Jeremia 20:8
For hver gang jeg taler, roper jeg ut, «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For hver gang jeg taler, roper jeg ut, «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag.
For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt meg til spott og hån hele dagen.
For hver gang jeg taler, må jeg rope og klage over vold og ødeleggelse. For Herrens ord har vært en byrde for meg, og til skam hele tiden.
For siden jeg talte, har jeg ropt ut, jeg har ropt om vold og ødeleggelse. Fordi Herrens ord har vært til skam for meg og til spott, hele dagen.
For siden jeg talte, har jeg ropt, jeg ropte vold og plyndring; fordi Herrens ord er blitt til forakt og spott for meg daglig.
For når jeg snakker, må jeg rope ut om vold og ødeleggelse; for Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For hver gang jeg taler, må jeg rope, må jeg rope ut vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.
For siden jeg talte, ropte jeg ut; jeg utbrøt om vold og plyndring, for Herrens ord ble et vanæringsmerke for meg og en daglig hån.
For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.
Whenever I speak, I cry out, proclaiming violence and destruction. So the word of the LORD has brought me insult and reproach all day long.
Hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg dagen lang.
Thi naar jeg taler, maa jeg skrige (og) raabe om Vold og Ødelæggelse; thi Herrens Ord er blevet mig til Forhaanelse og Haanhed den ganske Dag.
For since I spake, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach unto me, and a derision, daily.
For siden jeg talte, har jeg ropt, jeg har ropt vold og ødeleggelse; fordi Herrens ord har blitt en vanære for meg, og til daglig hån.
For since I spoke, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach to me, and a derision, daily.
For since I spake, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach unto me, and a derision, daily.
For så ofte jeg taler, må jeg rope; jeg roper om vold og ødeleggelse! Fordi Herrens ord har blitt til en spott for meg, og til hån hele dagen.
Fra den tid jeg begynte å tale, roper jeg om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For når jeg snakker, roper jeg ut; jeg roper, Vold og ødeleggelse! fordi Herrens ord har blitt til spott for meg og til latter hele dagen.
For hver gang jeg taler, er det et rop om hjelp; jeg roper med høy røst om vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til skam for meg og en årsak til latter hele dagen.
because I haue now preached longe agaynst malicious Tyranny, and shewed them off destruccion. For ye which cause they cast the worde off the LORDE in my teth, and take me euer to the worst.
For since I spake, I cryed out of wrong, and proclaimed desolation: therefore the word of the Lorde was made a reproche vnto me, and in derision daily.
For since I began to preache, I cryed out against violencie, and exclamed against oppression: for the whiche cause they cast the worde of the Lorde in my teeth, to my reproche continually.
For since I spake, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach unto me, and a derision, daily.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Yahweh is made a reproach to me, and a derision, all the day.
Because from the time I speak I cry out, `Violence and destruction,' I cry, For the word of Jehovah hath been to me For reproach and for derision all the day.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Jehovah is made a reproach unto me, and a derision, all the day.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Jehovah is made a reproach unto me, and a derision, all the day.
For every word I say is a cry for help; I say with a loud voice, Violent behaviour and wasting: because the word of the Lord is made a shame to me and a cause of laughing all the day.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Yahweh is made a reproach to me, and a derision, all the day.
For whenever I prophesy, I must cry out,“Violence and destruction are coming!” This message from the LORD has made me an object of continual insults and derision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Herre, du overtalte meg, og jeg lot meg overtale; du var sterkere enn jeg, og du vant. Jeg er blitt til latter dagen lang, alle håner meg.
9Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham, heller ikke tale i hans navn,» blir det i mitt hjerte som en ild brennende, innestengt i mine bein, og jeg blir trett av å holde det inne, og jeg kan ikke.
10For jeg har hørt mange hviske, «Frykt fra alle kanter! Forkynn, så vi kan forkynne mot ham.» Alle som er i fred med meg, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han blir forført, så vi kan overvinne ham og hevne oss på ham.»
11Men Herren er med meg som en mektig helt, derfor skal mine forfølgere snuble og ikke overvinne, og de skal bli meget skamfulle og ikke ha fremgang, en evig vanære som ikke skal glemmes.
14Jeg har blitt til latter blant alle mine folk, deres hånsang hele dagen.
12Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
13Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
8Jeg er blitt som en ensom spurv på taket.
19Ve meg for mitt sammenbrudd! Min skade er uhelbredelig. Jeg sa: Dette er virkelig min lidelse, og jeg må bære den.
5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt bort uten grunn, og de som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn vanhelliget.
19Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakt, og jeg visste ikke at de planla onde tanker mot meg, sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land så hans navn ikke mer huskes.
20Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
15Du gjør oss til et ordtak blant folkene, til hoderykk i folkeslag.
16Hele dagen er min vanære foran meg, og skam dekker mitt ansikt
3Hør på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og beklager meg.
6Han har satt meg som et ordspråk blant folkene, og som spytt foran deres ansikter vil jeg være.
16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord ble for meg til glede og hjertets fryd, for ditt navn er nevnt over meg, Herre Gud hærskarenes Gud.
17Jeg satt ikke i latterens krets og jublet, men alene satt jeg for din hånd; for du har fylt meg med vrede.
18Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
5I Gud vil jeg prise hans ord; i Gud stoler jeg, jeg frykter ikke. Hva kan kjødelige gjøre meg?
10De har åpnet sin munn mot meg, og med forakt har de slått meg på kinnene; de samler seg mot meg.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
2Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg klager til deg over vold, og du frelser ikke!
3Hvorfor lar du meg se urett, og hvor lenge skal jeg se på ulykker? Foran meg er herjing og vold; det oppstår trette og misnøye.
8Og Herrens ord kom til meg om morgenen og sa:
8Så kom Herrens ord til meg:
10Jeg vil si til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende, under fienders undertrykkelse?'
20Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
21De har hørt at jeg sukker; ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt mitt vonde, og de fryder seg at du har gjort det. Rett den dagen du har kunngjort, og la dem bli som meg.
14Jeg har holdt fred i lang tid, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en kvinne i fødselsveer, jeg skal gispe og stønne.
7Se, jeg roper: 'Urett!' men får ingen svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
3Dette er tiende gang dere håner meg; dere skammer dere ikke for å behandle meg dårlig?
11Mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine bein blir trette.
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer mot deg. Jeg skal dra mitt sverd ut av sliren og utrydde både de rettferdige og de onde blant deg.
16For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
20Ødeleggelse på ødeleggelse er meldt, for hele landet er ødelagt. Mine telt er plutselig ødelagt, mine teltduker på et øyeblikk.
14For hele dagen blir jeg rammet, hver morgen er jeg refset.
20Du kjenner min vanære, min skam og mine ydmykelser; alle mine motstandere står foran deg.
7Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk, foraktet av menneskene.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
11Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
8Men jeg er fylt med Herrens kraft, rettferdighet og styrke for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
12Jeg var i fred, men han har brutt meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg; han satte meg opp som et mål for seg selv.
10Hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord har blitt til dem en skam, de vil ikke ha det.
13Dere har brukt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva har vi sagt mot deg?»
8For Jerusalem har falt, og Juda har stupt, fordi deres ord og gjerninger er imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
21For skaden av mitt folks datter er jeg knust, jeg sørger, angst har grepet meg.