Jeremia 31:2
Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.
Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.
Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.
Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.
Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile.
Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.
Så sier Herren: Et folk som har overlevd sverdet, har funnet nåde i ørkenen, nemlig Israel, da jeg gikk for å gi dem hvile.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, har funnet nåde i ørkenen; Israel går for å få ro.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
This is what the LORD says: The people who survived the sword found grace in the wilderness as Israel journeyed to find rest.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.
Saa sagde Herren: Et Folk, som er de Overblevne fra Sværd, har fundet Naade i Ørken, (nemlig) Israel, (da jeg) gik at skaffe ham Hvile.
Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.
Thus says the LORD, The people who survived the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to give him rest.
Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.
Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.
Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.
Thus saieth the LORDE: The people of Israel which escaped in ye wildernes from the swearde, founde grace to come in to their rest.
Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.
Thus saith the Lord: The people of Israel which escaped in the wildernesse from the sworde, founde grace to come into their rest.
Thus saith the LORD, The people [which were] left of the sword found grace in the wilderness; [even] Israel, when I went to cause him to rest.
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Thus said Jehovah: Found grace in the wilderness Hath a people remaining from the sword Going to cause it to rest -- Israel.
Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
The Lord has said, Grace came in the waste land to a people kept safe from the sword, even to Israel on the way to his resting-place.
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Israel Will Be Restored and Join Judah in Worship The LORD says,“The people of Israel who survived death at the hands of the enemy will find favor in the wilderness as they journey to find rest for themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den tid, sier Herren, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
7For så sier Herren: Rop med glede for Jakob, rop ut av fryd for folketes overhode. Forkynn, pris og si: 'Frels, Herre, ditt folk, den rest av Israel!'
1For Herren vil ha miskunn med Jakob, og igjen vil Han velge Israel og bosette dem på deres jord. Fremmede vil slutte seg til dem og bli forent med Jakobs hus.
2Folkeslagene vil ta dem med til deres hjem, og Israels hus vil gjøre dem til tjenere og tjenestekvinner på Herrens jord; de vil ta de til fange som hadde tatt dem til fange, og de vil herske over sine undertrykkere.
3På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
3Fra det fjerne viste Herren seg for meg. "Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg trukket deg til meg med nåde.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkene hvor jeg har spredt deg, men deg skal jeg ikke gjøre ende på. Straffe deg vil jeg, men med rettferdighet. Jeg lar deg ikke slippe uskadd.
16Det skal være en vei for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik som det var for Israel den dagen de gikk opp fra Egypts land.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil gjøre ende på fangenskapet for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Og jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
4Dette er de ordene som Herren talte om Israel og Juda:
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og stillhet skal dere bli frelst; i ro og trygghet skal deres styrke være, men dere ville ikke.'
8Men jeg vil la noen av dere bli igjen, noen som slipper unna sverdet blant nasjonene, når jeg sprer dere blant landene.
14Jeg vil la dere finne meg, sier Herren. Jeg vil føre dere tilbake fra fangenskapet. Jeg vil samle dere fra alle de nasjonene og steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil la dere vende tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt blant, og blir helliggjort i dem for øynene til nasjonene, da skal de bo på sitt eget land som jeg gav min tjener Jakob.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Igjen skal dette ordet sies i Judas land og i byene der, når jeg vender deres fangenskap: 'Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, det hellige fjell.'
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.'
19Jeg skal føre Israel tilbake til hans beitemarker. Han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli mett i Efraims høyder og i Gilead.
20I de dager og på den tiden, sier HERREN, skal man lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes, og etter Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli tilbake.
29Salig er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren, din beskyttende skjold, og det som er ditt stolte sverd! Dine fiender skal krype for deg, og du skal trampe på deres høye steder.
15Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg vende tilbake, ha medfølelse med dem og føre dem tilbake, hver til sin arv og til sitt land.
9Så det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk.
4Men i sin nød vendte de seg til Herren, Israels Gud; de søkte ham, og han lot seg finne av dem.
11Herren sa: Sannelig, jeg vil frigjøre deg for ditt eget beste; sannelig, i tid av motgang og nød vil jeg la fienden møte deg.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å oppreise landet og gi arv etter de ødelagte eiendommer.
8Etter mange dager skal du bli kalt til tjeneste; i de siste dager skal du komme til et land som har gjenopprettet seg fra krig, samlet fra mange folkeslag på Israels fjell, som lenge har ligget øde. De ble ført ut fra folkeslagene, og nå bor de trygt.
7Jakobs rest skal være blant folkene, i midten av mange mennesker, som en løve blant dyrene i skogen, som en ungløve blant saueflokkene, som, når den går forbi, tråkker og river uten redder.
20På den dag skal resten av Israel og de som unnslapp av Jakobs hus, ikke mer stole på den som slår dem, men med trofasthet støtte seg til Herren, Israels Hellige.
21En rest skal vende om, Jakobs rest, til Gud, den Mektige.
27Men Jesaja roper angående Israel: 'Om antallet av Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst.'
2Gå og rop ut i Jerusalems hørsel og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som en brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
9Så sier Herren over hærskarene: 'Grip tak i Israels rest som en vine, snu som en plukkende over vinrankene.
17For jeg vil gi deg helbredelse og helbrede dine sår, sier Herren. For de kalte deg en utstøtt, det er Sion, som ingen bryr seg om.
18Så sier Herren: Se, jeg vender Jakob og hans teltvend tilbake, og jeg vil ha medfølelse med hans boliger. Byen skal bli bygget på sine ruinhauger, og palasset skal stå på sin rette plass.
18Mitt folk skal bo i en fredfull bolig, i trygge boliger og i rolige hvilesteder.
17Derfor sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og bringe dere fra landene der dere er spredt, og gi dere Israels land.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
31For en levning skal gå ut fra Jerusalem, og de som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, brennende iver skal gjøre dette.
12Men jeg vil la en ydmyk og fattig folk bli tilbake i din midte. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
14Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa var hennes betaling fra sine elskere. Jeg skal gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem.
35Alle de dagene det ligger øde, skal landet hvile og gjøre opp for sabbatene det ikke fikk, da dere bodde i det.
36For de som blir igjen blant dere, vil jeg sende en svakhet i deres hjerter i fiendens land. Lyden av et blafrende blad skal jage dem, og de skal flykte som fra et sverd, og de skal falle uten at noen forfølger dem.
2Den dagen skal Herrens kvist bli til prakten og æren, og jordens frukt skal være til stolthet og pryd for Israels overlevende.
26For Herren så at Israels elendighet var meget bitter; det var ingen som kunne beskytte eller forlate, og ingen hjelper for Israel.
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
7Disse områdene skal tilhøre Judas rest, som skal beite der. Om kvelden skal de hvile i Ashkelons hus, for Herren deres Gud vil besøke dem og føre dem tilbake fra fangenskap.
25Herren, hærskarenes Gud, har velsignet dem og sagt: Velsignet er mitt folk Egypt, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min arv.
2ble Juda hans helligdom, Israel hans herredømme.
12Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de hugges av og gå til grunne. Jeg har latt deg lide, men jeg vil ikke la deg lide mer.
3For Herren har trøstet Sion, han har trøstet alle dens ruiner, han har gjort dens ørken som Eden og dens ødemark som Herrens hage. Glede og fryd finnes i den, takkesang og lovsang.
27Når jeg bringer dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, vil jeg gjennom dem bli helliget for mange folkeslags øyne.