Jeremia 34:10
Og alle fyrstene og hele folket som hadde gått med i pakten, hørte, at enhver skulle gi frihet til sin tjener og sin tjenestekvinne og ikke holde dem som slaver lenger. Da adlød de og ga dem frihet.
Og alle fyrstene og hele folket som hadde gått med i pakten, hørte, at enhver skulle gi frihet til sin tjener og sin tjenestekvinne og ikke holde dem som slaver lenger. Da adlød de og ga dem frihet.
Da alle fyrstene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin mannlige slave og sin kvinnelige slave gå fri og ikke lenger holde dem i trelldom, adlød de og lot dem gå.
Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
Alle stormennene og hele folket som hadde sluttet seg til pakten, adlød: Hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, så de ble frie; de adlød og lot dem gå.
Og alle stormennene og hele folket som hadde gått med på pakten, om å frigjøre sine slaver og slavinner, slik at de ikke lenger skulle holde dem som slaver, adlød og satte dem fri.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde gått inn i pakten, hørte at hver skulle la sin mannslave og hver skulle la sin kvinnelige slave gå fri, så adlød de, og lot dem gå.
Da adlød alle fyrstene og hele folket som hadde inngått pakten, om å la sine tjenere og tjenestepiker gå fri og ikke la dem tjene lenger. Ja, de adlød og lot dem gå.
Og alle fyrstene og hele folket som var gått inn i pakten, hørte, at alle skulle sette fri sin slave og slavinne, slik at de ikke skulle holde dem som slaver lenger. De adlød og satte dem fri.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
Da alle ledere og hele folket som hadde inngått pakten hørte at alle skulle slippe sin tjener og tjenestepike, og at ingen lenger skulle holde dem i live som tjenere, adlød de og lot dem gå.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
And all the officials and all the people who entered into the covenant agreed to set free their male and female slaves, so that they would no longer enslave them. They obeyed and set them free.
Og alle fyrstene og alt folket som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle frigi sin slave og tjenestejente, slik at de ikke lenger skulle holde noen som tjenere. Og de hørte og slapp dem fri.
Da adløde alle Fyrsterne og alt Folket, som havde indgaaet den Pagt, at hver skulde udlade sin Tjener, og hver sin Tjenestepige fri, og ikke lade sig tjene af dem ydermere, ja, de adløde og lode dem fare.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Nå, da alle fyrstene og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle slippe fri sin tjener og hver mann sin tjenestekvinne, for at de ikke lenger skulle holdes som tjenere, adlød de, og lot dem gå.
Now when all the princes and all the people, who had entered into the covenant, heard that everyone should let his male servant, and everyone his female servant go free, and that none should enslave themselves anymore, they obeyed and let them go.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, gå fri, at ingen skulle gjøre dem til treller lenger; de adlød og lot dem gå:
Og alle lederne og hele folket som hadde gått inn i pakten lyttet og slapp fri sine treller og tjenestepiker, så de ikke lenger skulle tjene dem. Ja, de lyttet og sendte dem bort.
Og alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver og en skulle la sin mannlige og kvinnelige tjener gå fri, at ingen skulle gjøre dem til slaver lenger; de adlød og lot dem gå.
Og dette ble gjort av alle lederne og folket som hadde deltatt i avtalen, og hver og en lot sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener gå fri, for ikke lenger å bli brukt som tjenere; de gjorde slik, og lot dem gå.
And all the princes{H8269} and all the people{H5971} obeyed, that had entered{H935} into the covenant,{H1285} that every one{H376} should let his man-servant,{H5650} and every one{H376} his maid-servant,{H8198} go{H7971} free,{H2670} that none should make bondmen{H5647} of them any more; they obeyed,{H8085} and let them go:{H7971}
Now when all the princes{H8269}, and all the people{H5971}, which had entered{H935}{(H8804)} into the covenant{H1285}, heard{H8085}{(H8799)} that every one{H376} should let his manservant{H5650}, and every one{H376} his maidservant{H8198}, go{H7971}{(H8763)} free{H2670}, that none should serve{H5647}{(H8800)} themselves of them any more, then they obeyed{H8085}{(H8799)}, and let them go{H7971}{(H8762)}.
Now as they had consented, euen so they were obedient, & let them go fre.
Now when all the princes, and all the people which had agreed to the couenant, heard that euery one should let his seruant go free, & euery one his handmaide, and that none should serue them selues of them any more, they obeyed and let them go.
Nowe as they had consented, all the princes and all the people whiche had gathered vnto this agreement, that euery man shoulde set at libertie his bondseruaunt and bondwoman, and no longer to holde them bounde: euen so they were obedient, and let them go free.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let [them] go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his man-servant, and everyone his maid-servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
and hearken do all the heads, and all the people who have come in to the covenant to send forth each his man-servant and each his maid-servant free, so as not to lay service on them any more, yea, they hearken, and send them away;
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And this was done by all the rulers and the people who had taken part in the agreement, and every one let his man-servant and his servant-girl go free, not to be used as servants any longer; they did so, and let them go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his male servant, and everyone his female servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
All the people and their leaders had agreed to this. They had agreed to free their male and female slaves and not keep them enslaved any longer. They originally complied with the covenant and freed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Dette er det ordet som kom til Jeremja fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å proklamere frihet for dem,
9 at enhver skulle gi frihet til sin hebraiske tjener og sin hebraiske tjenestekvinne, så ingen skulle holde en jøde, sin bror, som slave.
11 Men siden snudde de om igjen og tok tilbake de tjenerne og tjenestekvinnene de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og tjenestekvinner igjen.
