Jeremia 34:5
Du skal dø i fred, og som de brente krydder for dine forfedre, de tidligere konger som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde dødsklagens ritualer for deg: 'Å ve, herre,' for jeg har talt dette ordet, sier Herren.
Du skal dø i fred, og som de brente krydder for dine forfedre, de tidligere konger som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde dødsklagens ritualer for deg: 'Å ve, herre,' for jeg har talt dette ordet, sier Herren.
Du skal dø i fred, og man skal brenne vellukt for deg, slik en gjorde for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg. Og de skal klage over deg og si: "Å, herre!" For jeg har talt, sier Herren.
I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren.
I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.
'Du skal dø i fred, som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble æret med brennende røkelse. Så skal de hedre deg, og de skal sørge over deg og si: `Å, herre!` For jeg har talt dette ordet, sier Herren.'
Men du skal dø i fred; og som det ble brent røkelse for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal klage over deg, og si: Åh, herre! For jeg har uttalt ordet, sier Herren.
Men du skal dø i fred; de skal tenne bål for deg, som de gjorde for dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg; de vil sørge over deg og si: Å, Herre! For jeg har uttalt dette ordet, sier Herren.
Du skal dø i fred, og som folket brente røkelse for dine forfedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg og sørge over deg, og si: "Akk, herre!" For jeg har talt dette ord, sier Herren.
I fred skal du dø, og som man brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde sørgetale over deg og si: "Ve, herre!" For jeg har talt ordet, sier Herren.
men du skal dø i fred. Som det ble brent røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne det for deg; og de skal sørge over deg og si: Akk, herre! For jeg har forkynt dette ordet, sier Herren.
men du skal dø i fred. På samme måte som dine forfedres ofringer, de tidligere kongene før deg, skal de ofre røkelse for deg, og de vil sørge over deg og rope: Å, Herre, for jeg har uttalt ordet, sier HERREN.
men du skal dø i fred. Som det ble brent røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne det for deg; og de skal sørge over deg og si: Akk, herre! For jeg har forkynt dette ordet, sier Herren.
You will die in peace, and as burnings were made for your ancestors, the former kings who were before you, so they will burn incense for you and lament for you, saying, 'Alas, lord!' For I have spoken the word, declares the Lord.
Du skal dø i fred, og som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble kremert, så skal de brenne for deg. Og de skal klage: 'Å, herre!' For det ordet har jeg talt, sier Herren.
Du skal døe i Fred, og som man haver brændt over dine Fædre, de første Konger, som have været før dig, saa skulle de brænde for dig og begræde dig, (sigende:) Ak, Herre! thi jeg, jeg haver talet det Ord, siger Herren.
But thou shalt die in peace: and with the burnings of thy fathers, the former kings which were before thee, so shall they burn odours for thee; and they will lament thee, saying, Ah lord! for I have pronounced the word, saith the LORD.
Men du skal dø i fred; slik som dine fedre, de tidligere kongene før deg, ble brent med røkelse for, slik skal de brenne røkelse for deg, og de vil sørge over deg, si: Å, herre! for jeg har uttalt ordet, sier Herren.
But you shall die in peace; and as with the burning of your fathers, the former kings who were before you, so shall they burn incense for you; and they will lament for you, saying, Alas, lord! for I have pronounced the word, says the LORD.
But thou shalt die in peace: and with the burnings of thy fathers, the former kings which were before thee, so shall they burn odours for thee; and they will lament thee, saying, Ah lord! for I have pronounced the word, saith the LORD.
du skal dø i fred; og som man tenner ild for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal man også tenne ild for deg, og de skal sørge over deg, si: Å, herre! For jeg har talt ordet, sier Herren.
Du skal dø i fred, og man skal brenne på bål for deg, slik det ble gjort for dine fedre, de forrige kongene som var før deg. Og man skal klage over deg og si: Å, herre! Dette er et utsagn fra Herren.
du skal dø i fred; og som de gjorde begravelser for dine fedre, de tidligere kongene før deg, slik skal de gjøre en begravelse for deg, og de skal sørge over deg og si: Å, herre! for jeg har talt ordet, sier Herren.
Du skal ende dine dager i fred; og slik som de brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene før deg, skal de gjøre for deg; og de skal sørge over deg og si: Å herre! for jeg har sagt det, sier Herren.
but shalt die in peace. Like as yi fore fathers, the kinges, thy progenitours were brente: so shalt thou be brente also, & in the mournynge they shal saye: oh lorde. For thus haue I determed, saieth the LORDE.
But thou shalt die in peace: and according to the burning for thy fathers the former Kings which were before thee, so shall they burne odours for thee, and they shall lament thee, saying, Oh lorde: for I haue pronounced the worde, sayth the Lord.
But shalt dye in peace: And as thy forefathers the kynges, thy progenitours were brent, so shalt thou be brent also, and in thy mourning they shal say, O Lorde: for thus haue I determined, saith the Lorde.
