Jeremia 13:17
Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet; mitt øye skal gråte bittert og renne med tårer, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
Men vil dere ikke høre, gråter min sjel i lønndom for deres hovmod; øyet mitt gråter, ja, renner over av tårer, for Herrens flokk er bortført i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
Men hvis dere ikke vil høre dette, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet. Mine øyne vil gråte sterkt, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Hvis dere ikke vil lytte, vil min sjel gråte i skjul over stoltheten. Mine øyne vil gråte bittert og tårer vil renne, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
«Men om dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i skjulte steder over deres stolthet, og mine øyne skal sørge og renne med tårer, for HERRENs hjord blir ført bort som fanger.»
Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
But if you will not listen, my soul will weep in secret because of your pride. My eyes will weep bitterly and overflow with tears, for the LORD’s flock has been taken captive.
Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Men dersom I ikke ville høre dette, skal min Sjæl græde i Skjul for (eders) Hovmodigheds Skyld og hyle saare, og mit Øie skal rinde med Graad, thi Herrens Hjord er fangen bortført.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i skjul for deres stolthet; mine øyne skal gråte bittert, og renne med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because the LORD's flock is taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for your pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
Men hvis dere ikke hører, skal min sjel gråte i hemmelighet over deres stolthet; mine øyne skal gråte sårt og flomme over av tårer, fordi Herrens flokk er blitt bortført.
Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.
Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; mine øyne vil gråte sårt og renne med tårer, fordi Herrens flokk er tatt til fange.
Men hvis du ikke vil lytte, vil min sjel gråte i hemmelighet for din stolthet; mitt øye vil gråte bittert, strømme over av vann, fordi Herrens flokk har blitt tatt som fanger.
But yf ye wil not heare me, that geue you secrete warnynge, I will mourne fro my whole herte for youre stubburnesse. Piteously will I wepe, and the teares shall gushe out of myne eyes. For the LORDES flocke shal be caried awaye captiue.
But if ye will not heare this, my soule shall weepe in secrete for your pride, and mine eye shall weepe and drop downe teares, because the Lords flocke is caried away captiue.
But if ye wyll not heare me that geue you secrete warnyng, I wyll mourne from my whole heart for your stubburnnesse: Piteously wyll I weepe, and the teares shall gushe out of mine eyes, for the Lordes flocke shalbe caried away captiue.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret places for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because the LORD'S flock is carried away captive.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep sore, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
And if ye do not hear it, In secret places doth my soul weep, because of pride, Yea, it weepeth sore, And the tear cometh down mine eyes, For the flock of Jehovah hath been taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for `your' pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if ye will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and mine eye shall weep sore, and run down with tears, because Jehovah's flock is taken captive.
But if you do not give ear to it, my soul will be weeping in secret for your pride; my eye will be weeping bitterly, streaming with water, because the Lord's flock has been taken away as prisoners.
But if you will not hear it, my soul shall weep in secret for [your] pride; and my eye shall weep bitterly, and run down with tears, because Yahweh's flock is taken captive.
But if you will not pay attention to this warning, I will weep alone because of your arrogant pride. I will weep bitterly, and my eyes will overflow with tears because you, the LORD’s flock, will be carried into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
18Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.
15Hør og lytt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene snubler på de mørke fjellene. Dere venter på lys, men han gjør det til mørke, og setter det til dyp skygge.
20Løft øynene opp og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, de praktfulle flokkene dine?
18For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
16For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
13Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
34Hyl, dere hyrder, og rop, velt dere i støvet, dere flokkens ledere! For deres dager er kommet til slakting, og dere skal spres, og dere faller som en kostbar gjenstand.
35Hyrdene finner ingen flukt, ei heller skal flokkens ledere slippe unna.
36Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
18Si til kongen og dronningen mor: Stig ned og sitt ydmykt, for deres herlighetens krone er falt fra hodene deres.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over beitemarkene i ørkenen klagesang, for de er brent opp, uten at noen går forbi. Man hører ikke lenger lyden av buskap. Fuglene har flyktet, og dyrene er borte.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
18Derfor vil også jeg handle i vrede. Jeg vil ikke spare eller ha medynk. Selv om de roper høyt til meg med sin stemme, vil jeg ikke høre dem.
3Hør gjeters rop, for deres herlighet er ødelagt. Hør de unge løvers brøl, for Jordans stolthet er lagt i ruiner.
4Så sa Herren min Gud: «Vokt slaktens flokk.
14Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og klage av knust ånd.
17Men hvis de ikke vil høre, skal jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
14Som en bortdrevet gasell og som en flokk uten noen som samler dem, vil hver mann vende tilbake til sitt folk, og hver flykte til sitt eget land.
17Ve den verdiløse hyrde som forlater flokken! Sverdet skal komme over hans arm og hans høyre øye. Hans arm skal visne bort, og hans høyre øye skal bli helt mørkt.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
11For slik som beltet klamrer seg til en manns hofter, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til berømmelse, pris og prakt, men de ville ikke høre.
13Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
6Mine sauer har faret vill på alle fjell og på alle høye hauger, og over hele jordens overflate er mine sauer spredt, og det er ingen som spør eller søker.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
19For et folk som bor i Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer. Han vil visselig vise deg nåde ved lyden av ditt rop. Når han hører det, vil han svare deg.
5Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?
7Se, deres tapre menn roper ute på gatene; fredens sendebud gråter bittert.
5Men hvis dere ikke hører disse ordene, har jeg sverget ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt i ruiner.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
48Mine øyne renner med tårer over mitt folks datters ulykkelighet.
13Dette er det annet dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke mer ser på offergaven og ikke lar seg formilde.
11Hør meg derfor, og send de fanger dere har tatt fra deres brødre, tilbake; for nå er Herrens vrede over dere.
14Du skal ikke be for dette folket, bære verken bønn eller forbønn for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin ulykke.
12Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, til de hyrder som leder mitt folk: Dere har spredt min flokk og drevet dem bort, og dere har ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for deres onde handlinger, sier Herren.
9Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
17For fikentreet blomstrer ikke, og vinrankene bærer ingen frukt; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen føde; sauene er borte fra kveet, og det er ingen storfe i fjøsene.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
8Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
16Så du skal ikke be for dette folket, ikke løfte opp rop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.