Jeremia 38:20
Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg! Hør nå på Herrens ord, det jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og din sjel skal leve.
Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg! Hør nå på Herrens ord, det jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og din sjel skal leve.
Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
Jeremias sa: 'De skal ikke overgi deg. Hør på hva Herren sier til deg, så vil det gå deg vel, og ditt liv skal bli berget.'
Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve.
Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Følg nå, jeg ber deg, stemmen til Herren, som jeg taler til deg; så vil det gå deg vel, og sjelen din skal leve.
Jeremia svarte: De skal ikke gi deg til dem. Vær så snill, hør Herrens røst, som jeg taler til deg, så skal det gå godt med deg, og din sjel skal leve.
Jeremia svarte: «Det skal de ikke. Lytt til Herrens ord, som jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og ditt liv skal bli spart.
Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
Men Jeremia svarte: 'De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til HERRENs ord som jeg taler til deg; så vil alt gå bra for deg, og du skal leve.'
Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
Jeremiah said, "They will not hand you over. Please listen to the voice of the LORD in what I am telling you, so that it may go well for you and your life will be spared.
Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg til Herrens røst i det jeg sier til deg. Så skal det gå deg godt, og du skal få leve.
Og Jeremias sagde: De skulle ikke antvorde (dig til dem); Kjære, hør Herrens Røst, som jeg taler til dig, og det skal gaae dig vel, og din Sjæl skal leve.
But emiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of the LORD, which I speak unto thee: so it shall be well unto thee, and thy soul shall live.
Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens stemme, som jeg taler til deg, så det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
But Jeremiah said, They shall not deliver you. Obey, I beg you, the voice of the LORD, which I speak to you: so it shall be well with you, and your soul shall live.
But Jeremiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of the LORD, which I speak unto thee: so it shall be well unto thee, and thy soul shall live.
Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Adlyd, ber jeg deg, Herrens stemme, i det jeg taler til deg, og det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
Jeremia svarte: «De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til Herrens røst, til det jeg taler til deg, så vil det gå deg godt, og du skal leve.
Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; så skal det gå deg godt, og ditt liv skal bli spart.
Men Jeremia sa: De vil ikke gi deg over. Følg nå Herrens ord slik jeg har gitt det til deg, og det vil gå deg vel, og du vil beholde ditt liv.
But Ieremy answerde: No, they shal not betraye the: O herken vnto the voyce off the LORDE (I beseke ye) which I speake vnto the, so shalt thou be well, and saue thy life.
But Ieremiah sayd, They shall not deliuer thee: hearken vnto the voyce of the Lorde, I beseech thee, which I speake vnto thee: so shal it be well vnto thee, and thy soule shall liue.
But Ieremie aunswered, No, they shall not betray thee: O hearken vnto the voyce of the Lorde I beseche thee, which I speake vnto thee, so shalt thou be well, and saue thy lyfe:
But Jeremiah said, They shall not deliver [thee]. Obey, I beseech thee, the voice of the LORD, which I speak unto thee: so it shall be well unto thee, and thy soul shall live.
But Jeremiah said, They shall not deliver you. Obey, I beg you, the voice of Yahweh, in that which I speak to you: so it shall be well with you, and your soul shall live.
And Jeremiah saith, `They do not give thee up; hearken, I pray thee, to the voice of Jehovah, to that which I am speaking unto thee, and it is well for thee, and thy soul doth live.
But Jeremiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of Jehovah, in that which I speak unto thee: so it shall be well with thee, and thy soul shall live.
But Jeremiah said, They shall not deliver thee. Obey, I beseech thee, the voice of Jehovah, in that which I speak unto thee: so it shall be well with thee, and thy soul shall live.
But Jeremiah said, They will not give you up: be guided now by the word of the Lord as I have given it to you, and it will be well for you, and you will keep your life.
But Jeremiah said, They shall not deliver you. Obey, I beg you, the voice of Yahweh, in that which I speak to you: so it shall be well with you, and your soul shall live.
Then Jeremiah answered,“You will not be handed over to them. Please obey the LORD by doing what I have been telling you. Then all will go well with you and your life will be spared.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, jeg skal verken ta livet ditt eller overgi deg til de mennene som søker ditt liv.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Da sa kong Sidkia til Jeremia: Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ord som Herren har latt meg se:
24Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
25Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
26da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
17Hør ikke på dem. Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli en ruinhaug?
3Da sa Jeremia til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
16«Gå og si til Ebed-Melek, etioperen: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til ulykke, ikke til lykke, og de skal bli oppfylt foran dine øyne den dagen.
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i menneskenes hånd som du frykter.
18For jeg vil sikkert redde deg, og du skal ikke falle for sverdet. Du skal få livet ditt som bytte, fordi du har stolt på meg, sier Herren.»
5Kong Sidkia svarte: Han er i deres hender, for kongen kan ingenting gjøre mot dere.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, for du skal bli tatt og gitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen av Babels øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg de samme ordene og sa: Bøy deres nakker under kongen av Babylons åk, tjen ham og hans folk, så dere kan leve.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, slik Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
17Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel."
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den.»
4Sidkia, Judas konge, skal ikke unnslippe kaldéernes hånd, men han skal i sannhet bli overgitt i hendene på Babylons konge. De skal tale ansikt til ansikt og stå øye mot øye.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, hvor han skal være til jeg straffer ham, sier Herren. Selv om dere kjemper mot kaldéerne, skal dere ikke lykkes.
6Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
19Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?'
20Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
5De sa til Jeremia: «Måtte Herren være et trofast og sannhetens vitne blant oss om vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender deg for å si til oss.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi høre på Herrens, vår Guds, stemme, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder Herrens, vår Guds, stemme.»
8Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia.
12«Ta ham og pass godt på ham. Gjør ham ikke noe ondt, men gjør med ham slik han selv sier til deg.»
20Jeg vil gjøre deg til en befestet kobbermur mot dette folket; de vil kjempe mot deg, men ikke overvinne deg, for jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren.
6Da talte profeten Jeremja alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
11Vær ikke redde for Babylons konge, som dere frykter. Frykt ham ikke, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
9Gedalja, sønn av Ahikam, forsikret dem og deres menn og sa: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
8Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir værende i denne byen, skal dø sverdet, hungersnøden og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sin sjel som krigsbytte.
14Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere min advarsel og lytte til mine ord, sier Herren?
19De skal kjempe mot deg, men ikke vinne, for jeg er med deg for å frelse deg,» sier Herren.
4Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
2Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
2Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: 'Herren din Gud har talt denne ulykken om dette stedet.'
25Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, i hendene på dem du frykter, og i Nebukadnesar, kongen av Babylons hender og i kaldeernes hender.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i din hørsel, og i hørselen til hele folket:
24Gedalja ga dem og deres menn en ed og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere. Bli værende i landet, tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.