Jeremia 36:19
Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem deg, du og Jeremia. La ingen få vite hvor dere er.»
Da sa lederne til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia, slik at ingen vet hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia; la ingen få vite hvor dere er.
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
The officials said to Baruch, "You and Jeremiah must hide, and don’t let anyone know where you are."
Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
Da sagde Fyrsterne til Baruch: Gak, skjul dig, du og Jeremias, at Ingen veed, hvor I ere.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and emiah; and let no man know where ye be.
Så sa fyrstene til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremias, og la ingen vite hvor dere er.'
Then the princes said to Baruch, Go, hide yourself, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Fyrstene sa da til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremias; og la ingen få vite hvor dere er.
Og lederne sa til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.'
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; og la ingen vite hvor dere er.
Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Then sayde the prynces vnto Baruch: Go thy waye, and hyde the with Ieremy, so that no man knowe where ye be.
Then saide the princes vnto Baruch, Goe, hide thee, thou and Ieremiah, and let no man knowe where ye be.
Then sayd the princes vnto Baruch: Go thy way, hide thee with Ieremie, so that no man knowe where ye be.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Then said the princes to Baruch, Go, hide you, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
And the heads say unto Baruch, `Go, be hidden, thou and Jeremiah, and let no one know where ye `are'.'
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then the rulers said to Baruch, Go and put yourself in a safe place, you and Jeremiah, and let no man have knowledge of where you are.
Then the princes said to Baruch, Go, hide, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then the officials said to Baruch,“You and Jeremiah must go and hide. You must not let anyone know where you are.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
26Kongen befalte Jerahmeel, en kongesønn, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet ned etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
28«Ta deg en ny bokrull og skriv på den alle de første ordene som sto på den første bokrullen, den som Jojakim, kongen av Juda, har brent opp.
20Så gikk de inn til kongen i forgården, men de la bokrullen i rommet til statsskriveren Elisjama. De fortalte alt dette til kongen.
21Da sendte kongen Jehudi for å hente bokrullen. Han tok den fra rommet til statsskriveren Elisjama. Så leste Jehudi den for kongen og alle lederne som sto rundt ham.
12gikk han ned til kongens palass, til statsskriverens rom. Der satt alle lederne – statsskriveren Elisjama, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre lederne.
13Mika fortalte dem alle de ordene han hadde hørt da Baruk leste fra bokrullen for folket.
14Da sendte lederne Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: «Ta med deg bokrullen som du leste for folket, og kom hit.» Så tok Baruk, sønn av Neria, med seg bokrullen og gikk til dem.
15De sa til ham: «Sett deg ned og les den for oss.» Da leste Baruk den for dem.
16Da de hørte alle ordene, så de forferdet på hverandre og sa til Baruk: «Vi må fortelle alt dette til kongen.»
17Så spurte de Baruk: «Fortell oss hvordan du skrev ned alle disse ordene fra hans munn.»
18Baruk svarte dem: «Han dikterte alle disse ordene for meg, og jeg skrev dem ned med blekk på bokrullen.»
24Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
25Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
26da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
4Da tilkalte Jeremia Baruk, sønn av Neria, som skrev ned på en bokrull alt Herren hadde talt til Jeremia, slik Jeremia talte det til ham.
5Jeremia befalte Baruk: «Jeg er forhindret og kan ikke gå til Herrens hus.
6Så gå selv og les opp fra bokrullen som du skrev ned ordene til Herren fra min munn. Les det opp for folket i Herrens hus på en fastedag, og også for alle fra Juda som kommer fra byene sine.»
3Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
8Baruk, sønn av Neria, fulgte alt det profeten Jeremia hadde befalt ham og leste Herrens ord opp fra bokrullen i Herrens hus.
1Dette er det ordet profeten Jeremia talte til Baruk, sønn av Neria, da han skrev ned disse ordene i en bok etter Jeremias diktat i det fjerde året av Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda, og sa:
2Så sier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:
19Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?'
17Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel."
15Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
14Senere sendte kong Sidkia bud etter profeten Jeremia. Han lot ham bli ført til inngangen til den tredje porten i Herrens hus, og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
12at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv blant folket.
13Men da han var ved Benjamins port, var det en vaktoffiser ved navn Jerijah, sønn av Selemja, sønn av Hananja, som arresterte profeten Jeremia og sa: "Du deserterer til kaldeerne!"
14Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
15De øverste ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skrivermesteren Jonatan, for det var gjort om til fengsel.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Da sa kong Sidkia til Jeremia: Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ord som Herren har latt meg se:
32Så tok Jeremia en ny bokrull og gav den til Baruk, sønn av Neria, skriveren. Og han skrev på den etter Jeremias diktat alle de ordene som hadde stått på den bokrullen som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent opp i ilden. Mange lignende ord ble lagt til.
13Og jeg befalte Baruk foran dem, og sa:
10Da leste Baruk fra bokrullen Jeremias ord i Herrens hus, i statsskriveren Gemarjas rom, sønn av Sjafan, i øvre forgård ved inngangen til Den nye porten til Herrens hus, for hele folket.
3Da sa Jeremia til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
12Da sa Jeremia til alle lederne og til hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
6De tok mennene og kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebuzaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria.
61Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, skal du lese høyt alle disse ordene.
18Så sa de: «Kom, la oss tenke ut planer mot Jeremia, for loven vil ikke mangle fra presten, eller råd fra den vise, eller ord fra profeten. La oss slå ham med tungen, og ikke bry oss om alle hans ord.»
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga befaling om Jeremias gjennom Nebuzaradan, lederen av livvakten,
21Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen: