Jeremia 10:25
Utøs din harme over de nasjoner som ikke kjenner deg, og over de slekter som ikke priser ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham, og de har ødelagt hans bolig.
Utøs din harme over de nasjoner som ikke kjenner deg, og over de slekter som ikke priser ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham, og de har ødelagt hans bolig.
Øs ut din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, slukt ham, gjort ende på ham og lagt hans bolig øde.
Øs din harme ut over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham helt og holdent, og de har lagt hans bolig øde.
Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob og gjort ham øde, ødelagt hans bolig.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, og de har fortært ham og gjort ende på ham, og gjort hans bolig øde.
Utgytt din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke kaller på ditt navn: for de har fortært Jakob, og slukt ham, og gjort hans bolig øde.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, fortært ham og ødelagt hans bolig.
Utøs din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham, og ødelagt hans bosted.
Øs ut din harme over hedningene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke kaller ditt navn: for de har fortært Jakob, fortært ham, konsumert ham, og ødelagt hans bolig.
Hell ut din raseri over hedningene som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke kaller på ditt navn; for de har fortært Jakob, ødelagt ham og gjort hans bolig øde.
Øs ut din harme over hedningene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke kaller ditt navn: for de har fortært Jakob, fortært ham, konsumert ham, og ødelagt hans bolig.
Pour out Your wrath on the nations that do not acknowledge You and on the families that do not call on Your name. For they have devoured Jacob; they have consumed him, destroyed him, and ruined his homeland.
Øs ut din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært og tilintetgjort ham og lagt hans bolig øde.
Udøs din Grumhed over Hedninger, som ikke kjende dig, og over Slægter, som ikke paakalde dit Navn; thi de have ædet Jakob, ja ædet ham og fortæret ham, og ødelagt hans Bolig.
Pour out thy fury upon the heathen that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Utøs din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over de slekter som ikke påkaller ditt navn; for de har oppslukt Jakob, fortært ham og tilintetgjort ham, og hans bolig har de lagt øde.
Pour out your fury upon the heathen that do not know you, and upon the families that do not call on your name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Pour out thy fury upon the heathen that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over de familiene som ikke kaller på ditt navn: for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og oppslukt ham, og lagt hans bolig øde.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke har påkalt ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham, de har ødelagt hans bolig og gjort den øde.
Utøs din vrede over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de familier som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og oppslukt ham, og har ødelagt hans bolig.
La din vrede slippes løs over nasjonene som ikke kjenner deg, og over de familier som ikke tilber ditt navn: for de har ødelagt Jakob, de har virkelig spist ham og gjort slutt på ham og lagt hans marker til øde.
Poure out thy indignacion rather vpon the Getiles, that knowe ye not, and vpon the people that call not on thy name: And that because they haue consumed, deuoured and destroyed Iacob, and haue roted out his glory.
Powre out thy wrath vpon the heathen, that knowe thee not, and vpon the families that call not on thy Name: for they haue eaten vp Iaakob and deuoured him & consumed him, & haue made his habitation desolate.
Powre out thyne indignation vpon the gentiles that knowe thee not, and vpon the people that call not vpon thy name, and that because they haue consumed, deuoured, and destroyed Iacob, and haue made his habitation waste.
Pour out thy fury upon the heathen that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Pour out your wrath on the nations that don't know you, and on the families that don't call on your name: for they have devoured Jacob, yes, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Pour out Thy fury on the nations that have not known Thee, And on the families that have not called in Thy name, For they have eaten up Jacob, Yea, they have eaten him up, yea, they consume him, And his habitation they have made desolate!
Pour out thy wrath upon the nations that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have devoured Jacob, yea, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Pour out thy wrath upon the nations that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have devoured Jacob, yea, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Let your wrath be let loose on the nations which have no knowledge of you, and on the families who give no worship to your name: for they have made a meal of Jacob, truly they have made a meal of him and put an end to him and made his fields a waste.
Pour out your wrath on the nations that don't know you, and on the families that don't call on your name: for they have devoured Jacob, yes, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Vent your anger on the nations that do not acknowledge you. Vent it on the peoples who do not worship you. For they have destroyed the people of Jacob. They have completely destroyed them and left their homeland in utter ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Utøs din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.
7For de har slukt Jakobs folk og ødelagt hans bolig.
13For deres munns synds skyld, ordene fra deres lepper, la dem bli fanget i sin stolthet. Fra de forbannelser og løgner de forkynner, la dem bli sitt egne fall.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
3Han har i brennende vrede hugget ned alle Israels makt. Han har trukket sin høyre hånd tilbake fra fienden og brent som en flammende ild i Jakob, rundt omkring.
24Hvem overgav Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, mot hvem vi syndet? For de ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.
25Derfor utøste han sin brennende vrede over dem, kraften fra krigen. Den flammet rundt dem, men de brydde seg ikke; den brente dem, men de tok det ikke til hjerte.
24La deres øyne bli mørklagt, så de ikke kan se, og få deres hofter til å vakle alltid.
25Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem.
11HERREN har utøst sin vrede, han har øst ut sin brennende sinne; han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
37Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ung løve har han forlatt sitt dekke; og deres land har blitt ødelagt av den brutale sverdet og hans brennende vrede.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem, med min rasende ild har jeg fortært dem. Jeg har lagt deres ferd over deres eget hode, erklærer Herren Gud.
24Rett meg, Herre, men med dom; ikke i din vrede, for at du ikke skal redusere meg til intet.
14Jeg vil få dine fiender til å føre deg til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, den vil brenne mot deg.
66Jage dem i vrede og utslette dem under Herrens himmel.
31Før sverdet tilbake til sliren! På ditt fødested, i det landet du ble skapt, skal jeg dømme deg.
9Din hånd vil finne alle dine fiender; din høyre hånd vil finne dem som hater deg.
17Samle dine ting fra landet, du som bor under beleiring.
6Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
2For Herrens vrede er over alle folkeslagene, Hans harme er over alle deres hærer. Han har slått dem med bann, gitt dem over til slakt.
25Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
18Jakobs hus skal være ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal være halm; de skal brenne dem og fortære dem, og det skal ikke være noen overlevende i Esaus hus, for Herren har talt.
2Ødeleggeren har kommet opp mot ditt ansikt. Vakt posten, styrk din festning, se veien, spenn dine krefter, styrk deg meget.
16Derfor skal alle som fortærer deg bli fortært, og alle dine fiender skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal selv bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over beitemarkene i ørkenen klagesang, for de er brent opp, uten at noen går forbi. Man hører ikke lenger lyden av buskap. Fuglene har flyktet, og dyrene er borte.
8Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg reiser meg til å vitne. For min dom er å samle nasjonene, å føre sammen rikene, for å utøse min harme over dem, all min intense vrede. For i min sjalusiens ild skal hele jorden fortæres.
15Ungløver brølte mot ham, de gav sin røst og gjorde hans land til en ødemark; hans byer er brent uten innbygger.
4Forstår de ingenting, alle ondsinnede, som eter mitt folk som om de eter brød og ikke kaller på Herren?
4De har alle vendt seg bort, de er alle sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
18Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. Hele jorden skal fortæres av hans lidenskapelige ild, for han skal utrydde hele jordens innbyggere hastig og fullstendig.
9Skulle jeg ikke straffe dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et sånn folk?
10Gå opp på murene hennes og ødelegg, men ikke fullstendig; fjern skuddene, for de tilhører ikke Herren.
21Gjør klar for hans sønner en slakteplass for fedrenes synder, de skal ikke reise seg og ta landet i eie, eller fylle jordens overflate med byer.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til det og kall på gråtende kvinner, la dem komme! Send bud etter de klagemodige, og la dem komme!
4Og du vil miste den arven jeg ga deg, og jeg vil gjøre deg slave for dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede som brenner for alltid.
7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
5Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel. Han har slukt alle dens palasser, ødelagt sine festninger og lagt økning av klage og jamring i datter Juda.
16For som dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle nasjonene drikke kontinuerlig; de skal drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.
22Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
17De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære dine får og din buskap, de skal fortære dine vinstokker og dine figentrær. Med sverdet skal de ødelegge dine befestede byer som du stoler på.
25fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
18Derfor utøste jeg min vrede over dem på grunn av blodet de hadde utøst på landet, og på grunn av deres avguder som de hadde gjort det urent med.
21Derfor, gi deres barn til hungersnød, og la dem falle for sverdet; la deres koner bli barnløse og enker, og la deres menn bli drept av plagene, la deres unge menn falle for sverdet i krig.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene av Israels hus!
8Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, og jeg hater hans palasser. Jeg vil overgi byen med alt som er i den.
1En salme av Asaf. Gud, hedningene har kommet inn i din arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel; Jerusalem har de gjort til ruinhauger.
15Se, jeg fører over dere et folk langt borte, Israels hus, sier Herren. Det er et sterkt folk, et eldgamle folk, et folk hvis språk du ikke forstår.