Jeremia 37:12
at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv blant folket.
at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv blant folket.
dro Jeremia ut av Jerusalem for å gå til Benjamins land, for å få ut sin del der blant folket.
Da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
Da gikk Jeremia ut av Jerusalem for å reise til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
gikk Jeremia ut av Jerusalem for å dra til Benjamins land for å hente en arv blant folket der.
at Jeremia gikk ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, for å skifte sin eiendom der blant folket.
Jeremias gikk ut av Jerusalem for å være blant folket i Benjamin-landet.
gikk Jeremia fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, og han ønsket å blande seg med folket der.
forlot Jeremias Jerusalem for å dra til Benjamins land for å ta sitt folk der.
gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, for å ordne noen saker blant folket der.
gikk Jeremias ut fra Jerusalem og dro inn i Benjamins land for å trekke seg tilbake midt blant folket.
gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, for å ordne noen saker blant folket der.
Jeremiah started to leave Jerusalem to go to the land of Benjamin to claim his share of property among the people.
forlot Jeremia Jerusalem for å dra til Benjamins land for å ta del i fordelingen der sammen med folket.
da gik Jeremias ud af Jerusalem for at gaae til Benjamins Land, at snige sig derfra midt iblandt Folket.
Then emiah went forth out of usalem to go into the land of Benjamin, to separate himself thence in the midst of the people.
Da forlot Jeremia Jerusalem for å dra til Benjamins land for å dele seg der blant folket.
Then Jeremiah went forth out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, to separate himself there in the midst of the people.
Then Jeremiah went forth out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, to separate himself thence in the midst of the people.
da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land og hente sin del der blant folket.
at Jeremias dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamin-landet for å ta imot sin del der blant folket.
da dro Jeremia ut av Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv der blant folket.
at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å reise til landet Benjamin, med sikte på å ta sin arv der blant folket.
Ieremy went out of Ierusale towarde the lode of Ben Iamin, to do certayne busynesse there amoge ye people.
Then Ieremiah went out of Ierusalem to goe into the land of Beniamin, separating himselfe thence from among the people.
Ieremie went out of Hierusalem towarde the lande of Beniamin, to get hym from among the people.
Then Jeremiah went forth out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, to separate himself thence in the midst of the people.
then Jeremiah went forth out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, to receive his portion there, in the midst of the people.
that Jeremiah goeth out from Jerusalem to go `to' the land of Benjamin, to receive a portion thence in the midst of the people.
then Jeremiah went forth out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, to receive his portion there, in the midst of the people.
then Jeremiah went forth out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, to receive his portion there, in the midst of the people.
Jeremiah went out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, with the purpose of taking up his heritage there among the people.
then Jeremiah went forth out of Jerusalem to go into the land of Benjamin, to receive his portion there, in the midst of the people.
Jeremiah started to leave Jerusalem to go to the territory of Benjamin. He wanted to make sure he got his share of the property that was being divided up among his family there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men da han var ved Benjamins port, var det en vaktoffiser ved navn Jerijah, sønn av Selemja, sønn av Hananja, som arresterte profeten Jeremia og sa: "Du deserterer til kaldeerne!"
14Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
5Mens han ennå ikke hadde returnert, sa Jeremia: 'Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babels konge har satt over Judas byer, og bli hos ham blant folket; eller ta veien som synes riktig for deg.' Så gav sjefen for livvaktene ham proviant og en gave og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5Mens faraos hær hadde marsjert ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem hadde hørt rapporten om dem, dro de bort fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og han sa:
11Det skjedde da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
14De sendte bud og hentet Jeremias fra vaktgården, og de overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til hjemmet sitt. Så ble han blant folket.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebuzaradan, sjefen for livvaktene, hadde satt ham fri i Rama mens han var lenket blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda, som var ført til Babylon.
2Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: 'Herren din Gud har talt denne ulykken om dette stedet.'
1Ord fra Jeremia, sønn av Hilkia, av prestene som var i Anatot i Benjamins land.
16Da Jeremia kom inn i fangehullet og cellene, satt han der mange dager.
17Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel."
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer tok med seg hele Juda-restene som hadde vendt tilbake fra alle folkene de hadde vært fordrevet til for å bo i Juda.
6De tok mennene og kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebuzaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ord som Herren har latt meg se:
5Da sa profeten Jeremia til Hananja, profeten, foran prestene og hele folket som sto i Herrens hus:
14Så kom Jeremia fra Tofet, hvor Herren hadde sendt ham for å profetere, og han sto i forgården til Herrens hus og sa til hele folket,
19Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
5Jeremia befalte Baruk: «Jeg er forhindret og kan ikke gå til Herrens hus.
2På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var sperret inne i vaktgården som var i Judas konges hus.
3Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, og sa:
12Og Herrens ord kom til Jeremja fra Herren og sa:
4Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen gjennom kongehagen, ut gjennom porten mellom de to murene, og de dro i retning av Arabah.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
6Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
26Kongen befalte Jerahmeel, en kongesønn, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet ned etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
1Dette er ordet som kom til Jeremja fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, og hele hans hær, og alle riker under hans herredømme, og alle folkeslag, førte krig mot Jerusalem og alle byene, og sa:
8Baruk, sønn av Neria, fulgte alt det profeten Jeremia hadde befalt ham og leste Herrens ord opp fra bokrullen i Herrens hus.
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: 'Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger'? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
12Da sa Jeremia til alle lederne og til hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
1Da Jeremia hadde fullført alle ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham til å si til hele folket, alle disse ordene,
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til resten av de eldste blant de bortførte, til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde bortført fra Jerusalem til Babylon.
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
28Og Jeremia ble værende i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga befaling om Jeremias gjennom Nebuzaradan, lederen av livvakten,
36Og fra levittene var det divisjoner som tilhørte Juda som ble tildelt til Benjamin.
8Dette er det ordet som kom til Jeremja fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å proklamere frihet for dem,
8Og Herrens ord kom til Jeremia i Tahpanhes og sa:
34Juda, Benjamin, Sjemaja og Jeremia.
19Så sa Herren til meg: Gå og stå ved folkeporten, hvor Judas konger kommer inn og ut, og ved alle Jerusalems porter.