Jeremia 14:18
Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.
Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverd; går jeg inn i byen, se, der er de som tærer bort av hungersnød. Både profet og prest streifer omkring i et land de ikke kjenner.
Går jeg ut på marken, se, de som er drept av sverdet; går jeg inn i byen, se, de som tærer bort av hungersnød. For både profet og prest flakker omkring i landet og vet ikke råd.
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverdet; kommer jeg inn i byen, se, der er de som pines av sult. For både profet og prest streifer omkring i landet uten å forstå noe.
Hvis jeg går ut i marken, ser jeg de drepte av sverd. Og hvis jeg går inn i byen, ser jeg sykdommer fra hungersnød. For både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke råd.
Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut i marken, ser jeg dem som er drept med sverd; og hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som sulter; ja, både profeten og presten går omkring i et land de ikke kjenner.
Om jeg går ut på markene, ser jeg de som er drept av sverd, og om jeg kommer inn i byen, ser jeg sykdommer på grunn av sult; for både profet og prest driver omkring i landet uten å ha innsikt.»
Om jeg går ut på marken, ser jeg dem som er drept av sverd, om jeg kommer inn i byen, er der de som er uthungret av sulten. Ja, både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke hva de skal gjøre.
Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut på marken, se – der er de som er drept med sverdet! Og hvis jeg trår inn i byen, se – der er de som lider under hungersnød! Både profeten og presten ferdes i et land de ikke kjenner.
Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.
If I go out into the field, I see those slain by the sword. If I enter the city, I see the agonies of famine. Even the prophet and the priest wander aimlessly in the land and have no understanding.
Om jeg går ut på marken, ser jeg de som er drept med sverd. Hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som er syke av sult. Selv profeter og prester har dratt rundt i landet uten å forstå noe.
Om jeg gaaer ud paa Marken, see, (da ere der) Ihjelslagne med Sværd, og om jeg kommer i Staden, see, (da ere der) Sygdomme af Hunger; thi baade Prophet og Præst løb omkring i Landet, og kjendte det ikke.
If I go forth into the field, then behold the slain with the sword! and if I enter into the city, then behold them that are sick with famine! yea, both the prophet and the priest go about into a land that they know not.
Hvis jeg går ut på marken, se de drepte med sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se dem som lider av hungersnød! Ja, både profeten og presten vanker rundt i et land de ikke kjenner.
If I go out to the field, then behold, those slain with the sword; and if I enter the city, then behold, those sick from famine! Yes, both prophet and priest roam about in a land they do not know.
If I go forth into the field, then behold the slain with the sword! and if I enter into the city, then behold them that are sick with famine! yea, both the prophet and the priest go about into a land that they know not.
Hvis jeg går ut i marken, se, de døde for sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten går omkring i landet, uten forståelse.
Går jeg ut på marken, ser jeg de som er drept av sverdet. Går jeg inn i byen, ser jeg dem som lider av hungersnød. For både profet og prest farer omkring i et land de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut på marken, se, de som er slaktet med sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se, de som er døende av hungersnød! For både profeten og presten går omkring i landet og har ingen kunnskap.
Om jeg går ut i åpne land, ser jeg dem som er drept av sverdet! Og om jeg går inn i byen, ser jeg dem som er syke av sult! For profeten og presten streifer rundt i landet og har ingen kunnskap.
For yff I go in to the felde, lo, it lieth all full off slayne men: Yff I come in to the cite, lo, they be all fameshed of honger. Yee their prophetes also and prestes shalbe led in to an vnknowne londe.
For if I go into the field, behold the slaine with the sworde: and if I enter into the citie, behold them that are sicke for hunger also: moreouer the Prophet also & the Priest go a wandring into a land that they know not.
For yf I go into the fielde, lo, it lyeth all full of slayne men: If I come into the citie, lo, they be all famished of hunger: yea their prophetes also and priestes shalbe led into an vnknowen lande.
If I go forth into the field, then behold the slain with the sword! and if I enter into the city, then behold them that are sick with famine! yea, both the prophet and the priest go about into a land that they know not.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, those who are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I have gone forth to the field, Then, lo, the pierced of the sword! And if I have entered the city, Then, lo, the diseased of famine! For both prophet and priest have gone up and down Unto a land that they knew not.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, they that are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, they that are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I go out into the open country, there are those put to death by the sword! and if I go into the town, there are those who are diseased from need of food! for the prophet and the priest go about in the land and have no knowledge.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, those who are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I go out into the countryside, I see those who have been killed in battle. If I go into the city, I see those who are sick because of starvation. For both prophet and priest– they go peddling in the land but they are not humbled.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop, og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke ha dem i nåde. Men med sverd, hunger og pest vil jeg gjøre ende på dem.
