Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Da talede Johanan, Kareachs Søn, i Løndom til Gedalja i Mizpa, sigende: Kjære, jeg vil gaae og slaae Ismael, Nethanjas Søn, og Ingen skal faae det at vide; hvorfor skal han slaae dig ihjel, at al Juda, de, som ere samlede til dig, skulle adspredes, og det Overblevne af Juda omkomme?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah: 'Gjør ikke dette, for du taler falsk om Ismael.'
1Det skjedde i den sjuende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, kom sammen med kongens stormenn og ti menn med ham til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. De spiste der sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg og de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet, og drepte ham, han som babylonerkongen hadde satt over landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og de kaldeerne som var funnet der, krigerne.
4På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
13Johanan, sønn av Koreah, og alle hærførerne ute på markene kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: 'Vet du at Ba'alis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?' Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
6Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gående og gråtende. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
7Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i cisternen, han og de mennene som var med ham.
8Det var ti menn blant dem som sa til Ismael: «Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd på marken med hvete, bygg, olje og honning.» Så lot han være å drepe dem med deres brødre.
9Cisternen der Ismael kastet alle likene til mennene han hadde drept på grunn av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget på grunn av kong Baesha i Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med drepte.
10Ismael tok til fange hele resten av folket som var i Mispa, kongedøtrene og hele folket som var blitt etterlatt i Mispa, dem som Nebuzaradan, høvdingen over livvakten, hadde satt under Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og drog av sted for å gå over til ammonittene.
11Da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de alle mennene sine med seg og gikk for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja. De fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13Da alt folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, ble de glade.
14Så vendte hele folket som Ismael hadde tatt med seg fra Mispa, tilbake og gikk over til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna med åtte menn og drog til ammonittene.
16Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, tok hele resten av folket som Ismael, sønn av Netanja, hadde ført bort fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam – mennene, krigerne, kvinnene, barna og hoffmennene som han hadde ført tilbake fra Gibeon.
23Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa – Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja fra Maaka, de og deres menn.
24Gedalja ga dem og deres menn en ed og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere. Bli værende i landet, tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
25Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, med ti menn. De slo Gedalja i hjel sammen med de judeerne og kaldeerne som var med ham i Mispa.
18fordi de fryktet kaldeerne. De var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som babylonerkongen hadde satt over landet.
4Men nå, se, jeg har løst deg fra de lenkene som var på hendene dine. Hvis du synes det er godt å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil passe på deg. Men hvis du synes det er ille å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg. Gå hvor du synes er godt og riktig.
5Mens han ennå ikke hadde returnert, sa Jeremia: 'Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babels konge har satt over Judas byer, og bli hos ham blant folket; eller ta veien som synes riktig for deg.' Så gav sjefen for livvaktene ham proviant og en gave og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da hørte alle hærførerne ute på markene, de og deres menn, at Babels konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet og til ham hadde han betrodd menn, kvinner, barn og de fattige av landet, dem som ikke var bortført til Babylon.
8Så kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Koreah, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efi fra Netofa, og Ja'azanjah, sønn av Ma'akatitten, de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, forsikret dem og deres menn og sa: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
11Også alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom og i alle andre land hørte at Babels konge hadde latt en rest være igjen i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over dem.
3Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
4Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer tok med seg hele Juda-restene som hadde vendt tilbake fra alle folkene de hadde vært fordrevet til for å bo i Juda.
24Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
25Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
26da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
19Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
21Derfor, så sier Herren mot mennene i Anatot, som søker ditt liv, sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn for at du ikke skal dø for vår hånd.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet, jeg skal verken ta livet ditt eller overgi deg til de mennene som søker ditt liv.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
17Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel."
4Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
26Kongen befalte Jerahmeel, en kongesønn, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
16«Gå og si til Ebed-Melek, etioperen: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til ulykke, ikke til lykke, og de skal bli oppfylt foran dine øyne den dagen.
2Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
19Da sa kong Sidkia til Jeremia: Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.
18Så sa de: «Kom, la oss tenke ut planer mot Jeremia, for loven vil ikke mangle fra presten, eller råd fra den vise, eller ord fra profeten. La oss slå ham med tungen, og ikke bry oss om alle hans ord.»
15så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt og bosette dere der,