Jeremia 31:18
Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.'
Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.'
Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
Jeg har hørt Efraim sørge: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble straffet som en ustyrlig kalv. Omvend meg, så jeg kan vende om, for du er Herren min Gud.'
Jeg har nok hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuket, som en ung okse som ikke er vant til å bære åk; vend meg, og jeg skal bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim klage slik: Du har straffet meg, og jeg ble straffet, som en okse som ikke er vant til åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en unget okse som ikke er vant til å bære åket. Vend meg igjen, så jeg kan omvende meg, for du er Herren min Gud.’
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.»
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim’s lamenting: 'You disciplined me, and I was disciplined, like an untrained calf. Restore me, and I will return, for you are the LORD my God.'
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg som en ustyrlig kalv, og jeg har blitt tukten lydig. La meg vende tilbake, og jeg skal vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Jeg haver tilfulde hørt Ephraim, som beklager sig (ynkeligen), sigende: Du haver tugtet mig, og jeg er tugtet som en Kalv, der ikke var lært; omvend mig, saa bliver jeg omvendt, thi du, Herre, er min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv som ikke er vant til å bære åk: vend om meg, så skal jeg bli omvendt; for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; You have chastised me, and I was chastised, as a bull not accustomed to the yoke: turn me, and I shall be turned; for you are the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim beklage seg selv [slik]: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren, min Gud.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: 'Du har refset meg, og jeg er refset som en uvant okse. Vend meg, og jeg skal vende om, for du er Herren, min Gud.'
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktert, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Sannelig, Efraims ord med klage har nådd mine ører: Du har gitt meg opplæring, og jeg har blitt tukta som en ung kalv uvant med åket: la meg vende om og komme tilbake, for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
Morouer I herde Ephraim, (that was led awaye captyue) complayne on this maner: O LORDE, thou hast correcte me, and thy chastenynge haue I receaued, as an vntamed calfe. Conuerte thou me, and I shalbe conuerted, for thou art my LORDE God.
I haue heard Ephraim lamenting thus, Thou hast corrected me, and I was chastised as an vntamed calfe: conuert thou me, and I shalbe conuerted: for thou art the Lord my God.
Moreouer, I hearde Ephraim that was led away captiue complayne on this maner: O Lorde thou hast correct me, & thy chastenyng haue I receaued, as an vntamed calfe, conuert thou me and I shalbe conuerted: for thou art my Lorde God.
¶ I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus]; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou [art] the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn you me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself, `Thou hast chastised me, And I am chastised, as a heifer not taught, Turn me back, and I turn back, For thou `art' Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself `thus', Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed `to the yoke': turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke] : turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
Certainly Ephraim's words of grief have come to my ears, You have given me training and I have undergone it like a young cow unused to the yoke: let me be turned and come back, for you are the Lord my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have indeed heard the people of Israel say mournfully,‘We were like a calf untrained to the yoke. You disciplined us and we learned from it. Let us come back to you and we will do so, for you are the LORD our God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For etter at jeg vendte om, følte jeg angre. Og etter at jeg fikk innsikt, slo jeg meg for låret. Jeg ble skamfull og ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.
20Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt elskede barn? For så ofte jeg taler mot ham, minnes jeg ham likevel med glede. Derfor fylles mitt hjerte med medlidenhet for ham. Jeg vil visselig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er vekket.
10Når det passer meg, vil jeg straffe dem. Folkeslag skal samles mot dem når de bindes i sine synder.
11Efraim er en lært kvige som elsker å treske. Jeg vil legge et åk på dens vakre nakke; jeg vil sette Efraim i arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
19Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og rev av dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. Likevel lå du som en skjøge på hver høy bakke og under hvert løvgrønt tre.
1Samaria skal bli skyldig fordi hun har blitt opprørsk mot sin Gud. De skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
2Vend tilbake, Israel, til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din misgjerning.
21På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, troløse barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
3Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg bar dem på mine armer, men de forstod ikke at jeg helbredet dem.
4Med menneskebånd dro jeg dem, med kjærlighetsbånd, og jeg var som en som løfter åket av deres kinn, og jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
21Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan komme tilbake, forny våre dager som i gamle dager.
31Er det sagt til Gud: 'Jeg har båret min straff, men vil ikke gjøre ondt igjen'?
1Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet i stykker, men vil helbrede oss; han har slått, men vil forbinde våre sår.
16Herre, i nød søkte de deg, de utøste en stille bønn når din tukt var over dem.
9De kommer med gråt, og jeg fører dem med bønner. Jeg leder dem til vannrike bekker på en rett vei hvor de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.'
12”Men nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage.
4Har du ikke fra nå av ropt til meg: 'Min far, du er min ungdoms venn.'
41Så også jeg gikk imot dem i fiendskap og førte dem inn i deres fienders land. Da, kanskje deres uomskårne hjerter bøyer seg, og da betaler de for sin skyld.
19Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg ta deg tilbake; du skal stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det verdifulle fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.
3Si derfor til dem: Så sier Herren over hærskarene: 'Vend om til meg,' sier Herren over hærskarene, 'så vil jeg vende om til dere,' sier Herren over hærskarene.
17Det er håp for din fremtid, sier Herren. Dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.
28Fordi du raser mot meg, og din hovmodighet har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg skal føre deg tilbake den veien du kom.
18Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham. Jeg vil føre ham og gi ham rikelig trøst, til ham og hans sørgende.
14Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, en av en by og to av en slekt, og føre dere til Sion.
16Israel er en motvillig kvige. Skal Herren nå føre dem som lam på beite i romslig land?
4Assyria skal ikke redde oss, vi vil ikke ride på hester. Vi vil ikke lenger si 'vår Gud' til de verkene våre hender har laget, for i deg finner den farløse barmhjertighet.
6Vend tilbake til Ham, dere Israels barn, som så dypt har vendt dere bort.
5Og du skal innse med ditt hjerte at Herren din Gud oppdrar deg som en mann oppdrar sin sønn.
21Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
9For når dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og sønner finne nåde for dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til ham.»
15Jeg vil gå og vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg flittig.
19Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkene hvor jeg har spredt deg, men deg skal jeg ikke gjøre ende på. Straffe deg vil jeg, men med rettferdighet. Jeg lar deg ikke slippe uskadd.
6Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
18Herren tukter meg strengt, men til døden overgav han meg ikke.
5Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham.»
13Og nå, gjør godt i deres veier og deres gjerninger, og hør Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre på den ulykken han har talt mot dere.
12Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: 'Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se med vrede på dere, for jeg er nådig, sier Herren. Jeg vil ikke være vred for alltid.
11Efraim er undertrykt, knust av dommen, for han ønsker å følge menneskebud.
11Min sønn, avvis ikke Herrens tukt, og vær ikke utålmodig med hans rettledning.
20Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
19Jeg skal føre Israel tilbake til hans beitemarker. Han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli mett i Efraims høyder og i Gilead.
18Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.
15Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
16Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?