Jakobs brev 4:5
Eller tror dere at Skriften forgjeves sier: «Med misunnelse lengter Ånden som bor i oss?»
Eller tror dere at Skriften forgjeves sier: «Med misunnelse lengter Ånden som bor i oss?»
Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler tomme ord: Med brennende iver lengter han etter den Ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn: Med nidkjær iver lengter han etter den ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn, at Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter etter det som vekker misunnelse?
Tror dere at Skriften sier dette uten grunn? Ånden i oss har misunnelige lengsler.
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter med misunnelse. Tvert imot, den gir enda større nåde.
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, tørster etter misunnelse.
Eller mener dere det er uten grunn Skriften sier: Med nidkjærhet lengter den Ånd som har tatt bolig i oss?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Tror dere at Skriften for ingenting sier: Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Or do you think Scripture says without reason that the spirit God caused to dwell in us longs jealously for us?
Tror dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, lengter etter oss med misunnelse.
Eller mene I, at Skriften taler forgjæves? Den Aand, som boer i os, begjærer den Avind? Tværtimod, den giver større Naade.
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Den ånd som bor i oss, har en tendens til misunnelse?
Do you think that the Scripture says in vain, The spirit that dwells in us yearns jealously?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Eller tror dere at Skriften uten grunn sier: "Ånden som bor i oss, lengter nidkjært"?
Tror dere det er forgjeves at Skriften sier: 'Med en glød misunner Ånden som bor i oss'?
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Misunner ånden som han lot bo i oss?
Eller tror dere Skriften sier det uten grunn: Den Ånd som Gud har latt bo i oss, lengter etter oss med nidkjærhet?
Ether do ye thinke that the scripture sayth in vayne The sprite that dwelleth in you lusteth eve contrary to envie:
Ether do ye thinke yt the scripture sayth in vayne. The sprete yt dwelleth in you, lusteth euen contrary to enuie:
Doe ye thinke that the Scripture sayeth in vaine, The spirit that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Either do ye thynke that the scripture sayth in vayne, the spirite that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Do ye think that emptily the Writing saith, `To envy earnestly desireth the spirit that did dwell in us,'
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or does it seem to you that it is for nothing that the holy Writings say, The spirit which God put into our hearts has a strong desire for us?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Or do you think the scripture means nothing when it says,“The spirit that God caused to live within us has an envious yearning”?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26La oss ikke bli hovmodige, så vi utfordrer hverandre, misunner hverandre.
1Hvor kommer konflikter og strid blant dere fra? Kommer de ikke herfra, fra deres ønsker som kjemper i deres kroppsdeler?
2Dere begjærer, men får ikke; dere dreper og misunner, men kan ikke oppnå. Dere kjemper og strider, men dere har ikke fordi dere ikke ber.
3Dere ber, men får ikke, fordi dere ber dårlig, for å bruke det på deres egne lyster.
4Dere utro menn og kvinner, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som derfor vil være en venn av verden, gjør seg selv til en fiende av Gud.
14Men hvis dere har bitter misunnelse og egoisme i hjertene, så rop ikke ut og lyv imot sannheten.
15Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelelig, demonisk.
16For der hvor det er misunnelse og egoisme, der er det også uorden og alt mulig ondt.
6Men han gir større nåde. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
4Vrede er grusom, og raseri flyter over, men hvem kan stå seg mot sjalusi?
16Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.
17For kjøttet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjøttet. De står hverandre imot, så dere ikke gjør det dere vil.
15Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham.
16For alt som er i verden, kjødets begjærlighet og øynenes begjærlighet og skrytet av livet, er ikke av Faderen, men er av verden.
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud.
2For dårskap vil drepe den uforstandige, og sinne lokker den naive til å bli drept av misunnelse.
22Eller vil vi vekke Herrens sjalusi? Er vi sterkere enn ham?
16Men nå skryter dere av deres arroganse. All slik skryting er ond.
30Et rolig hjerte gir liv til kroppen, men misunnelse er som råttenskap i knoklene.
14Men hver og en blir fristet når han dras bort og lokkes av sitt eget begjær.
15Deretter, når begjæret har unnfanget, føder det synd; og når synden er fullført, føder den død.
15Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, men noen av god vilje.
4er han oppblåst av stolthet, men forstår ingenting. Han har en syk trang til strid og stridsspørsmål, og av dette oppstår misunnelse, strid, nedsettende tale, onde mistanker
4Derfor undrer de seg når dere ikke lenger springer med dem ut i den samme strøm av utsvevelser, og de spotter.
14og sjalusienes ånd kommer over mannen så han blir sjalu mot sin hustru som har gjort seg uren, eller sjalusienes ånd kommer over ham, selv om hun ikke har gjort seg uren,
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere gjennom oss kan lære å ikke gå ut over det som er skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet for den ene mot den andre.
7Hvem gir deg fortrinn? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis du har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
3Vi var jo også en gang uforstandige, ulydige, villedet, slaver av mange slags lyster og nytelser. Vi levde i ondskap og misunnelse, var avskyelige og hatet hverandre.
1Misunn ikke de onde og ønsk ikke å være med dem.
19Kjøttets gjerninger er åpenbare: hor, utukt, urenhet, skamløshet,
20avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, vrede, kiv, splittelse, sekter,
21misunnelse, mord, drukkenskap, utsvevelser, og slike ting. Om disse sier jeg dere på forhånd, som jeg også har sagt før, at de som gjør slikt, ikke skal arve Guds rike.
9Klag ikke på hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran dørene.
4har dere ikke da gjort forskjell blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
8Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
3For dere er fortsatt kjødelige. For hvor det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer som mennesker?
5For de som lever etter kjødet, er opptatt av det kjødelige, men de som lever etter Ånden, av det som hører Ånden til.
34For sjalusi vekker mannens vrede, han viser ingen medlidenhet når han hevner seg.
5Han som har forberedt oss til dette er Gud, som har gitt oss Åndens pant.
13På dette kjenner vi at vi blir i Ham og Han i oss, for Han har gitt oss av sin Ånd.
5Legg da det jordiske i dere dødt: utukt, urenhet, lidenskap, ond begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse.
20For menneskets vrede frembringer ikke Guds rettferdighet.
19Disse er de som skaper splittelse, det naturlige mennesket, uten Ånden.
6Deres skryting er ikke godt. Vet dere ikke at litt surdeig syrer hele deigen?
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
17La ikke hjertet ditt være misunnelig på syndere, men la det heller frykte Herren hele dagen.
29for at intet kjød skal rose seg for ham.
2Så dere ikke lenger skal leve resten av tiden i kjødet for menneskers lyster, men for Guds vilje.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
29De er fylt med all urettferdighet, umoral, ondskap, griskhet, ond intensjon; fulle av misunnelse, mord, strid, svik og ondskap. De er sladderaktige,