Jeremia 37:14
Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
Men Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.' Men Jirija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og brakte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene.
Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Jeremiah replied, "That is a lie! I am not deserting to the Chaldeans." But Irijah would not listen to him. Instead, he seized Jeremiah and brought him to the officials.
Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
Og Jeremias sagde: Det er falskt, jeg vil ikke falde til Chaldæerne; men han vilde ikke høre ham, men Jerija greb Jeremias og førte ham til Fyrsterne.
Then said emiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took emiah, and brought him to the princes.
Jeremia svarte: Det er ikke sant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men Jeria ville ikke høre på ham; så Jeria tok Jeremia og førte ham til høvdingene.
Then Jeremiah said, 'It is false; I am not falling away to the Chaldeans.' But he did not listen to him; so Irijah took Jeremiah and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene.
Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.
Then sayde Ieremy: It is not so, I go not to the Caldees. Neuertheles Ierias wolde not beleue him, but brought Ieremy boude before the princes.
Then sayde Ieremiah, That is false, I flee not to the Caldeans: but he would not heare him: so Iriiah tooke Ieremiah, and brought him to the princes.
Then sayde Ieremie, It is not so, I go not to the Chaldees: Neuerthelesse, Ieriah woulde not beleue hym, but brought Ieremie bounde before the princes.
Then said Jeremiah, [It is] false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
And Jeremiah saith, `Falsehood -- I am not falling unto the Chaldeans;' and he hath not hearkened unto him, and Irijah layeth hold on Jeremiah, and bringeth him in unto the heads,
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then Jeremiah said, That is not true; I am not going to the Chaldaeans. But he would not give ear to him: so Irijah made him prisoner and took him to the rulers.
Then Jeremiah said, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Jeremiah answered,“That’s a lie! I am not deserting to the Babylonians.” But Irijah would not listen to him. Irijah put Jeremiah under arrest and took him to the officials.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv blant folket.
13Men da han var ved Benjamins port, var det en vaktoffiser ved navn Jerijah, sønn av Selemja, sønn av Hananja, som arresterte profeten Jeremia og sa: "Du deserterer til kaldeerne!"
15De øverste ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skrivermesteren Jonatan, for det var gjort om til fengsel.
16Da Jeremia kom inn i fangehullet og cellene, satt han der mange dager.
17Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel."
18Jeremia sa så til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?'
25Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
26da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
28Og Jeremia ble værende i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.
2sa Azarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: "Du lyver! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
3Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
4Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Da sa kong Sidkia til Jeremia: Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg! Hør nå på Herrens ord, det jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og din sjel skal leve.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ord som Herren har latt meg se:
15Da sa profeten Jeremia til Hananja, profeten: Hør, Hananja, Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på en løgn.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia for å si: "Be for oss til Herren, vår Gud."
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5Mens faraos hær hadde marsjert ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem hadde hørt rapporten om dem, dro de bort fra Jerusalem.
12Da sa Jeremia til alle lederne og til hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
5Da sa profeten Jeremia til Hananja, profeten, foran prestene og hele folket som sto i Herrens hus:
13Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp fra cisternen. Og Jeremia ble værende i vaktgården.
14Senere sendte kong Sidkia bud etter profeten Jeremia. Han lot ham bli ført til inngangen til den tredje porten i Herrens hus, og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebuzaradan, sjefen for livvaktene, hadde satt ham fri i Rama mens han var lenket blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda, som var ført til Babylon.
2Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: 'Herren din Gud har talt denne ulykken om dette stedet.'
14De sendte bud og hentet Jeremias fra vaktgården, og de overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til hjemmet sitt. Så ble han blant folket.
15Herrens ord kom til Jeremias mens han var innesperret i vaktgården, og sa:
14Hør ikke på profetenes ord som sier til dere: 'Dere skal ikke tjene kongen av Babylon', for de profeterer løgn for dere.
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn, så jeg kan bortvise dere og dere tilintetgjøres, både dere og de profetene som profeterer for dere.
16Og til prestene og hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på profetenes ord som profeterer for dere og sier: 'Se, Herrens temples kar skal snart bli tilbakebrakt fra Babylon', for de profeterer løgn for dere.
2På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var sperret inne i vaktgården som var i Judas konges hus.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den.»
9Så sier Herren: Bedra dere ikke selv ved å si: "Kaldeerne vil dra bort fra oss", for de skal ikke dra.
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
3Da sa Jeremia til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
5De sa til Jeremia: «Måtte Herren være et trofast og sannhetens vitne blant oss om vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender deg for å si til oss.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga befaling om Jeremias gjennom Nebuzaradan, lederen av livvakten,
5Kong Sidkia svarte: Han er i deres hender, for kongen kan ingenting gjøre mot dere.
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah: 'Gjør ikke dette, for du taler falsk om Ismael.'
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: 'Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger'? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, hvor han skal være til jeg straffer ham, sier Herren. Selv om dere kjemper mot kaldéerne, skal dere ikke lykkes.
26Kongen befalte Jerahmeel, en kongesønn, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
5Jeremia befalte Baruk: «Jeg er forhindret og kan ikke gå til Herrens hus.