Jeremia 22:20
Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp på Libanon og klag; løft din røst i Basan, og rop fra fjellpassene! For alle dine elskere er tilintetgjort.
Gå opp på Libanon og rop, hev stemmen i Basan, rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp på Libanon og rop, løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp på Libanon og rop, heve din stemme på Basan, rop fra Abarim, for alle dine elskere er knust.
Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
Gå opp til Libanon og rop; løft opp din røst i Basan og rop fra alle passasjene – for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
Go up to Lebanon and cry out; raise your voice in Bashan; cry out from Abarim, for all your allies are crushed.
Stig opp på Libanon og rop, reis din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære er knust.
Gak op paa Libanon og raab, og udgiv din Røst i Basan og raab fra Abarim; thi alle dine Elskere ere forstyrrede.
Go up to Lebanon, and cry; and lift up thy voice in Bashan, and cry from the passages: for all thy lovers are destroyed.
Gå opp til Libanon og rop, løft opp din stemme i Basan, rop fra passasjene, for alle dine elskere er ødelagt.
Go up to Lebanon, and cry; and lift up your voice in Bashan, and cry from the passages: for all your lovers are destroyed.
Go up to Lebanon, and cry; and lift up thy voice in Bashan, and cry from the passages: for all thy lovers are destroyed.
Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
Gå opp til Libanon og rop; og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære blir ødelagt.
Gå opp til Libanon og rop; la din stemme være høy i Basan, rop fra Abarim; for alle dine elskere har blitt ødelagt.
Clymme vp the hill off Libanus (o thou doughter Sion) lift vp thy voyce vpon Basan, crie from all partes: for all thy louers are destroyed.
Goe vp to Lebanon, and cry: showte in Bashan and crye by the passages: for all thy louers are destroyed.
Climbe vp the hyll of Libanus O thou daughter Sion lyft vp thy voyce vppon Basan, crye from all partes: for all thy louers are destroyed.
¶ Go up to Lebanon, and cry; and lift up thy voice in Bashan, and cry from the passages: for all thy lovers are destroyed.
Go up to Lebanon, and cry; and lift up your voice in Bashan, and cry from Abarim; for all your lovers are destroyed.
Go up to Lebanon, and cry, And in Bashan give forth thy voice, And cry from Abarim, For destroyed have been all loving thee.
Go up to Lebanon, and cry; and lift up thy voice in Bashan, and cry from Abarim; for all thy lovers are destroyed.
Go up to Lebanon, and cry; and lift up thy voice in Bashan, and cry from Abarim; for all thy lovers are destroyed.
Go up to Lebanon and give a cry; let your voice be loud in Bashan, crying out from Abarim; for all your lovers have come to destruction
Go up to Lebanon, and cry; and lift up your voice in Bashan, and cry from Abarim; for all your lovers are destroyed.
Warning to Jerusalem People of Jerusalem, go up to Lebanon and cry out in mourning. Go to the land of Bashan and cry out loudly. Cry out in mourning from the mountains of Moab. For your allies have all been defeated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
22Alle dine hyrder skal drives bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap; da skal du bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange.
15Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
16Derfor skal alle som fortærer deg bli fortært, og alle dine fiender skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal selv bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
1Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Klag, dere sypresser, for sederen er falt, de mektige er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den ugjennomtrengelige skogen er felt.
3Hør gjeters rop, for deres herlighet er ødelagt. Hør de unge løvers brøl, for Jordans stolthet er lagt i ruiner.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
9Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og visner bort, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel ryster seg.
22Derfor, Oholiba, sier Herren Gud: Se, jeg vil reise opp dine elskere mot deg, de som du har vendt deg bort fra i avsky, og jeg vil føre dem mot deg fra alle kanter.
5For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
8For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
30De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
19Han skal få en esels begravelse, bli dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
37derfor, se, jeg skal samle alle dine elskere som du hadde glede av, og alle som du elsket, sammen med alle som du hatet. Jeg vil samle dem rundt deg fra alle kanter og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din skam.
5Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
19Jeg ropte til mine elskede; de har sveket meg. Mine prester og mine eldste visner i byen, mens de leter etter mat for å gjenopprette sitt liv.
12Nå vil jeg avdekke hennes skam for hennes elskeres øyne, og ingen skal kunne redde henne fra min hånd.
34Hyl, dere hyrder, og rop, velt dere i støvet, dere flokkens ledere! For deres dager er kommet til slakting, og dere skal spres, og dere faller som en kostbar gjenstand.
25Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
3Gå i sorg, Hesjbon, for Aj er ødelagt. Rop, dere døtre i Rabba! Ta på dere sekk og klag! Løp fram og tilbake blant murene, for deres konge går i fangenskap, hans prester og fyrster sammen.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
1Utsagn om synets dal: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
34Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
15Hva har min kjære i mitt hus å gjøre, når hun har gjort skadene mange? Kan offerkjøtt fjerne din ondskap og bringe glede når du gjør ondskapsfulle planer?
8For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.
9Derfor vil jeg gråte over Sebmas vinstokker med gråt fra Jazer, jeg vil fukte deg med mine tårer, Heshbon og Eleale, for glede over dine sommerfrukter og innhøstningen din har forsvunnet.
32I deres klagesang vil de heve sine stemmer om deg og si: 'Hvem er som Tyrus, fullendt i havet?'
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
20Løft øynene opp og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, de praktfulle flokkene dine?
3Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
2De har gått opp til tempelet og Dibon, til de høye stedene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. På alle deres hoder er det skallethet, hver skjegg er klippet.
12Den strakte sine greiner til havet, og sine skudd til elven.
8Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er for meg som Gilead, som toppen av Libanon. Men dersom jeg ikke gjør deg til en ødemark, til byer uten innbyggere,
7vil jeg hellige over deg ødeleggere, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
18Han skal rulle deg sammen til en kule og kaste deg bort i et bredt land. Der skal du dø, og der skal dine strålende vogner bli til skam for din herres hus.
18Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.
14Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
17Sørg over henne, alle hennes naboer, og alle som kjenner henne ved navn. Si: 'Hvordan er maktens stav og herlighetens septer brutt?'
36Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
20Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.