Jeremia 31:2

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • 4 Mos 10:33 : 33 Så brøt de opp fra Herrens fjell, tre dagsreiser unna, og Herrens paktsark dro foran dem på veien tre dager for å finne et hvilested for dem.
  • 5 Mos 1:33 : 33 som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i all din gjerning. Han har sett vandringen din gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
  • 5 Mos 8:16 : 16 Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
  • 5 Mos 12:9 : 9 For dere har ennå ikke kommet inn til den hvile og den eiendom som Herren deres Gud gir dere.
  • Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å lyse dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte til dem fra himmelen og ga dem rettferdige lover, sann undervisning, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
  • Sal 78:14-16 : 14 Han ledet dem om dagen med en sky og hele natten med en ilds skinn. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne som elver.
  • Sal 78:23-29 : 23 Likevel befalte han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker fikk spise englers brød, han sendte dem mat så mye de kunne få. 26 Han fikk østvinden til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden fram. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter.
  • Sal 78:52 : 52 Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
  • 2 Mos 1:16 : 16 «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødselen, og ser dem på fødselstolen, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun få leve.»
  • 2 Mos 1:22 : 22 Da bød farao hele sitt folk: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»
  • 2 Mos 2:23 : 23 Mange dager etter døde kongen av Egypt, og Israels barn sukket i sin trelldom og klaget. Deres rop om hjelp nådde Gud på grunn av trelldommen.
  • 2 Mos 5:21 : 21 Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.»
  • 2 Mos 12:37 : 37 Israels barn brøt opp fra Ramesses mot Sukkot. De var omtrent seks hundre tusen mann til fots, bortsett fra barna.
  • 2 Mos 14:8-9 : 8 Herren gjorde Faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn mens de drog ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem alle Faraos hester, vogner, ryttere og hans hær, og de nådde dem igjen der de hadde slått leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot foran Baal-Sefon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt? 12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: 'Jeg vil jage dem, jeg vil gripe dem, jeg vil dele byttet. Min sjel skal mettes på dem, jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal drive dem bort.' 10 Du blåste med din ånde, og havet dekket dem. De sank som bly i det mektige vannet.
  • 2 Mos 17:8-9 : 8 Da kom Amalek og angrep Israel ved Rephidim. 9 Moses sa til Josva: 'Velg ut noen menn for oss og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av haugen med Guds stav i hånden.' 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt, og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av haugen. 11 Når Moses løftet opp hånden, fikk Israel overtaket, men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket. 12 Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hans hender holdt seg stø dig inntil solen gikk ned. 13 Josva slo Amalek og hans folk ved sverdet.
  • 2 Mos 33:14 : 14 Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
  • 4 Mos 14:20 : 20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.»
  • 5 Mos 1:30 : 30 Herren deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt hvor dere så det med egne øyne.
  • Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen i hans stammer snublet. 38 Egypten gledet seg da de dro ut, for det hadde falt frykt over dem. 39 Han bredte ut en sky til dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut, det løp som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige løfte til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
  • Sal 136:16-24 : 16 Han som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig. 17 Han som slo store konger, for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte mektige konger, for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, amorittenes konge, for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen av Basan, for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som arv, for hans miskunn varer evig. 22 En arv til Israel, hans tjener, for hans miskunn varer evig. 23 Han husket oss i vår nød, for hans miskunn varer evig. 24 Og befridde oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil minnes Herrens nådegjerninger, herrens prisverdige gjerninger, alt det Herren har gitt oss, det store gode til Israels hus, som han har gitt dem etter sin barmhjertighet og sin store nåde. 8 Han sa: De er jo mitt folk, barn som ikke vil svikte. Og han ble deres frelser. 9 I all deres nød var han ikke en fiende, men hans nærvær var en frelser for dem. I sin kjærlighet og sin barmhjertighet løste han dem ut. Han løftet dem og bar dem alle de gamle dager. 10 Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem, han kjempet mot dem. 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Altså førte han dem ved Moses' høyre hånd med herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg selv et evig navn. 13 Han førte dem gjennom dypene som en hest gjennom ørkenen, de snublet ikke. 14 Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop ut i Jerusalems hørsel og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som en brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Esek 20:14-17 : 14 Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke jeg hadde ført dem ut. 15 Også løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land. 16 Fordi de foraktet mine lover og ikke vandret etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater. Deres hjerte fulgte deres avguder. 17 Men jeg hadde medynk med dem, og jeg ødela dem ikke og gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Matt 11:28 : 28 'Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.'
  • Hebr 4:8-9 : 8 For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville han ikke etter dette ha talt om en annen dag. 9 Så det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1På den tid, sier Herren, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 7For så sier Herren: Rop med glede for Jakob, rop ut av fryd for folketes overhode. Forkynn, pris og si: 'Frels, Herre, ditt folk, den rest av Israel!'

  • 73%

    1For Herren vil ha miskunn med Jakob, og igjen vil Han velge Israel og bosette dem på deres jord. Fremmede vil slutte seg til dem og bli forent med Jakobs hus.

    2Folkeslagene vil ta dem med til deres hjem, og Israels hus vil gjøre dem til tjenere og tjenestekvinner på Herrens jord; de vil ta de til fange som hadde tatt dem til fange, og de vil herske over sine undertrykkere.

    3På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,

  • 3Fra det fjerne viste Herren seg for meg. "Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg trukket deg til meg med nåde.

  • 11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkene hvor jeg har spredt deg, men deg skal jeg ikke gjøre ende på. Straffe deg vil jeg, men med rettferdighet. Jeg lar deg ikke slippe uskadd.