12 Og Herrens ord kom til Jeremja fra Herren og sa:
13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg gjorde en pakt med deres forfedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra slavenes hus, og sa:
14 Ved slutten av syv år skal dere sette fri enhver som har en hebraisk bror, som har vært solgt til deg og har tjent deg i seks år; da skal du sette ham fri. Men deres forfedre hørte ikke på meg eller vendte sitt øre til meg.
15 Men dere vendte om i dag og gjorde det som var rett i mine øyne ved å proklamere frihet for sine brødre, og dere inngikk en pakt for mitt ansikt i det huset som bærer mitt navn.
16 Men dere snudde igjen og vanhelliget mitt navn ved å ta tilbake hver sin tjener og tjenestekvinne som dere hadde satt fri etter eget ønske, og dere tvang dem til å være deres tjenere og tjenestekvinner.
17 Derfor sier Herren: Dere har ikke lyttet til meg ved å proklamere frihet for hver sin bror og sin neste. Se, jeg proklamerer frihet for dere, sier Herren, til sverdet, pesten og hungeren, og jeg vil gjøre dere til en avsky blant alle jordens riker.
18 Og jeg vil gi de menn som har overtrådt min pakt, som ikke holdt mine paktsord som de inngikk for mitt ansikt, da de skar kalven i to og gikk mellom stykkene,
2 Når du kjøper en hebraisk trell, skal han tjene i seks år, men i det syvende skal han gå fri uten betaling.
12 Hvis din bror, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg, skal han tjene deg i seks år, men i det sjuende året skal du sette ham fri.
13 Og når du setter ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt.
41 Så skal han og hans barn med ham gå fra deg og vende tilbake til sin slekt og sin fedrenes eiendom.
42 For de er mine tjenere, som jeg førte ut av Egyptens land. De skal ikke selges som slaver.
43 Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
44 Dine slaver og slavekvinner som du har, skal være fra folkene rundt dere. Fra dem kan dere kjøpe slaver og slavekvinner.
26 Når en mann slår øyet til sin tjener eller tjenestekvinne og ødelegger det, skal han la dem gå fri på grunn av øyet.
27 Hvis han slår ut en tann på sin tjener eller tjenestekvinne, skal han la dem gå fri på grunn av tannen.
4 Hvis hans herre gir ham en kone, og hun føder ham sønner eller døtre, skal hun og barna være herreens eiendom, men han skal gå ut alene.
5 Men hvis trellen klart sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg vil ikke gå fri,
15 Husk at du var slave i Egyptens land, og Herren din Gud fridde deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.
16 Hvis han sier til deg at han ikke vil forlate deg fordi han elsker deg og ditt hus, og fordi han har det godt hos deg,
17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans til døren, og han skal være din tjener for alltid. Også dette skal du gjøre med din tjenestepike.
18 Det skal ikke være vanskelig for deg å slippe ham løs, for han har tjent deg dobbelt så mye som en leietjener ville ha gjort i seks år; og Herren din Gud vil velsigne deg i alt du gjør.
10 Disse er dine tjenere og ditt folk, som du løste ut med din store styrke og veldige makt.
15 For Herren din Gud vandrer gjennom leiren din for å redde deg og overlevere fiendene til deg; derfor skal leiren din være hellig så han ikke ser noe urent hos deg og vender seg bort.
5 Men nå er våre kropper som våre brødres, våre barn som deres barn. Likevel må vi undertrykke våre sønner og døtre som slaver, og noen av våre døtre er allerede undertrykt. Vi har ingen mulighet til å gjøre noe, for våre marker og vingårder tilhører andre.»
7 Når en mann selger sin datter som en trellkvinne, skal hun ikke gå fri som de mannlige trellene.
1 Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
4 Men nå, se, jeg har løst deg fra de lenkene som var på hendene dine. Hvis du synes det er godt å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil passe på deg. Men hvis du synes det er ille å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg. Gå hvor du synes er godt og riktig.
7 'Men det folket som holder dem i slaveri, vil jeg dømme,' sa Gud. 'Og etter dette skal de dra ut og tilbe meg på dette stedet.'
7 Men faraos tjenere sa til ham: 'Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?'
1 Ved slutten av sju år skal du kunngjøre ettergivelse.
2 Dette er regelen for ettergivelsen: Hver kreditor skal frigi lånet han har gitt sin neste; han skal ikke kreve sin neste eller bror, for det er kunngjort ettergivelse for Herren.
54 Men hvis han ikke blir innløst på noen av disse måtene, skal han og hans barn med ham gå fri i jubelåret.
2 Folkeslagene vil ta dem med til deres hjem, og Israels hus vil gjøre dem til tjenere og tjenestekvinner på Herrens jord; de vil ta de til fange som hadde tatt dem til fange, og de vil herske over sine undertrykkere.
3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
31 Vi vil ikke gi våre døtre til landets folk, og vi vil ikke ta deres døtre til våre sønner.
39 Hvis din bror blir fattig hos deg og selger seg til deg, skal du ikke få ham til å gjøre slavearbeid.
8 På den dagen, sier Herren over hærskarene, skal jeg bryte hans åk fra din nakke og sprenge dine bånd, og de skal ikke tjene fremmede mer.
20 Kongen sendte bud og løslot ham, herskeren over folkene frigjorde ham.
33 Så sier HERREN over hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt, og alle som holder dem fanget, nekter å slippe dem fri.
29 Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som hadde skilt seg fra landene omkring for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som kunne forstå,
5 Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
44 Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har omskåret, kan spise av den.
11 Så nei, la mennene gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.' Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det!
14 Men dersom du ikke lenger er tilfreds med henne, skal du gi henne fri. Du må ikke selge henne for penger, ikke mishandle henne, da du har ydmyket henne.
10 Og han sa: Må det være som dere har sagt, den det finnes hos, skal være min slave, men dere andre skal være uskyldige.