Jeremia 23:8
men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels etterkommere opp fra landet i nord og fra alle landene der han hadde drevet dem bort.' Og de skal bo i sitt eget land.
men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels etterkommere opp fra landet i nord og fra alle landene der han hadde drevet dem bort.' Og de skal bo i sitt eget land.
men: Så sant Herren lever, han som førte og ledet Israels hus’ ætt ut av landet i nord og ut av alle landene hvor jeg hadde drevet dem. Og de skal bo i sitt eget land.
Men: Så sant Herren lever, han som førte fram og som brakte etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene hvor jeg hadde drevet dem bort. De skal bo i sitt eget land.
Nei, de skal si: «Så sant Herren lever, han som førte opp og førte etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem.» Da skal de bo i sitt eget land.
Men: Som Herren har sagt, han som førte opp og hentet etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene hvor jeg hadde drevet dem. Da skal de bo i sitt eget land.
men: 'Så sant Herren lever, han som førte og ledet etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene som jeg hadde drevet dem til.' Og de skal bo i sitt eget land.
Men: 'Herren lever, han som førte arven av Israels hus opp fra nordlandene og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem'; og de skal bo i sitt eget land.
men: 'Så sant Herren lever, som førte og brakte Israels etterkommere tilbake fra nordlandet og alle landene hvor jeg hadde spredt dem!' Og de skal bo i sitt eget land.
Men: Så sant Herren lever, som førte og ledet Israels hus' ætt fra nordens land og fra alle de landene jeg hadde drevet dem til, og de skal bo på sitt eget land.
men: Herren lever, han som førte og ledet etterkommerne av Israels hus ut fra landet i nord og fra alle landene jeg hadde drevet dem til; de skal bo i sitt eget land.
Men de skal si: 'HERREN lever, den som førte opp og ledet Israels etterkommere ut av nordlandet og fra alle de landene jeg drev dem bort til, og de skal bo i sitt eget land.'
men: Herren lever, han som førte og ledet etterkommerne av Israels hus ut fra landet i nord og fra alle landene jeg hadde drevet dem til; de skal bo i sitt eget land.
Instead, they will say, ‘As the LORD lives, who brought and led the descendants of the house of Israel out of the land of the north and from all the lands where He had banished them.’ Then they will dwell in their own land.
men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels ætt og brakte dem tilbake fra landet i nord og fra alle landene hvor han hadde drevet dem bort.' Da skal de bo i sitt eget land.
men: (Saa vist som) Herren lever, som opførte, og som lod Israels Huses Sæd komme (tilbage) af Nordenland og af alle Lande, hvorhen jeg havde fordrevet dem! og de skulle boe i deres Land.
But, The LORD liveth, which brought up and which led the seed of the house of Israel out of the north country, and from all countries whither I had driven them; and they shall dwell in their own land.
men: Herren lever, han som førte og ledet Israels ætt ut av nordlandet og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem; og de skal bo i sitt eget land.
But, 'The LORD lives, who brought up and led the descendants of the house of Israel out of the north country, and from all countries where I had driven them.' And they shall dwell in their own land.
But, The LORD liveth, which brought up and which led the seed of the house of Israel out of the north country, and from all countries whither I had driven them; and they shall dwell in their own land.
men: Så sant Herren lever, han som førte og ledet avkommet til Israels hus ut av landet i nord, og fra alle landene hvor jeg hadde drevet dem. De skal bo i sitt eget land.
Men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels hus etterkommere ut av landet i nord, og fra alle landene hvor jeg hadde spredt dem, og de har bosatt seg i sitt eget land.'
men: Så sant Herren lever, han som førte og ledet etterkommerne av Israels hus ut av landet i nord og fra alle land hvor jeg hadde drevet dem. Og de skal bo i sitt eget land.
Men ved den levende Herren, som førte Israels ætt og fikk dem til å komme ut av nordlandet og fra alle landene hvor jeg hadde sendt dem; og de skal bo i sitt eget land.
But the LORDE lyueth, which brought forth, ad led the sede of the house off Israel, out off the north londe, and from all countrees where I had scatred them, and they shal dwell in their owne londe agayne.
But the Lord liueth, which brought vp & led the seede of the house of Israel out of the North countrey and from all countryes where I had scattered them, and they shall dwell in their owne lande.
But the Lorde liueth which brought foorth and led the seede of the house of Israel out of the north lande, and from all countreys where I had scattred them: and they shal dwel in their owne lande agayne.
But, The LORD liveth, which brought up and which led the seed of the house of Israel out of the north country, and from all countries whither I had driven them; and they shall dwell in their own land.
but, As Yahweh lives, who brought up and who led the seed of the house of Israel out of the north country, and from all the countries where I had driven them. They shall dwell in their own land.
But -- Jehovah liveth, who brought up, And who brought in, the seed of the house of Israel, From the land of the north, And from all the lands whither I drove them, And they have dwelt on their own ground!
but, As Jehovah liveth, who brought up and who led the seed of the house of Israel out of the north country, and from all the countries whither I had driven them. And they shall dwell in their own land.
but, As Jehovah liveth, who brought up and who led the seed of the house of Israel out of the north country, and from all the countries whither I had driven them. And they shall dwell in their own land.
But, By the living Lord, who took up the seed of Israel, and made them come out of the north country, and from all the countries where I had sent them; and they will be living in the land which is theirs.
but, As Yahweh lives, who brought up and who led the seed of the house of Israel out of the north country, and from all the countries where I had driven them. They shall dwell in their own land.
But at that time they will affirm them with“I swear as surely as the LORD lives who delivered the descendants of the former nation of Israel from the land of the north and from all the other lands where he had banished them.” At that time they will live in their own land.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av landet Egypt.'
15Men: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle landene hvor han hadde drevet dem bort.' For jeg vil føre dem tilbake til deres land som jeg ga deres fedre.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt blant, og blir helliggjort i dem for øynene til nasjonene, da skal de bo på sitt eget land som jeg gav min tjener Jakob.
26De skal bo der trygt, bygge hus og plante vingårder; ja, de skal bo trygt når jeg utfører dommer over alle deres naboer som forakter dem, og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.
37Se, jeg vil samle dem fra alle de landene jeg har drevet dem bort til i min vrede, harme og store vrede, og jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo i sikkerhet.
21Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn ut fra de folkene som de har kommet til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til landet som jeg ga deres fedre til arv.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil frelse mitt folk fra østens land og fra solens nedgang.
8Og jeg vil føre dem tilbake, og de skal bo i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil gjøre ende på fangenskapet for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Og jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp fra det landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
16Derfor sier Herren Gud: Selv om jeg har sendt dem langt bort blant nasjonene og spredt dem rundt i landene, vil jeg være en helligdom for dem for en liten stund i de landene hvor de har kommet.
17Derfor sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og bringe dere fra landene der dere er spredt, og gi dere Israels land.
24For jeg vil hente dere fra nasjonene, og samle dere fra alle landene og føre dere til deres eget land.
7For så sier Herren: Rop med glede for Jakob, rop ut av fryd for folketes overhode. Forkynn, pris og si: 'Frels, Herre, ditt folk, den rest av Israel!'
8Se, jeg vil føre dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er både blinde og lamme, gravide og fødende sammen. En stor folkemengde skal vende tilbake hit.
13Jeg vil bringe dem ut fra folkene og samle dem fra alle landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil la dem beite på Israels fjell ved vannløpene og på alle landets bebodde steder.
8Etter mange dager skal du bli kalt til tjeneste; i de siste dager skal du komme til et land som har gjenopprettet seg fra krig, samlet fra mange folkeslag på Israels fjell, som lenge har ligget øde. De ble ført ut fra folkeslagene, og nå bor de trygt.
