Jeremia 31:15
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rahel gråtende etter sine barn nektet å la seg trøste, fordi de ikke var der.
Så sier Herren: En røst er hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er borte.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
This is what the LORD says: A voice is heard in Ramah, lamentation and bitter weeping—Rachel weeping for her children, refusing to be comforted because they are no more.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer. Sela
Saa sagde Herren: Der er hørt en Røst i Rama, en Klage, en bitter Graad, Rachel græder over sine Børn; hun vægrer sig ved at trøstes over sine Børn, thi de ere ikke (mere til).
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråt for sine barn og nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de ikke er mer.
Thus says the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rachel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they are no more.
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke lenger.
Så har Herren sagt: I Rama høres gråt, klaging og bitter sorg; Rakel gråter over sine barn; hun lar seg ikke trøste over tapet av dem.
Thus saieth the LORDE: The voyce of heuynes, wepynge and lamentacion came vp in to heauen: euen of Rachel mournynge for hir children, and wolde not be comforted, because they were awaye.
Thus saith the Lord, A voyce was heard on hie, a mourning and bitter weeping. Rahel weeping for her children, refused to be comforted for her children, because they were not.
Thus saith the Lorde, The voyce of heauinesse, weepyng, and lamentation was hearde on hye, euen of Rachel mournyng for her children, and woulde not be comforted because they were not.
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, [and] bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they [were] not.
Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.
Thus said Jehovah, A voice in Ramah is heard, wailing, weeping most bitter, Rachel is weeping for her sons, She hath refused to be comforted for her sons, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
So has the Lord said: In Ramah there is a sound of crying, weeping and bitter sorrow; Rachel weeping for her children; she will not be comforted for their loss.
Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.
The LORD says,“A sound is heard in Ramah, a sound of crying in bitter grief. It is the sound of Rachel weeping for her children and refusing to be comforted, because her children are gone.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da ble det oppfylt som var sagt ved profeten Jeremia,:
18En røst ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
16Så sier Herren: Hold igjen din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for det er belønning for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.
17Det er håp for din fremtid, sier Herren. Dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.
16For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
17Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
16Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungeren og sverdet. Ingen skal begrave dem, ikke deres koner, ikke deres sønner og døtre. Jeg vil utøse deres ondskap over dem.
17Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
18Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret.
19To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
14Jeg vil mette prestene med overflod, og mitt folk skal mettes av min godhet, sier Herren.
3For så sier Herren om sønnene og døtrene som fødes på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som gir opphav til dem i dette landet:
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
5«For så sier Herren: Vi har hørt et skrik av terror, frykt og ingen fred.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
18For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
20Døden har steget opp gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utslette barn utenfor og unge menn fra gatene.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
12Selv om de oppfostrer sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, uten mennesker. For ve dem når jeg vender bort fra dem!
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
3Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
5For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
29For se, det kommer dager da folk vil si: ‘Lykkelige er de ufruktbare, de morsliv som aldri fødte, og de bryster som aldri ga die.’
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
22Gud husket Rakel og hørte på henne. Han åpnet hennes morsliv.
1Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg!»
2Jakob ble harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?»
36Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i huset hvor det er en sorgfest, du skal ikke gå for å sørge eller trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min miskunn og medlidenhet.
21På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
16De dro fra Betel, og da det ennå var et stykke til Efrata, fødte Rakel. Hun hadde vanskelige fødselsveer.
14Da svarte Rakel og Lea til ham: «Har vi lenger noen del eller arv i vår fars hus?
4Klag deres mor, klag! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne utroskapen fra sitt ansikt og ekteskapsbrudd fra mellom sine bryster.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere trøstes.
13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stanse for å ikke bli gift? Nei, mine døtre, for det går meg verre enn dere, for Herrens hånd har rammet meg.»
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
8For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
11Deretter kysset Jakob Rakel, løftet stemmen og gråt.
20Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt elskede barn? For så ofte jeg taler mot ham, minnes jeg ham likevel med glede. Derfor fylles mitt hjerte med medlidenhet for ham. Jeg vil visselig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre alt det vanskelige jeg har talt mot Juda og alle Jerusalems innbyggere. Fordi jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
21Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?'
2Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
7Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
14Derfor skal det bli opprør blant ditt folk, og alle dine festningsverk skal bli ødelagt som da Salman ødela Bet-Arbel på kampens dag, da moren ble knust over barna.