Jeremia 2:13
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann. De har hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har begått to onde handlinger; de har forlatt meg, kilden til levende vann, og gravd ut seg brønner, knuste brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, livets kilde, og de har hugget ut brøtne tanker som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living water, and they have dug their own cisterns—broken cisterns that cannot hold water.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
Thi mit Folk gjorde tvende onde Ting: De forlode mig, den levende Vandkilde, at hugge sig Brønde, (ja) sønderbrudte Brønde, som ikke kunde holde Vand.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hogget ut for seg brønner, knuste brønner som ikke holder vann.
For my people have committed two evils; they have forsaken me, the fountain of living waters, and carved themselves cisterns, broken cisterns that can hold no water.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For mitt folk har begått to onde: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget ut brønner for seg selv, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har laget seg vannkar, hugget ut av berg, sprukne vannkar som ikke kan holde vann.
For my people hath done two euels. They haue forsake me the well of the water of life, and digged them pittes, yee vile and broken pittes, that holde no water.
For my people haue committed two euils: they haue forsaken mee the fountaine of liuing waters, to digge them pittes, euen broken pittes, that can holde no water.
For my people hath done two euils: they haue forsaken me the well of the water of lyfe, and digged them pittes, yea vile and broken pittes that can holde no water.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, [and] hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For two evils hath My people done, Me they have forsaken, a fountain of living waters, To hew out for themselves wells -- broken wells, That contain not the waters.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have done two evils; they have given up me, the fountain of living waters, and have made for themselves water-holes, cut out from the rock, broken water-holes, of no use for storing water.
"For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and cut them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
“Do so because my people have committed a double wrong: they have rejected me, the fountain of life-giving water, and they have dug cisterns for themselves, cracked cisterns which cannot even hold water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Har et folk byttet ut sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot noe som ikke kan gagne.
12Himmel, bli forundret over dette, skjelv av redsel, bli helt ødelagt, sier Herren.
13Håpet for Israel, Herre: Alle som forlater deg, skal bli til skamme, de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
14Er Israel en tjener, eller en slave født i huset? Hvorfor har han da blitt til rov?
13Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
7Som en brønn holder sitt vann ferskt, slik holder hun sin ondskap fersk. Vold og ødeleggelse høres i henne, sykdom og slag er stadig foran meg.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
3De rike sendte sine unge til vannet. De kom til vannreservene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme krukker. De ble til skamme, ydmyket og dekket hodene sine.
8To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
14Vil snøen fra Libanons fjell forlate klippen av den åpne mark, eller vil fremmede, kalde rennende vann tørkes opp?
15For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
10De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
18Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre for å drikke av Nilens vann? Eller hva har du med veien til Assyria å gjøre for å drikke av elvens vann?
19Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og rev av dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. Likevel lå du som en skjøge på hver høy bakke og under hvert løvgrønt tre.
15Drikk vann fra din egen sisterne og vell om vann fra din egen brønn.
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
22For mitt folk er dårer, de kjenner meg ikke. De er tåpelige barn, og de har ingen innsikt. De er kloke til å gjøre det onde, men å gjøre godt forstår de ikke.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte tomhet og selv ble tomme?
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise dets frukt og dens gode ting. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
20Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
21På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg. Jeg ville forløse dem, men de har talt løgner mot meg.
25Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
11Dere laget en reservoar mellom murene for vannet i den gamle dammen, men dere så ikke mot dens skaper og vendte dere ikke til dens formgiver fra gammel tid.
6Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
4Ve deg, syndige folk, et folk tungt med misgjerning, ondskapens avkom, sønner som handler ondt! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, og vendt seg bort.
11For både Israels og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
10Derfor vender folket seg til dem, og de svelger store skvetter.
2De vender tungen sin som en løgnaktig bue, og de er ikke trofaste i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram, for de kjenner ikke meg, sier Herren.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede farvann. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle Egypts elver.'
14Hvorfor sitter vi her? Saml dere, og la oss gå til de befestede byene og gå til grunne der. For Herren, vår Gud, har bestemt vår undergang og gitt oss giftdrikke, fordi vi syndet mot Herren.
13De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
38Tørke over hennes vann, så det tørker inn! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de har blitt gale etter avgudene.
15Jeg vil spre dem blant folkeslag de ikke har kjennskap til, og jeg vil sende sverdet etter dem inntil jeg har utslettet dem.
5Ellers skal jeg kle av henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født. Jeg skal gjøre henne til en ørken, gjøre henne som et tørt land og la henne dø av tørst.
15Selv om han blomstrer blant sine brødre, skal en østlig vind komme, Herrens vind fra ørkenen. Hans kilder skal tørke ut, hans brønner skal bli uttørket. Den skal røve all deres dyrebare skatter.
48Mine øyne renner med tårer over mitt folks datters ulykkelighet.
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
2Ødeleggeren har kommet opp mot ditt ansikt. Vakt posten, styrk din festning, se veien, spenn dine krefter, styrk deg meget.
25Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’
10Judas fyrster har blitt som de som flytter grensesteiner; over dem vil jeg utøse min vrede som vann.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
9Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile. På grunn av deres urenhet forårsaker ødeleggelse, ja, alvorlig ødeleggelse.
23Men dette folket har et trassig og opprørsk hjerte; de har vendt seg bort og gått sin vei.
6Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg ga dem alt de trengte, men de drev hor og flokket seg i skjøgens hus.
30For dere skal bli som en terpentintre med visne blader, og som en have uten vann.