[But] thou shalt die in peace: and with the burnings of thy fathers, the former kings which were before thee, so shall they burn [odours] for thee; and they will lament thee, [saying], Ah lord! for I have pronounced the word, saith the LORD.
you shall die in peace; and with the burnings of your fathers, the former kings who were before you, so shall they make a burning for you; and they shall lament you, [saying], Ah Lord! for I have spoken the word, says Yahweh.
in peace thou diest, and with the burnings of thy fathers, the former kings who have been before thee, so they make a burning for thee; and Ah, lord, they lament for thee, for the word I have spoken -- an affirmation of Jehovah.'
thou shalt die in peace; and with the burnings of thy fathers, the former kings that were before thee, so shall they make a burning for thee; and they shall lament thee, `saying', Ah Lord! for I have spoken the word, saith Jehovah.
thou shalt die in peace; and with the burnings of thy fathers, the former kings that were before thee, so shall they make a burning for thee; and they shall lament thee, [saying], Ah Lord! for I have spoken the word, saith Jehovah.
You will come to your end in peace; and such burnings as they made for your fathers, the earlier kings before you, will be made for you; and they will be weeping for you and saying, Ah lord! for I have said the word, says the Lord.
you shall die in peace; and with the burnings of your fathers, the former kings who were before you, so shall they make a burning for you; and they shall lament you, [saying], Ah Lord! for I have spoken the word, says Yahweh.
You will die a peaceful death. They will burn incense at your burial just as they did at the burial of your ancestors, the former kings who preceded you. They will mourn for you, saying,‘Alas master!’ Indeed, you have my own word on this. I, the LORD, affirm it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da talte profeten Jeremja alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den med ild.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, for du skal bli tatt og gitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen av Babels øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De kom tilbake til kongen med svar.
20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
19Han skal få en esels begravelse, bli dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, jeg skal verken ta livet ditt eller overgi deg til de mennene som søker ditt liv.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
8Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, slik Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
22Deres navn skal brukes som en forbannelse blant alle Judas bortførte i Babylon, når man sier: ‘Måtte Herren gjøre med deg som med Sidkia og Akab, som Babylons konge stekte i ilden!’
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
32Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
23Alle dine koner og sønner skal bli ført ut til kaldeerne, og du selv skal ikke slippe unna deres hånd. Du skal bli tatt av Babylons konge, og denne byen skal bli brent med ild.
24Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, hvor han skal være til jeg straffer ham, sier Herren. Selv om dere kjemper mot kaldéerne, skal dere ikke lykkes.
4De skal dø av smertefulle sykdommer, de skal ikke bli sørget over eller begravet, de skal ligge som gjødsel på jorden. De skal omkomme ved sverdet og av sult, og deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og markens dyr.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i huset hvor det er en sorgfest, du skal ikke gå for å sørge eller trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min miskunn og medlidenhet.
6Store og små skal dø i dette landet, de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, ingen skal lage seg sår eller barbere hodet for dem.
15Men du skal gå til dine fedre i fred, og bli begravet i en god alderdom.
10Du skal dø døden til de uomskårne ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11Herrens ord kom til meg, og det lød:
21Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
29Og om Jojakim, kongen av Juda, skal du si: ‘Så sier Herren: Du brente denne bokrullen og sa: Hvorfor har du skrevet at kongen av Babel skal komme og ødelegge landet og utrydde både mennesker og dyr?’
30Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Ingen av hans slekt skal sitte på Davids trone. Hans lik skal bli kastet ut i varmen om dagen og kulden om natten.
14Herren har gitt en befaling mot deg: Ingen etterkommere skal bære ditt navn. Fra ditt gudshus vil jeg utslette utskårne idoler og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav klar, for du er foraktet.
16Derfor sier Herren: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens overflate. I dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren.
26da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
24Hans tjenere flyttet ham fra vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde. Han ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
3Da sa Jeremia til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som overlever pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, på deres fiender og på dem som søker deres liv; og han skal slå dem ned med sverd, uten skånsel, barmhjertighet eller medfølelse.
8Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
3Døden skal velges fremfor livet for alle de som er igjen av denne onde slekt på alle de steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, Hærskarenes Gud.
20Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
19Men du er kastet ut av ditt gravsted som en avvist gren, kledd med de drepte, gjennomboret av sverd, de som synker ned til gravens steiner, som et trampet lik.
20Du vil ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; slekten av onde vil aldri bli nevnt igjen.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
18Han skal rulle deg sammen til en kule og kaste deg bort i et bredt land. Der skal du dø, og der skal dine strålende vogner bli til skam for din herres hus.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
12For han skal dø der hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal aldri se dette landet igjen.
17Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
1På den tiden ble Hiskia så syk at han stod i fare for å dø. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: «Så sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.»
13Da sa jeg: Å, min Gud, se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke ha hunger; men jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
21Derfor, så sier Herren mot mennene i Anatot, som søker ditt liv, sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn for at du ikke skal dø for vår hånd.
14Dette ble åpenbart i mine ører av Herren, hærskarenes Gud: 'Denne synden skal ikke bli sonet før dere dør,' sier Herren, hærskarenes Gud.