Jeremia 38:9
Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen. Der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen. Der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der kommer han til å dø av sult, der hvor han er, for det finnes ikke mer brød i byen.
«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»
Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
Herre konge, disse mennene har begått en alvorlig urett mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød igjen i byen.
Min herre konge, disse mennene har gjort urett i det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Han vil dø av sult der han er, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre, kongen, disse mennene har gjort urett mot profeten Jeremia; han vil snart dø av sult i fangehullet, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge! Disse mennene har gjort ille ved alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen, der han vil dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
«Herre konge, det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondskap; de har kastet ham i brønnen, og han vil dø der av hunger, fordi det ikke er noe brød igjen i byen.»
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
‘Min herre kongen, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i fangehullet; han er i ferd med å sulte i stedet, for det finnes ikke mer brød i byen.’
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
"My lord the king, these men have acted wickedly in all they have done to Jeremiah the prophet. They have thrown him into a cistern, where he will die from hunger, since there is no longer any bread in the city."
Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min Herre Konge! disse Mænd have gjort ilde i alt det, de have gjort imod Jeremias, Propheten, som de kastede i Hulen, og han maa døe i sit Sted af Hunger, thi her er ikke ydermere Brød i Staden.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to emiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the city.
Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og han kommer til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die from hunger in the place where he is, for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the city.
Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen. Der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot Jeremia profeten. De har kastet ham i cisternen, og han dør der av sult, for det er ikke mer brød i byen.»
Herre konge, disse mennene har gjort urett i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen; der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge, disse mennene har gjort ondt mot profeten Jeremia ved å kaste ham i cisternen, for der vil han dø av sult, siden det ikke er brød igjen i byen.
My lorde the kynge, where as these men medle with Ieremy the prophet, they do him wronge: Namely, in that they haue put him in preson, there to dye of honger, for there is no more bred in the cite.
My lorde the King, these men haue done euill in all that they haue done to Ieremiah the Prophet, whom they haue cast into the dungeon, and he dyeth for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the citie.
My Lorde the kyng, where as these men meddle with Ieremie the prophete, they do hym wrong namely in that they haue put hym in prison, there to dye for hunger: for there is no more bread in the citie.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for [there is] no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
`My lord, O king, these men have done evil `in' all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the pit, and he dieth in his place because of the famine, for there is no more bread in the city.'
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all they have done to Jeremiah the prophet, whom they have put into the water-hole; and he will come to his death in the place where he is through need of food: for there is no more bread in the town.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
“Your royal Majesty, those men have been very wicked in all that they have done to the prophet Jeremiah. They have thrown him into a cistern and he is sure to die of starvation there because there is no food left in the city.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da gav kongen etioperen Ebed-Melek ordre og sa: Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra cisternen før han dør.
11Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus, til et rom under skattkammeret. Der tok de filler og utslitte klær og firte dem ned til Jeremia i cisternen med tau.
12Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremia: Legg, vær så snill, disse filler og utslitte klær under armhulene dine, under tauene. Og Jeremia gjorde slik.
13Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp fra cisternen. Og Jeremia ble værende i vaktgården.
14Senere sendte kong Sidkia bud etter profeten Jeremia. Han lot ham bli ført til inngangen til den tredje porten i Herrens hus, og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, jeg skal verken ta livet ditt eller overgi deg til de mennene som søker ditt liv.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
4Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
5Kong Sidkia svarte: Han er i deres hender, for kongen kan ingenting gjøre mot dere.
6Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongens sønn, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med tau. Men i cisternen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
7Da hørte etioperen Ebed-Melek, en hoffmann som bodde i kongens hus, at de hadde satt Jeremia ned i cisternen. Samtidig satt kongen i Benjamin-porten.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
15De øverste ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skrivermesteren Jonatan, for det var gjort om til fengsel.
16Da Jeremia kom inn i fangehullet og cellene, satt han der mange dager.
17Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel."
18Jeremia sa så til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?'
20Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
21Kong Sidkia gav da ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. De ga ham en brødkake hver dag fra bakergaten, inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.
14De sendte bud og hentet Jeremias fra vaktgården, og de overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til hjemmet sitt. Så ble han blant folket.
15Herrens ord kom til Jeremias mens han var innesperret i vaktgården, og sa:
16«Gå og si til Ebed-Melek, etioperen: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til ulykke, ikke til lykke, og de skal bli oppfylt foran dine øyne den dagen.
6På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet.
3På den niende dagen i den fjerde måneden, ble hungeren i byen så sterk at det ikke var mer brød til folket i landet.
24Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
25Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
26da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
28Og Jeremia ble værende i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.
14Snart skal den bøyd ned hastes fri, han skal ikke dø og gå til graven, og han skal ikke mangle brød.
2Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: 'Herren din Gud har talt denne ulykken om dette stedet.'
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga befaling om Jeremias gjennom Nebuzaradan, lederen av livvakten,
6Da talte profeten Jeremja alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
2På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var sperret inne i vaktgården som var i Judas konges hus.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den.»
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
19Da sa kong Sidkia til Jeremia: Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg! Hør nå på Herrens ord, det jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og din sjel skal leve.
3Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
15For jeg ble bortført fra hebreernes land, og også her har jeg ikke gjort noe ondt, men jeg ble satt i fengsel.»
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som overlever pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, på deres fiender og på dem som søker deres liv; og han skal slå dem ned med sverd, uten skånsel, barmhjertighet eller medfølelse.
8Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: 'Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger'? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
21Og de vil dra omkring, undertrykt og sultne, og når de er sultne, vil de bli sinte og forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, slik Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
9De som ble drept med sverd er lykkeligere enn de som dør av sult; de visner bort, gjennomboret, fordi de mangler markens grøde.
17Slik skal de mangle brød og vann, og den ene skal bli forferdet over den andre, og de skal visne bort på grunn av deres synd.