Jeremia 43:2
sa Azarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: "Du lyver! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
sa Azarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: "Du lyver! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å slå dere ned der.
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»
sa Asarja, sønn av Hoshaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn! Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der som innflyttere.»
Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, sammen med alle de andre mennene, svarte Jeremia: 'Det du sier er usant! Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si at vi ikke skal dra til Egypt for å bosette oss der.'
da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da talte Azariah, sønnen til Hoshaiah, Johanan, sønnen til Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremias: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke ned til Egypt for å oppholde deg der.
sa Asarja, sønn av Hosaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de hovmodige mennene til Jeremias: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra ned til Egypt for å bo der som fremmede.
sa Asarja, sønn av Hoseaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overlegne mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Da talte Azaria, Hoshaiahs sønn, og Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle de hovmodige, og sa til Jeremia: Du taler usant; Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å oppholde deg der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and all the arrogant men said to Jeremiah, 'You are lying! The LORD our God did not send you to say, ‘Do not go to Egypt to settle there.’
Da sa Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.'
da sagde Asaria, Hosajas Søn, og Johanan, Kareachs Søn, og alle de hovmodige Mænd til Jeremias: Du taler Løgn, Herren vor Gud sendte dig ikke for at sige: I skulle ikke komme til Ægypten til at være fremmede der.
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto emiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
Da talte Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremiah og sa: Du taler falskt; HERREN vår Gud har ikke sendt deg til å si: Dra ikke til Egypt for å bo der.
Then Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men spoke, saying to Jeremiah, You speak falsely: the LORD our God has not sent you to say, Do not go into Egypt to live there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
da talte Asarja, sønn av Hoseja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia og sa: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke inn i Egypt for å bo der;
da talte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremia og sa: Du taler usant: Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der;
Så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: Du har sagt det som er falskt. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.
Asarias the sonne of Osias, & Iohana ye sonne of Carea, with all the proude personnes, sayde vnto Ieremy: Thou lyest, the LORDE oure God hath not sent ye to speake vnto vs, that we shulde not go in to Egipte, and dwell there:
Then spake Azariah the sonne of Hoshaiah, and Iohanan the sonne of Kareah, and all the proude men, saying vnto Ieremiah, Thou speakest falsely: the Lorde our God hath not sent thee to say, Goe not into Egypt to dwell there,
Azariah the sonne of Osaiah, and Iohanan the sonne of Careah, with all the stubburne persons, sayd vnto Ieremie, Thou lyest, the Lorde our God hath not sent thee to speake vnto vs, that we shoulde not go into Egypt, and dwell there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to sojourn there;
that Azariah son of Hoshaiah, and Johanan son of Kareah, and all the proud men, speak unto Jeremiah, saying, `Falsehood thou art speaking; Jehovah our God hath not sent thee to say, Do not enter Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
Then Azariah, the son of Hoshaiah, and Johanan, the son of Kareah, and all the men of pride, said to Jeremiah, You have said what is false: the Lord our God has not sent you to say, You are not to go into the land of Egypt and make your living-place there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to live there;
Then Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and other arrogant men said to Jeremiah,“You are telling a lie! The LORD our God did not send you to tell us,‘You must not go to Egypt and settle there.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Jeremia hadde fullført alle ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham til å si til hele folket, alle disse ordene,
3Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
4Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
13Men da han var ved Benjamins port, var det en vaktoffiser ved navn Jerijah, sønn av Selemja, sønn av Hananja, som arresterte profeten Jeremia og sa: "Du deserterer til kaldeerne!"
14Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke sulter etter brød, og der vil vi bo,'
15så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt og bosette dere der,
18For slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, skal min vrede utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, et forferdelsesobjekt, til forbannelse og spott, og dere skal aldri mer se dette stedet.
19Herren har talt til dere, rest av Juda: Gå ikke til Egypt! Dere skal vite klart at jeg har advart dere i dag.
20For dere har bedratt deres egne sjeler når dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud, og alt som Herren vår Gud sier, fortell oss, så vil vi gjøre det.'
15Da sa profeten Jeremia til Hananja, profeten: Hør, Hananja, Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på en løgn.
14Ingen fra restene av Juda som er kommet til Egyptens land for å bosette seg der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som unnslipper.
15Alle mennene som visste at deres koner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og hele folket som bodde i Pathros' land i Egypt, svarte Jeremia.
16De sa: 'Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.'
1Dette er ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bor i Egyptens land, de som bor i Migdol, Tahpanhes, Nof og i Pathros' land.
7Så dro de til Egypten, fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
8Og Herrens ord kom til Jeremia i Tahpanhes og sa:
19Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?'
5De sa til Jeremia: «Måtte Herren være et trofast og sannhetens vitne blant oss om vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender deg for å si til oss.
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah: 'Gjør ikke dette, for du taler falsk om Ismael.'
21Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
22Da sendte kong Jehojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt.
5Mens faraos hær hadde marsjert ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem hadde hørt rapporten om dem, dro de bort fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og han sa:
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere for å konsultere meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt land Egypt.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia for å si: "Be for oss til Herren, vår Gud."
12Da sa Jeremia til alle lederne og til hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
2De som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg i faraos beskyttelse og søke tilflukt i Egypts skygge.
1Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
1Da kom alle hærførerne, Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hoseas sønn, nær, sammen med hele folket fra den minste til den største.
27Hvorfor har du da ikke refset Jeremia fra Anatot, som opptrer som profet for dere?
8Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: 'Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger'? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
5Da sa profeten Jeremia til Hananja, profeten, foran prestene og hele folket som sto i Herrens hus:
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ord som Herren har latt meg se:
3Da sa Jeremia til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
24Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land.
2Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: 'Herren din Gud har talt denne ulykken om dette stedet.'
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om Nebukadnesar, kongen av Babylon, som skulle komme og slå Egypt.
30Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn, så jeg kan bortvise dere og dere tilintetgjøres, både dere og de profetene som profeterer for dere.
16Og til prestene og hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på profetenes ord som profeterer for dere og sier: 'Se, Herrens temples kar skal snart bli tilbakebrakt fra Babylon', for de profeterer løgn for dere.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
16«Gå og si til Ebed-Melek, etioperen: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til ulykke, ikke til lykke, og de skal bli oppfylt foran dine øyne den dagen.
2Profeten Jeremia talte til hele Judas folk og alle innbyggerne i Jerusalem og sa:
9Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.