27Når jeg bringer dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, vil jeg gjennom dem bli helliget for mange folkeslags øyne.
28De skal forstå at jeg er Herren deres Gud, når jeg fører dem i fangenskap blant folkeslagene, og samler dem tilbake til deres land, og jeg vil ikke lenger la noen av dem bli der igjen.
15Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg vende tilbake, ha medfølelse med dem og føre dem tilbake, hver til sin arv og til sitt land.
16Og dersom de nøye lærer mitt folks veier, slik at de sverger ved mitt navn: 'Så sant Herren lever', slik de lærte mitt folk å sverge ved Baʿal, så skal de bli oppbygd blant mitt folk.
6Jeg spurte: Hvor går du? Og han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og hvor langt det er.
14Jeg vil legge min ånd i dere, så dere blir levende, og jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere innse at jeg, Herren, har talt, og at jeg har gjort det, sier Herren.
8sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av slavehuset.
8Jeg vil ikke mer la Israel vanke omkring uten deres fedres jord, hvis de bare vil følge alt jeg har befalt dem og hele loven som min tjener Moses ga dem.
19Jeg skal føre Israel tilbake til hans beitemarker. Han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli mett i Efraims høyder og i Gilead.
9"Jeg vil sørge for et sted for mitt folk, Israel, og plante dem, så de kan bo der uten å bli forstyrret. Onde mennesker skal ikke lenger trykke dem ned, slik som før."
4For så sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!
42Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg fører dere til Israels land, det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi deres fedre.
3Jeg vil selv samle resten av min flokk fra alle de landene der jeg har drevet dem bort, og jeg vil føre dem tilbake til deres beite, hvor de skal vokse og bli mange.
22Så sier Herren: 'Se, et folk kommer fra landet i nord, en stor nasjon reiser seg fra jordens ytterste ende.'
8Jeg vil føre dere til det land som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi det til dere som eiendom. Jeg er Herren.
23Til slutt fjernet Herren Israel fra sitt ansikt, slik han hadde sagt gjennom sine tjenere profetene. Og Israel ble bortført fra sitt land til Assyria, hvor de er til denne dag.
18Han sa til Israels sønner: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ført Israel opp fra Egypt og befridd dere fra egypternes hånd og alle kongerikene som undertrykte dere.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil gjenreise dem, for jeg har hatt barmhjertighet med dem. Det skal være som om jeg aldri hadde støtt dem fra meg, for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil svare dem.
46De skal kjenne at jeg er Herren, deres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, for at jeg kunne bo blant dem. Jeg er Herren, deres Gud.
11for at Israels hus ikke lenger skal vandre bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
2og hvis du sverger: 'Så sant Herren lever', i sannhet, rettferdighet og oppriktighet, da skal folkeslagene velsigne seg i ham, og i ham skal de rose seg.
9Efraim sier: 'Ja, jeg er blitt rik; jeg har funnet velstand for meg. I alt mitt arbeid vil de ikke finne noen urett hos meg, som ville være synd.'
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.'
34Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene hvor dere har blitt spredt, med en sterk hånd, med en utstrakt arm og med utøst harme.
12Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, folkene mine, jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra gravene, og jeg bringer dere til Israels land.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante det, så de kan bo der og ikke lenger bli forstyrret, og onde mennesker skal ikke lenger plage dem som før,
10Jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assyria. Jeg vil føre dem inn i Gileads og Libanons land, men det vil ikke være rom nok for dem.
33Jeg er den som fører dere ut av Egyptens land for å være deres Gud; jeg er Herren.
28Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre, og dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
14For se, jeg reiser opp en nasjon mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal undertrykke dere fra inngangen til Hamat til dalen av Araba.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Igjen skal dette ordet sies i Judas land og i byene der, når jeg vender deres fangenskap: 'Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, det hellige fjell.'