Jeremia 38:26
da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du si til dem: Jeg ba kongen om nåde, at jeg ikke måtte bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.
så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»
skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
then tell them, ‘I was pleading with the king not to send me back to Jonathan’s house to die there.’"
skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
da skal du sige til dem: Jeg lod min (ydmyge) Begjæring falde for Kongens Ansigt, at man ikke maatte føre mig igjen i Jonathans Huus, at døe der.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Så skal du si til dem: Jeg bar frem min bønn for kongen, at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Then you shall say to them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Se thou geue them this answere: I haue humbly besought the kynge, that he will let me lye nomore in Ionathas house, that I dye not there?
Then shalt thou say vnto them, I humbly besought the King that he would not cause me to returne to Iehonathans house, to die there.
See thou geue them this aunswere: I haue humbly besought the kyng that he wyll let me lye no more in Iehonathans house, that I dye not there.
Then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then you shall tell them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then thou hast said unto them, I am causing my supplication to fall before the king, not to cause me to return to the house of Jonathan, to die there.'
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
then thou shalt say unto them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
Then you are to say to them, I made my request to the king, that he would not send me back to my death in Jonathan's house.
then you shall tell them, I presented my supplication before the king, that he would not cause me to return to Jonathan's house, to die there.
If they do this, tell them,‘I was pleading with the king not to send me back to die in the dungeon of Jonathan’s house.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel."
18Jeremia sa så til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?'
20Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
24Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
25Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
14Senere sendte kong Sidkia bud etter profeten Jeremia. Han lot ham bli ført til inngangen til den tredje porten i Herrens hus, og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, jeg skal verken ta livet ditt eller overgi deg til de mennene som søker ditt liv.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Da sa kong Sidkia til Jeremia: Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg! Hør nå på Herrens ord, det jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og din sjel skal leve.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ord som Herren har latt meg se:
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
9Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen. Der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10Da gav kongen etioperen Ebed-Melek ordre og sa: Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra cisternen før han dør.
9Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: 'Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger'? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
11Prestene og profetene sa til lederne og hele folket: Denne mannens dom er dødsdom fordi han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da sa Jeremia til alle lederne og til hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
3Da sa Jeremia til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
4Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
5Kong Sidkia svarte: Han er i deres hender, for kongen kan ingenting gjøre mot dere.
15Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
16For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
14Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
15De øverste ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skrivermesteren Jonatan, for det var gjort om til fengsel.
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
6Da talte profeten Jeremja alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
24Men Ahikam, sønn av Sjafan, sto ved Jeremias' side, så han ikke ble overgitt i folkets hender for å bli drept.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
4Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
19Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
21Derfor, så sier Herren mot mennene i Anatot, som søker ditt liv, sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn for at du ikke skal dø for vår hånd.
2Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'
9Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
6Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, slik Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
5Mens han ennå ikke hadde returnert, sa Jeremia: 'Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babels konge har satt over Judas byer, og bli hos ham blant folket; eller ta veien som synes riktig for deg.' Så gav sjefen for livvaktene ham proviant og en gave og lot ham gå.
12Og jeg vil gi dere barmhjertighet, så han vil ha medfølelse med dere og la dere vende tilbake til deres land.