13Da sa jeg: Å, min Gud, se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke ha hunger; men jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
14Herren svarte meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, jeg har ikke befalt dem, jeg har ikke talt til dem. Løgnens syn og spådom, tomhet og deres egne hjerters bedrag er hva de profeterer for dere.
15Derfor sier Herren om de profetene som profeterer i mitt navn uten at jeg har sendt dem, mens de sier: Sverd og hunger skal ikke komme i dette landet – for sverdet og hungeren skal disse profetene bli tilintetgjort.
16Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungeren og sverdet. Ingen skal begrave dem, ikke deres koner, ikke deres sønner og døtre. Jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
15Ute er sverdet, og inne er pest og sult. Den som er på marken, skal dø ved sverdet, og den som er i byen, skal bli fortært av hungersnød og pest.
16De som har unnsluppet, vil flykte til fjellene som duer av dalene; hver og en jamrer over sin synd.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
2Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
25Gå ikke ut på markene, gå heller ikke på veiene, for fiendens sverd bringer redsel rundt omkring.
17Eller hvis jeg tok sverdet mot det landet og sa: La sverdet gå gjennom landet, og jeg utryddet mennesker og dyr derfra,
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
9For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.
2Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
2Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
11De leger sår hos mitt folk overfladisk og sier: 'Fred, fred', men det er ingen fred.
9Den som blir værende i denne byen, skal dø sverdet, hungersnøden og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sin sjel som krigsbytte.
20Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem; de unge mennene skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
14De har forsøkt å helbrede mitt folks skade lettferdig og sagt: «Fred, fred», når det ikke er fred.
17For fikentreet blomstrer ikke, og vinrankene bærer ingen frukt; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen føde; sauene er borte fra kveet, og det er ingen storfe i fjøsene.
9Da sa han til meg: 'Israels og Judas skyld er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av urettferdighet. For de sier: 'Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.'
11De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herrens orden? De som hånderte loven, kjente meg ikke. Hyrdene forgrep seg på meg, og profetene profeterte ved Ba'al og gikk etter det som ikke kunne gagne.
17Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
8De profeter som har vært før meg og før deg, siden eldgamle tider, har profetert mot mange land og store riker om krig og ulykke og pest.
16Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser syner om fred for den, men det er ingen fred, sier Herren Gud.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
14Så kom Herrens ord til meg, og lød slik:
14Som en bortdrevet gasell og som en flokk uten noen som samler dem, vil hver mann vende tilbake til sitt folk, og hver flykte til sitt eget land.
17Jeg vil bringe nød over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv og deres innvoller som møkk.
20Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
7Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender sverdet, hungersnøden og pest over dem. Jeg gjør dem som råtne fikener som ikke kan spises, så dårlige er de.
18Jeg vil forfølge dem med sverdet, hungersnøden og pest. Jeg vil gjøre dem til en gru for alle jordens kongeriker, til en forbannelse, en forskrekkelse, en hån og en skam blant alle de nasjonene som jeg har drevet dem bort til,
21For gjeterne har oppført seg tankeløst og søkt ikke Herren. Derfor har de ikke hatt fremgang, og hele deres hjord er spredt.
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du grundig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' når sverdet når deres liv.
9De som ble drept med sverd er lykkeligere enn de som dør av sult; de visner bort, gjennomboret, fordi de mangler markens grøde.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet å drepe dem der; jeg vil rette mine øyne mot dem til det onde, ikke til det gode.
17Alle menneskene som satte sitt sinn på å gå til Egypt for å bo der, skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten. Ingen skal overleve eller unnslippe den ulykken jeg lar komme over dem.
18For så sier Herren: Se, jeg slenger bort dem av landets innbyggere denne gangen og trenger dem slik at de skal finne.
19Så sa Herren til meg: Gå og stå ved folkeporten, hvor Judas konger kommer inn og ut, og ved alle Jerusalems porter.
17Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
8Jeg skal gjøre denne byen til en ruinhaug og til spott. Hver den som går forbi vil bli forferdet og hånfløyte over alle hennes sår.
12Den som er langt borte skal dø av pest; den som er nær skal falle for sverdet; og den som er igjen og er beleiret, skal dø av sult. Jeg vil la min vrede ramme dem.