Jeremia 14:21
Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forakt oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forkast oss ikke, for din navns skyld; ikke skjemme tronen for din herlighets skyld: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Men avvis oss ikke for ditt navns skyld, forakt ikke din herlighets trone, husk ikke din pakt med oss!
Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanhellig ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
For the sake of Your name, do not despise us; do not dishonor Your glorious throne. Remember Your covenant with us; do not break it.
Forlat oss ikke for ditt navns skyld, forkast ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke!
(Men) foragt (os) ikke for dit Navns Skyld, agt ikke ringe din Herligheds Throne, kom ihu, at du ikke gjør din Pagt til Intet med os!
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, skam ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Do not abhor us, for Your name's sake; do not disgrace the throne of Your glory; remember, do not break Your covenant with us.
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighetstrone. Husk og bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Bli ikke vendt bort fra oss i avsky, for ditt navns skyld; legg ikke skam på din herlighets trone: husk oss, la ikke din pakt med oss bli brutt.
Be not displeased (o LORDE) for thy names sake, forget not thy louynge kyndnes: Remembre ye trone of thyne honoure, breake not the couenaut, that thou hast made with vs.
Doe not abhorre vs: for thy Names sake cast not downe the throne of thy glory: remember and breake not thy couenant with vs.
Cast vs not of (O Lord) for thy names sake, forget not thy louyng kindnesse, ouerthrowe not the throne of thine honour, breake not the couenaunt that thou hast made with vs.
Do not abhor [us], for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
Do not despise, for Thy name's sake, Dishonour not the throne of Thine honour, Remember, break not Thy covenant with us.
Do not abhor `us', for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not be turned from us in disgust, because of your name; do not put shame on the seat of your glory: keep us in mind, let not your agreement with us be broken.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
For the honor of your name, do not treat Jerusalem with contempt. Do not treat with disdain the place where your glorious throne sits. Be mindful of your covenant with us. Do not break it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
17på grunn av den ondsinnedes stemme og den hevngjerriges ansikt.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært falske mot din pakt.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke heller gått av ditt spor.
20For du har knust oss der hvor sjakaler holder til, og dekket oss med dødens skygge.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handel for din navns skyld, for våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, holdt tilbake mindre enn vår synd fortjener og har gitt oss en rest som denne.
14Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er igjen som en rest denne dag. Se, vi står for deg i vår skyld, for vi kan ikke stå for ditt ansikt på grunn av dette."
22Er det noen av de tomme gudene til nasjonene som kan bringe regn? Eller lar himlene selv det regne? Er det ikke deg, Herre, vår Gud? Derfor håper vi på deg, for du har gjort alt dette.
8Husk ikke våre forfedres synder imot oss; la din barmhjertighet raskt komme oss i møte, for vi er blitt meget nedbøyd.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld! Fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
9Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.
8Husk det ordet du ga til Moses, din tjener: 'Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
21Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan komme tilbake, forny våre dager som i gamle dager.
22For om du helt har forkastet oss, du har vært svært vred på oss.
1Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
3Vis nåde mot oss, Herre, vis nåde, for vi er rikelig fylt med forakt.
18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du har styrket for deg.
9Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
13Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
16Herre, ifølge all din rettferdighet, la din vrede og din harme vende bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til spott blant alle de som er rundt oss.
17Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
21La ikke den undertrykte vende tilbake med skam. De fattige og trengende skal prise ditt navn.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forstøt oss ikke for alltid.
1Til korlederen, etter melodien 'Sjalmeches Lilje', en Miktam av David, for å undervise.
7Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
8Herre, vi står med skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stahet, deres ondskap eller deres synd.
22Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
18Husk dette, fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.
1Ikke for vår skyld, Herre, ikke for vår skyld, men for ditt navns skyld gi ære, for din godhet og din sannhets skyld.
17Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
7Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
9I Gud roser vi oss hele dagen, og i ditt navn vil vi takke for alltid. Sela.
42Vi har syndet og vært trassige, og du har ikke tilgitt.
14Dette ble gjort for at riket skulle være lavt og ikke heve seg, så det kunne holde sin pakt og bestå.
45Du har gjort oss til utskudd og skarn blant folkene.
25La oss ligge ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom av til denne dag. Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
7Husk ikke min ungdoms synder eller mine overtredelser. Minnes meg i din miskunn, for din godhets skyld, Herre.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ved deg vil vi minnes ditt navn.