Jeremia 44:21
Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
Har ikke Herren husket og tenkt på røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger og ledere, og folket i landet?
Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
«Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
Does the burning of incense you, your ancestors, your kings, your officials, and the people of the land did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem not remain in the LORD's memory and come to his attention?
Både røkelsen som dere brente i Judas byer og i Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og fyrster, og folkene i landet, husket ikke Herren det, og kom det ikke i hans sinn?
Mon ikke den Røgen, som I røgede i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader, I og eders Fædre, eders Konger og eders Fyrster og Folket i Landet, (ja, mon ikke) Herren haver kommet de Ting ihu, og er det ikke opkommet i hans Hjerte?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of usalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger, deres fyrster og folkene i landet, var det ikke slik at Herren husket dem, og kom ikke de inn i hans sinn?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and did it not come into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
«Røkelsen dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, ledere og folk av landet, ble ikke glemt av Herren, det lå ham på hjertet.
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og deres fyrster og folket i landet, kom ikke Herren det i hu, og kom det ikke opp i hans tanker?
Røkelsen dere brant i byene Juda og i Jerusalems gater, både dere, deres fedre, konger og fyrster, mens folk flest, hadde Herren erindret dem ikke, og holdt dem i tankene?
Dyd not the LORDE remembre the sacrifices that ye, yor forefathers, youre kiges & rulers (wt all the people) haue offred in the cities of Iuda, in the stretes and londe off Ierusalem? and hath he not considered this in his mynde?
Did not the Lorde remember the incense, that yee burnt in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem, both you, and your fathers, your Kinges, and your princes, and the people of the land, and hath he not considered it?
Dyd not the Lorde remember the sacrifices that ye, your forefathers, your kynges and rulers, with all the people, haue offred in the cities of Iuda, in the streetes of Hierusalem? and hath he not considered this in his minde?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it [not] into his mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
`The perfume that ye made in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your heads, and the people of the land, hath not Jehovah remembered it? yea, it cometh up on His heart.
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The perfumes which you have been burning in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem, you and your fathers and your kings and your rulers and the people of the land, had the Lord no memory of them, and did he not keep them in mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
“The LORD did indeed remember and call to mind what you did! He remembered the sacrifices you and your ancestors, your kings, your leaders, and all the rest of the people of the land offered to other gods in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, og ikke hørt på Herrens røst, og ikke vandret etter hans lov, forskrifter og vitnesbyrd, har denne ulykken rammet dere, som i dag.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
6Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
7Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
8Hvorfor vekker dere min vrede med gjerningene av deres hender ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit dere har kommet for å bo? Dere utsletter dere selv og blir til en forbannelse og hån blant alle jordens nasjoner.
9Har dere glemt deres fedres ondskap, Judas kongers ondskap, deres koners ondskap, deres egen ondskap og ondskapen til deres koner, som ble gjort i Juda land og Jerusalems gater?
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, og de har ikke fryktet eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg satte for dere og deres fedre.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg førte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, i dag er de ødelagte og uten innbyggere.
3Dette skjedde på grunn av deres ondskap. De gjorde meg til vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som hverken de, dere eller deres fedre kjente.
15Alle mennene som visste at deres koner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og hele folket som bodde i Pathros' land i Egypt, svarte Jeremia.
16De sa: 'Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.'
17Men vi skal gjøre alt det som har kommet ut av vår munn: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre høvdinger gjorde i Juda byer og Jerusalems gater. Da hadde vi rikelig med mat, vi var velstående og så ingen nød.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og vi har blitt ødelagt av sverd og hungersnød.
19Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, gjorde vi da kaker til henne for å tilbe henne og helte ut drikkoffer uten tillatelse fra våre menn?
20Da sa Jeremia til hele folket, både mennene og kvinnene og hele folkemengden som hadde svart ham:
17Ser du ikke hva de gjør i byene Juda og på Jerusalems gater?
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg med alle deres gjerninger, skal derfor min vrede antennes mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i tiden for deres ulykke.
13For etter antallet av dine byer, Juda, er også dine guder blitt, og etter antallet av Jerusalems gater har du reist altere til den skammelige ting, altere for å brenne røkelse til Ba'al.
14Du skal ikke be for dette folket, bære verken bønn eller forbønn for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin ulykke.
7Deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, de som brente røkelse på fjellene og hånte meg på haugene, derfor vil jeg måle opp gjengjeld for deres tidligere gjerninger i deres fang.
11På alle offerhaugene tente de røkelse, som de folkene Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort, og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede.
25fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
13Byens hus og kongenes hus i Juda skal bli som Tofet, uren for alle de hus som de har ofret røkelse til himmelens hærskare på og øst ut drikkoffer til andre guder på takene.
6Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
7De stengte dørene til forhallen, slukket lampene og brakte verken røkelse eller brennoffer til Israels Gud i helligdommen.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
4For de har forlatt meg, gjort dette stedet fremmed, brent røkelse til andre guder som verken de, deres fedre eller Judas konger kjente til, og fylt dette stedet med uskyldiges blod.
32Alt dette på grunn av Israels barns og Judas barns onde handlinger, de som har provosert meg, både kongene deres, fyrstene deres, prestene og profetene deres, og Judas menn og Jerusalems innbyggere.
34Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres kvinner har sagt med deres munner og utført med deres hender: 'Vi skal absolutt oppfylle våre løfter om å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne.' Dere skal oppfylle deres løfter og utføre deres løfter!
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.»
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba og den gode kalamus fra et fjernt land? Dine brennoffer er ikke av behag, og dine slaktoffer finner jeg ikke lyst i.
25I hver by i Juda laget han høye altere for å brenne røkelse til andre guder, og han fremprovoserte Herrens, hans fedres Guds, vrede.
35De bygget Baals offerhauger i Hinnoms dal for å ofre sine sønner og døtre til Molok, noe jeg ikke befalte dem og som ikke engang kom opp i mitt hjerte. De gjorde denne avskyelige handlingen for å få Juda til å synde.
18Er det ikke slik deres fedre gjorde, så vår Gud brakte alt dette onde over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
15For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
17Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har uttalt en ulykke mot deg på grunn av det onde som Israels og Judas hus har gjort, for å provosere meg ved å brenne røkelse til Ba'al.
14Israel har glemt sin skaper og bygget seg palasser, og Juda har murt mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild i deres byer, og den skal fortære deres festninger.
31Jeg vil legge byene deres øde, gjøre helligdommene deres til en ørken, og jeg skal ikke lenger lukte den behagelige duften av deres ofringer.
27Men hvis dere ikke hører meg for å hellige sabbatsdagen, ved ikke å bære noen byrder og komme gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i dens porter, som skal fortære Jerusalems palasser og ikke bli slukket.
11Og til kongens hus i Juda: Hør Herrens ord!
23Du har ikke brakt meg sauer som ditt brennoffer, og med dine slaktoffer har du ikke æret meg. Jeg har ikke tyng deg med offergaver, og jeg har ikke slitt deg ut med røkelse.
31De har bygget offerhøgdene for Tofet i Hinnoms dal for å brenne sønner og døtre i ilden, noe jeg ikke har befalt, og som aldri har steget opp i mitt hjerte.
19Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
17på grunn av den ondsinnedes stemme og den hevngjerriges ansikt.