  • 16Det skal være en vei for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik som det var for Israel den dagen de gikk opp fra Egypts land.

  • 72%

    3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil gjøre ende på fangenskapet for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Og jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.

    4Dette er de ordene som Herren talte om Israel og Juda:

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og stillhet skal dere bli frelst; i ro og trygghet skal deres styrke være, men dere ville ikke.'

  • 8Men jeg vil la noen av dere bli igjen, noen som slipper unna sverdet blant nasjonene, når jeg sprer dere blant landene.

  • 14Jeg vil la dere finne meg, sier Herren. Jeg vil føre dere tilbake fra fangenskapet. Jeg vil samle dere fra alle de nasjonene og steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil la dere vende tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.

  • 25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt blant, og blir helliggjort i dem for øynene til nasjonene, da skal de bo på sitt eget land som jeg gav min tjener Jakob.

  • 23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Igjen skal dette ordet sies i Judas land og i byene der, når jeg vender deres fangenskap: 'Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, det hellige fjell.'

  • 10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.'

  • 71%

    19Jeg skal føre Israel tilbake til hans beitemarker. Han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli mett i Efraims høyder og i Gilead.

    20I de dager og på den tiden, sier HERREN, skal man lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes, og etter Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli tilbake.

  • 29Salig er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren, din beskyttende skjold, og det som er ditt stolte sverd! Dine fiender skal krype for deg, og du skal trampe på deres høye steder.

  • 15Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg vende tilbake, ha medfølelse med dem og føre dem tilbake, hver til sin arv og til sitt land.

  • 9Så det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk.

  • 4Men i sin nød vendte de seg til Herren, Israels Gud; de søkte ham, og han lot seg finne av dem.

  • 11Herren sa: Sannelig, jeg vil frigjøre deg for ditt eget beste; sannelig, i tid av motgang og nød vil jeg la fienden møte deg.

  • 8Så sier Herren: I nådens tid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å oppreise landet og gi arv etter de ødelagte eiendommer.

  • 8Etter mange dager skal du bli kalt til tjeneste; i de siste dager skal du komme til et land som har gjenopprettet seg fra krig, samlet fra mange folkeslag på Israels fjell, som lenge har ligget øde. De ble ført ut fra folkeslagene, og nå bor de trygt.

  • 7Jakobs rest skal være blant folkene, i midten av mange mennesker, som en løve blant dyrene i skogen, som en ungløve blant saueflokkene, som, når den går forbi, tråkker og river uten redder.

  • 70%

    20På den dag skal resten av Israel og de som unnslapp av Jakobs hus, ikke mer stole på den som slår dem, men med trofasthet støtte seg til Herren, Israels Hellige.

    21En rest skal vende om, Jakobs rest, til Gud, den Mektige.

  • 27Men Jesaja roper angående Israel: 'Om antallet av Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst.'

  • 2Gå og rop ut i Jerusalems hørsel og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som en brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.

  • 9Så sier Herren over hærskarene: 'Grip tak i Israels rest som en vine, snu som en plukkende over vinrankene.

  • 70%

    17For jeg vil gi deg helbredelse og helbrede dine sår, sier Herren. For de kalte deg en utstøtt, det er Sion, som ingen bryr seg om.

    18Så sier Herren: Se, jeg vender Jakob og hans teltvend tilbake, og jeg vil ha medfølelse med hans boliger. Byen skal bli bygget på sine ruinhauger, og palasset skal stå på sin rette plass.

  • 18Mitt folk skal bo i en fredfull bolig, i trygge boliger og i rolige hvilesteder.

  • 17Derfor sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og bringe dere fra landene der dere er spredt, og gi dere Israels land.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.

  • 31For en levning skal gå ut fra Jerusalem, og de som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, brennende iver skal gjøre dette.

  • 12Men jeg vil la en ydmyk og fattig folk bli tilbake i din midte. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn.

  • 14Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa var hennes betaling fra sine elskere. Jeg skal gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem.

  • 70%

    35Alle de dagene det ligger øde, skal landet hvile og gjøre opp for sabbatene det ikke fikk, da dere bodde i det.

    36For de som blir igjen blant dere, vil jeg sende en svakhet i deres hjerter i fiendens land. Lyden av et blafrende blad skal jage dem, og de skal flykte som fra et sverd, og de skal falle uten at noen forfølger dem.

  • 2Den dagen skal Herrens kvist bli til prakten og æren, og jordens frukt skal være til stolthet og pryd for Israels overlevende.

  • 26For Herren så at Israels elendighet var meget bitter; det var ingen som kunne beskytte eller forlate, og ingen hjelper for Israel.

  • 31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?

  • 7Disse områdene skal tilhøre Judas rest, som skal beite der. Om kvelden skal de hvile i Ashkelons hus, for Herren deres Gud vil besøke dem og føre dem tilbake fra fangenskap.

  • 25Herren, hærskarenes Gud, har velsignet dem og sagt: Velsignet er mitt folk Egypt, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min arv.

  • 2ble Juda hans helligdom, Israel hans herredømme.

  • 12Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de hugges av og gå til grunne. Jeg har latt deg lide, men jeg vil ikke la deg lide mer.

  • 3For Herren har trøstet Sion, han har trøstet alle dens ruiner, han har gjort dens ørken som Eden og dens ødemark som Herrens hage. Glede og fryd finnes i den, takkesang og lovsang.

  • 27Når jeg bringer dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, vil jeg gjennom dem bli helliget for mange folkeslags øyne.