Jeremia 22:23
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!
O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
Du som bor på Libanon, som bygger rede i sedrene, hvordan skal du be om nåde når smerte kommer over deg, som for en fødende kvinne?
Du som bor på Libanon, som bygger reir blant sedrene; hvordan skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødselsveer?
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
You who live in Lebanon, nestled among the cedars, how you will groan when pains come upon you, anguish like that of a woman in labor!
Du som bor på Libanon, som bygger ditt rede i sedertrær, hvor ynkelig vil du ikke sukke når smertene kommer over deg, veer som hos en fødende kvinne!
Du, som boer paa Libanon, som gjør Rede i Cedrene, hvor skal du bede om Naade, naar Smerte kommer paa dig, Pine som hendes, der føder!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
O inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how gracious shall you be when pangs come upon you, the pain as of a woman in labor!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon og bygger ditt rede blant sedertrær, hvor hyggelig var du når smerter kommer over deg, smerter som hos en fødende kvinne.
Du som bor i Libanon, som bygger rede blant sedertre, hvor skal du bli å beklage deg når smerter kommer over deg, som smerten ved en kvinne i fødsel!
Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
thou that dwellest vpon Libanus, ad makest thy nest in the Cedre trees. O how greate shal yi mournynge be, when thy sorowes come vpon the, as a woman trauelinge with childe?
Thou that dwellest in Lebanon, and makest thy nest in the cedars, howe beautiful shalt thou be when sorowes come vpon thee, as the sorowe of a woman in trauaile?
Thou that dwellest vpon Libanus, and makest thy nest in the Cedar trees, O howe litle shalt thou be regarded when thy sorowe and panges come vppon thee, as vpon a woman trauayling with chylde?
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how greatly to be pitied shall you be when pangs come on you, the pain as of a woman in travail!
O dweller in Lebanon, making a nest among cedars, How gracious hast thou been when pangs come to thee, Pain -- as of a travailing woman.
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O you who are living in Lebanon, making your living-place in the cedars, how greatly to be pitied will you be when pains come on you, as on a woman in childbirth!
Inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how greatly to be pitied you will be when pangs come on you, the pain as of a woman in travail!
You may feel as secure as a bird nesting in the cedars of Lebanon. But oh how you will groan when the pains of judgment come on you. They will be like those of a woman giving birth to a baby.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
20Løft øynene opp og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, de praktfulle flokkene dine?
21Hva vil du si når han setter lederne han har utpekt over deg? Vil ikke smerten gripe deg som en fødende kvinne?
22Når du sier i hjertet ditt: Hvorfor har dette hendt meg? På grunn av dine mange synder er skjørtene dine avslørt og hælene dine tråkket på.
22Alle dine hyrder skal drives bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap; da skal du bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.
24Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.
17Som en gravid kvinne i fødselssmerter, som roper i smertenes høyde, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
18Vi er blitt gravide, vi har hatt smerter, vi fødte, som det var luft. Vi skaffet ikke frelse på jorden, og innbyggerne i verden ble ikke født.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
3Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
43Babels konge har hørt rapporten om dem, og hans hender har sunket. Angsten har grepet ham, smerte som hos en fødende kvinne.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er for meg som Gilead, som toppen av Libanon. Men dersom jeg ikke gjør deg til en ødemark, til byer uten innbyggere,
7vil jeg hellige over deg ødeleggere, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
6Spør nå og se om en mann føder barn. Hvorfor ser jeg at hver mann holder hendene sine på hoftene som en fødende kvinne, og alle ansikter har blitt bleke?
7Å, for stor er denne dagen, ingen annen er som den, det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
26Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
15Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
1Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Klag, dere sypresser, for sederen er falt, de mektige er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den ugjennomtrengelige skogen er felt.
24Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
13Fødselsveene kommer for ham, men han er en uforstandig sønn, for når tidens fylde er der, står han ikke frem ved utgangen av morslivet.
16Din fryktelige stilling har bedratt deg, ditt hjertes stolthet, du som bor i klippekløftene og holder til på høydene. Om du setter ditt rede høyt som en ørn, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
11Skjelv, dere bekymringsløse! Bli skremt, dere trygge kvinner! Ta av dere klærne og ta på dere saffer rundt midjen.
12Bank på brystene for de elskede markene, for den fruktbare vinstokken.
22Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus skal bli ført ut til Babylons konges fyrster. De skal si: "Dine venner har narret og beseiret deg. Dine føtter sank i myren, men de trakk seg unna."
8De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende.
24Damaskus har blitt svak, hun vender seg til å flykte. Skjelving har grepet henne, smerte og fødselsveer som hos en fødende kvinne.
20Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
20Døden har steget opp gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utslette barn utenfor og unge menn fra gatene.
17Se, Herren skal kaste deg med stort kast, du sterke mann. Han skal gripe deg kraftig.
23Men ve dem som er med barn eller som gir bryst i de dager, for det skal være stor nød på jorden og vrede mot dette folket.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?
20Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
22Se, som en ørn flyr opp og brer vingene over Bosra. På den dagen skal Edoms helters hjerter bli som en kvinnes hjerte i fødsel.
10Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
12Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
57Hun vil også nekte dem etterbyrden som kommer ut mellom hennes føtter, og barna hun føder. For i sin desperasjon på grunn av mangel på alt under beleiringen og nøden som dine fiender påfører deg ved byene dine, vil hun spise dem i hemmelighet.
5Når nyheten når Egypt, vil de vri seg i smerte over Tyres rykte.
15Dette er den gledesfylte byen som sitter trygt og sier i sitt hjerte: Jeg er det, og uten like. Å, hvordan er den blitt til en ødemark, hvilested for dyr! Enhver som går forbi henne skal plystre og vifte med hånden.
5Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?
8Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
16De som har unnsluppet, vil flykte til fjellene som duer av dalene; hver og en jamrer over sin synd.
32I deres klagesang vil de heve sine stemmer om deg og si: 'Hvem er som Tyrus, fullendt i havet?'
26Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
17De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
1Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.