Jeremia 15:1
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto frem for meg, ville jeg ikke vise nåde til dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto frem for meg, ville jeg ikke vise nåde til dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
Og HERREN sa til meg: 'Selv om Moses og Samuel står foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, så de kan forlate det jeg har gitt dem.'
Da sa Herren til meg: Om selv Moses og Samuel sto foran meg, ville ikke mitt sinn være mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem dra av sted.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, kunne jeg ikke rette mitt sinn mot dette folket; send dem bort fra mitt syn, og la dem dra.
Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville jeg likevel ikke ha vilje til dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, og la dem gå ut.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod framfor meg, ville ikke min sjel vende seg mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå bort.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg likevel ikke ha nåde for dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt og la dem dra av sted.
Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto foran meg, kunne jeg ikke rette mine tanker mot dette folket; kast dem ut av mitt åsyn, og la dem gå bort.»
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg likevel ikke ha nåde for dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt og la dem dra av sted.
Then the LORD said to me: 'Even if Moses and Samuel were to stand before Me, My heart would not go out to these people. Send them away from My presence and let them go.'
Og Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto framfor meg, ville min sjel ikke være med dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem dra.
Og Herren sagde til mig: Dersom Mose og Samuel (end) stode for mit Ansigt, haver jeg dog ingen Villie til dette Folk; udlad (dem) fra mit Ansigt, og lad dem gaae ud.
Then said the LORD unto me, Though Moses and Samuel stood before me, yet my mind could not be toward this people: cast them out of my sight, and let them go forth.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville min sjel likevel ikke vente mot dette folket. Kast dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra ut.
Then the LORD said to me, Though Moses and Samuel stood before me, yet my mind could not be toward this people: cast them out of my sight, and let them go forth.
Then said the LORD unto me, Though Moses and Samuel stood before me, yet my mind could not be toward this people: cast them out of my sight, and let them go forth.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke vende mitt ansikt mot dette folket. Kast dem bort fra mitt syn, og la dem gå.
Og Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel skulle stå foran meg, vil jeg ikke ha med dette folket å gjøre. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem dra.
Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha vært vennlig innstilt mot dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
Så sa Herren til meg, om selv Moses og Samuel kom til meg, ville jeg ikke ville ha dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem gå.
Then spake the LORDE vnto me, ad sayde: Though Moses and Samuel stode before me, yet haue I no herte to this people. Dryue them awaye, that they maye go out of my sight.
Then sayde the Lord vnto me, Though Moses and Samuel stoode before mee, yet mine affection coulde not be toward this people: cast them out of my sight, and let them depart.
Thus spake the Lorde vnto me, Though Moyses and Samuel stoode before me, yet haue I no heart to this people: driue them away, that they may go out of my sight.
¶ Then said the LORD unto me, Though Moses and Samuel stood before me, [yet] my mind [could] not [be] toward this people: cast [them] out of my sight, and let them go forth.
Then said Yahweh to me, Though Moses and Samuel stood before me, yet my mind would not be toward this people: cast them out of my sight, and let them go forth.
And Jehovah saith unto me: Though Moses and Samuel should stand before Me, My soul is not toward this people, Send from before My face, and they go out.
Then said Jehovah unto me, Though Moses and Samuel stood before me, yet my mind would not be toward this people: cast them out of my sight, and let them go forth.
Then said Jehovah unto me, Though Moses and Samuel stood before me, yet my mind would not be toward this people: cast them out of my sight, and let them go forth.
Then the Lord said to me, Even if Moses and Samuel came before me, I would have no desire for this people: send them away from before me, and let them go.
Then Yahweh said to me, Though Moses and Samuel stood before me, yet my mind would not be toward this people: cast them out of my sight, and let them go forth.
Then the LORD said to me,“Even if Moses and Samuel stood before me pleading for these people, I would not feel pity for them! Get them away from me! Tell them to go away!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets vel.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop, og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke ha dem i nåde. Men med sverd, hunger og pest vil jeg gjøre ende på dem.
6Men Samuel syntes det var ondt da de sa: "Gi oss en konge til å dømme oss." Samuel bad til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."
8Som de har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, idet de har forlatt meg og tjent andre guder, slik gjør de også mot deg.
6Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
16Så du skal ikke be for dette folket, ikke løfte opp rop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ord som Herren har latt meg se:
13De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet å drepe dem der; jeg vil rette mine øyne mot dem til det onde, ikke til det gode.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
11For slik sa Herren til meg med sterk hånd og advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
26Samuel svarte Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
1Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
13Så sa Herren til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
14La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil lage deg til et større og mektigere folk enn de er.'
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
24Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne.
15Hvis dere vender dere bort fra Herren, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i undergang.»
10og de gjør det som er ondt i mine øyne ved ikke å høre på min røst, da vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre mot dem.
15'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
27Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg har fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen Jerusalem, som jeg har utvalgt, og det huset som jeg sa skulle bære mitt navn.»
1Herren talte til Moses og sa:
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset jeg har helliget for mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt, og Israel skal bli et ordspråk og en hån blant alle folkene.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.»
9Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.
15Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
16HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
17Men hvis de ikke vil høre, skal jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn, så jeg kan bortvise dere og dere tilintetgjøres, både dere og de profetene som profeterer for dere.
4Og si til dem: Så sier Herren: Om dere ikke hører på meg, slik at dere følger min lov som jeg har gitt dere,
1Herrens ord kom til meg, og sa:
14Herren svarte meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, jeg har ikke befalt dem, jeg har ikke talt til dem. Løgnens syn og spådom, tomhet og deres egne hjerters bedrag er hva de profeterer for dere.
15Jeg har sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og om igjen, for å si: Vend om, alle mann, fra deres onde vei, og gjør deres gjerninger gode. Gå ikke etter andre guder og tjen dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller lyttet.
10Herren talte til Moses og sa:
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
2Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
15Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.
1Og Herren talte til Moses og sa:
16Herren sa til Moses: 'Se, du vil snart hvile hos dine fedre. Så vil dette folket reise seg og følge fremmede guder i det landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem.
17Da skal min vrede flamme opp mot dem på den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir prisgitt andres makt, og mange onde ting og trengsler vil ramme dem. Da vil de si: Er det ikke fordi vår Gud ikke er iblant oss at disse tingene har skjedd oss?
9Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
20så vil jeg rykke dere opp fra mitt land som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordtak og et hån for alle folk.
19fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene gang etter gang. Men dere lyttet ikke, sier Herren.