Jeremia 3:16
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde hjertes egenrådighet.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til landet som jeg ga deres fedre til arv.
13Derfor vil jeg kaste dere ut fra dette landet til et land dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre, og der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke gi dere nåde.
14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av landet Egypt.'
33Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34De skal ikke lenger lære hverandre, hver sin neste, og hver sin bror, og si: 'Kjenn Herren!' For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke lenger huske deres synd.
16Egypt skal aldri igjen være til tillit for Israels hus. Deres inntog vil minne Israel om det de vendte seg bort fra, og de skal vite at jeg er Herren Gud.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'
3De befalte folket og sa: Når dere ser Herrens, deres Guds paktkiste båret av prestene, Levittene, skal dere bryte opp fra stedet dere er, og følge etter den.
15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal veilede dere med kunnskap og forståelse.
11Men nå er det ikke som i tidligere dager overfor resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Jeg vil reise opp hyrder for dem som skal ta seg av dem, og de skal ikke lenger frykte eller bli skremt, og ikke en skal savnes, sier Herren.
5De skal spørre etter Sion; deres ansikter skal vende seg dit. Kom, og la oss knytte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
31Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
10Og når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og tjente dem og tilba dem, og forlot meg, og holdt ikke min lov.
24Og det skal skje, hvis dere flittig hører meg, sier Herren, for å ikke bringe noen byrder gjennom denne byens porter på sabbatsdagen og for å hellige sabbatsdagen for å ikke gjøre noe arbeid der,
18Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre en ende på dere.
19Når folket spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' så skal du si til dem: 'Like som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
18Glem de tidligere tingene og gi ikke akt på det gamle.
6De vil gå med flokkene sine og med buskapen sin for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
36Hvis disse lover viker bort fra meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være et folk for meg alle dager.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet jeg har talt om Israels hus og Judas hus.
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
12Så sier Herren over hærskarene: På dette stedet, som er ødelagt, uten mennesker og til og med uten dyr, skal det i alle dets byer være beitemarker for hyrder som lar flokken legge seg.
8Jeg vil ikke lenger drive Israel bort fra det landet jeg har gitt deres fedre, dersom de bare holder alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forordningene og dommene gitt av Moses.
34Til denne dag gjør de etter sine tidligere skikker. De frykter ikke Herren og følger verken hans lover, forskrifter, lov eller bud som Herren ga Jakobs barn, som han kalte Israel.
26Og levittene var ikke lenger nødt til å bære tabernaklet og alle redskapene til tjenesten.
9«Det skal ikke være som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, for de ble ikke i min pakt; og jeg brydde meg ikke om dem,» sier Herren.
10Dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem på hjertet deres; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
16HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
40Og jeg vil legge på dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herrens orden? De som hånderte loven, kjente meg ikke. Hyrdene forgrep seg på meg, og profetene profeterte ved Ba'al og gikk etter det som ikke kunne gagne.
4For i mange dager skal Israels barn være uten konge og uten høvding, uten offer og uten minnestein, uten efod og husguder.
5Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David, sin konge, og de skal komme skjelvende til Herren og til hans godhet i de siste dager.
3På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
9Og på den dagen skal hjerte til kongen og hjertet til lederne svikte, sier Herren, prestene skal bli forferdet og profetene skal bli forbløffet.
9På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i de skogkledde høydene og på toppen av åsen, der de ble forlatt på grunn av Israels barn. Og av stedet skal det bli øde.
17Jeg vil gi henne hennes vingårder derfra og gjøre Akor-dalen til en håpets dør. Der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som den dag da hun kom opp fra Egyptens land.
8På den dagen, sier Herren over hærskarene, skal jeg bryte hans åk fra din nakke og sprenge dine bånd, og de skal ikke tjene fremmede mer.
32Det som kommer opp i deres sinn, skal ikke skje, at dere sier: Vi vil bli som hedningenasjonene, som slektene i alle landene, som tjener tre og stein.
16Herrens ord kom til meg, og det lød så.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
31Dager kommer da jeg vil kutte av din arm og din fars ætt, så det ikke skal finnes gamle menn i ditt hus.
3Han sa til levittene, som lærte hele Israel, de som var hellige for Herren: Sett den hellige paktkisten i huset som Salomo, Davids sønn, kongen av Israel, bygget. Dere trenger ikke lenger å bære den på skuldrene. Nå tjen Herren deres Gud og hans folk Israel.
27Israels barn spurte Herren – for Guds paktsark var der på den tiden.
33Når dette folket, en profet eller en prest spør deg: 'Hva er Herrens byrde?', da skal du si til dem: 'Dere er byrden, og jeg vil kaste dere fra min favn,' sier Herren.
36Men Herrens byrde skal dere ikke lenger nevne, for hver enkelts ord skal være hans egen byrde. Dere har forvrengt ordene fra den levende Gud, Herren over hærskarene, vår Gud.
32Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal kalles Tofet og Hinnoms dal, men Drapsdalen. Og de skal begrave i Tofet fordi det ikke er mer plass.