And one cried unto another, and said, Holy, holy, holy, is Jehovah of hosts: the whole earth is full of his glory.
And one cried unto another, and said, Holy, holy, holy, is Jehovah of hosts: the whole earth is full of his glory.
And one said in a loud voice to another, Holy, holy, holy, is the Lord of armies: all the earth is full of his glory.
One called to another, and said, "Holy, holy, holy, is Yahweh of Armies! The whole earth is full of his glory!"
They called out to one another,“Holy, holy, holy is the LORD of Heaven’s Armies! His majestic splendor fills the entire earth!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dørtersklene skalv av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
5Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, fordi jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
6Da fløy en av serafene til meg med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt med tenger fra alteret.
7Han berørte min munn med den og sa: «Se, denne har berørt dine lepper, din skyld er borte, og din synd er sonet.»
8Da hørte jeg Herrens røst si: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og jeg sa: «Her er jeg, send meg!»
1I det året da kong Ussias dødde, så jeg Herren sittende på en høy og opphøyd trone, og slepene på kappen hans fylte tempelet.
2Fiery serafim sto over ham. Hver av dem hadde seks vinger: Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
8Og de fire livsvesenene hadde hver seks vinger og var fulle av øyne rundt om og under vingene. Dag og natt sier de uten å stanse: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og er og som kommer.
9Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
4HERRENS herlighet steg opp fra kjerubene til dørterskelen av huset, og huset ble fylt med skyen, og forgården ble fylt av HERRENS herlighets glans.
5Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre forgården, som stemmen til Gud Den Allmektige når han taler.
6Himlene forkynner hans rettferdighet, og alle folkeslag ser hans herlighet.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
3Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
12Da løftet Ånden meg, og jeg hørte bak meg lyden av en veldig støy, 'Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.'
13Det var lyden av vingene til de levende skapningene som berørte hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av en veldig støy.
14Prestene kunne ikke stå der for å gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte Guds hus.
6Rop høyt og syng av glede, dere som bor i Sion, for stor er den Hellige i Israel i deres midte.
3Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og makt, og ingen kunne gå inn i tempelet før de syv englers syv plager var fullendt.
16Men Herren, hærskarenes Gud, er opphøyet i rettferdsdommen, og den hellige Gud viser seg hellig gjennom rettferdighet.
4Herren er opphøyd over alle folkeslag, hans herlighet er over himlene.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
5Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se det sammen. For Herrens munn har talt.
6En stemme sier: Rop ut! Og jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets prakt som blomstene på marken.
18HERRENS herlighet forlot dørterskelen til huset og sto over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene og steg opp fra jorden foran meg. Da de gikk, rullet hjulene ved siden av dem, og de stoppet ved inngangen til den østlige porten i HERRENS hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
6Foran tronen var det noe som lignet et hav av glass, som krystall. Rundt om tronen og midt i tronen var det fire livsvesener, fullt av øyne både foran og bak.
24Da de gikk, hørte jeg lyden av vingene, som lyden av mektige vann, som stemmen til Den Allmektige, en buldrende lyd, som lyden av en hær. Når de sto, senket de vingene.
25Og det kom en lyd fra over hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto, senket de vingene.
5I midten var det en form som fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde et menneskes form.
6Hver av dem hadde fire ansikter og hver fire vinger.
2Og se, Herrens herlighet, Israels Gud, kom fra øst, og hans stemme var som lyden av mange vann, og jorden lyste av hans herlighet.
5Og Ånden løftet meg og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte templet.
22Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Herrens herlighet hvilte over dem.
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt kongedømmet.
16«Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
11Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
6Majestet og prakt er for hans åsyn, styrke og herlighet i hans helligdom.
2Lov ham, alle hans engler, lov ham, alle hans hærskarer!
3La dem prise ditt store og fryktinngytende navn; han er hellig.
2Gi Herren den ære hans navn fortjener, tilbe Herren i hellig prydelse.
3Gud kom fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Selah. Hans herlighet dekket himlene, og jorden ble fylt med hans pris.
9Bøy dere for Herren i hellig prakt, skjelv for hans åsyn, hele jorden!
1Til korlederen. Etter Gittit. En salme av David.
1Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er fotskammelen for mine føtter. Hvor er det huset dere vil bygge for meg, og hvor er det stedet jeg kan hvile?
1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren og makten tilhører vår Gud!
6La alt som har ånde, love Herren. Halleluja!
5Opphøy Herren vår Gud, tilbe ved hans fotskammel; han er hellig.