Jeremia 48:15
Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
Moab er ødelagt og hans byer er gått opp i røyk; de beste av hans ungdom har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, byene hans er inntatt, hans beste unge menn er gått ned til slakting, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud.
Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og den har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er dratt ned til slakt, sier Kongen, hvis navn er HERRENS hærskarer.
Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
Moab is devastated, and its towns have been destroyed! The best of its young men have gone down to slaughter, declares the King, whose name is the LORD of Hosts.
Moab er ødelagt, og byene hennes stormes. De beste unge mennene går ned til slaktingen, sier Kongen, hans navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og man er stegen op i dens Stæder, og dens udvalgte unge Karle skulle gaae ned at slagtes, siger Kongen, hvis Navn er Herre Zebaoth.
Moab is spoiled, and gone up out of her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab er ødelagt og har måttet forlate sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakt, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab is plundered, and gone up out of her cities, and his chosen young men have gone down to the slaughter, says the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab is spoiled, and gone up out of her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
Moab er plyndret, hans byer er stormet, og hans unge menn går til slakting, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og de har gått opp i hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til nedslaktning, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
Moab shalbe destroyed, and hir cities brente vp: hir chosen yonge men shall be slayne, saieth the kinge, whose name is the LORDE off hoostes.
Moab is destroyed, & his cities burnt vp, & his chose yong men are gone downe to slaughter, saith ye King, whose name is ye Lord of hostes.
Moab is destroyed, and her cities brent vp, her chosen young men be slayne, saith the kyng whose name is the Lorde of hoastes.
Moab is spoiled, and gone up [out of] her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name [is] the LORD of hosts.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, says the King, whose name is Yahweh of Hosts.
Spoiled is Moab, and her cities hath one gone up, And the choice of its young men Have gone down to slaughter, An affirmation of the King, Jehovah of Hosts `is' His name.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is Jehovah of hosts.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is Jehovah of hosts.
He who makes Moab waste has gone up against her; and the best of her young men have gone down to their death, says the King, whose name is the Lord of armies.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, says the King, whose name is Yahweh of Armies.
Moab will be destroyed. Its towns will be invaded. Its finest young men will be slaughtered. I, the King, the LORD of Heaven’s Armies, affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Moabs undergang er nær, og hennes ulykke kommer hastig.
17Sørg over henne, alle hennes naboer, og alle som kjenner henne ved navn. Si: 'Hvordan er maktens stav og herlighetens septer brutt?'
18Kom ned fra din herlighet, og sett deg i tørste, du datter Dibon. For ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg og ødelagt dine festninger.
14Hvordan kan dere si: 'Vi er sterke krigere og kampens menn'?
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
2Moab har ikke lenger noen ære. I Hesjbon har de lagt planer mot henne: 'Kom, la oss utslette henne som en nasjon.' Også Madmen, du skal bli stille; sverdet følger etter deg.
3Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
5For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
41Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
42Og Moab skal opphøre som en nasjon, fordi han gjorde seg stor mot Herren.
43Frykt, fallgruve og snare venter deg, innbygger i Moab, sier Herren.
24over Qerijot, Bosra og alle byene i Moabs land, de fjerne og de nær.
25Moabs horn er avskåret og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham full, for han har opphøyd seg mot Herren. Moab velter i sin egen spy, og han blir til latter også han.
20Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har kommet over landet på sletten—over Holon, Jahas og Mefa'at,
8Ødeleggelsen skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal legges øde, som Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
45I Heshbons skygge har flyktninger stoppet uten styrke, for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte, og den har fortært Moabs sider og hodene til stridsmennene.
46Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
47Men i de siste dager vil jeg bringe Moabs fangenskap tilbake, sier Herren. Slik ender Moabs dom.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammon-folkets spotting, hvordan de hånet mitt folk og utvidet sitt område.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et land av ugress og saltsumper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem, og de som blir igjen av mitt folk skal arve dem.
10Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og stolt motsagt Herrens, hærskarers Guds folk.
1Et utsagn mot Moab. Fordi om natten ble Ar i Moab ødelagt, ble det brakt til taushet. Fordi om natten ble Kir i Moab ødelagt, ble det brakt til ruin.
2De har gått opp til tempelet og Dibon, til de høye stedene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. På alle deres hoder er det skallethet, hver skjegg er klippet.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et ubehagelig kar, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! De hyler. Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Og Moab har blitt til latter og frykt for alle omkring.
13Dette er det ord som Herren talte om Moab, fra gammelt av.
14Og nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli foraktet med en stor mengde, og den lille resten skal være ubetydelig, ikke stor.
26Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren over hærskarene.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
30Vi har skutt mot dem. Heshbon er ødelagt helt til Dibon; vi la øde helt til Nofa, som strekker seg til Medeba."
8For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
4Heshbon og Elealeh roper, deres stemmer høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs krigere høyt, og deres sjeler er grepet av frykt.
5Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes soldater skal bli stilnet den dagen, sier HERREN.
7Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.
34Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
35Jeg vil gjøre slutt på den som ofrer på høydene i Moab og brenner røkelse for sine guder, sier Herren.
36Derfor sørger mitt hjerte som fløyter over Moab; også mitt hjerte sørger over mennene i Kir-Heres som fløyter, fordi rikdommen de hadde samlet har gått fortapt.
23De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.
29Vi har hørt om Moabs stolthet—hans overordentlige stolthet—hans høyhet, hans hovmod, hans arroganse og en oppblåst hjerte.
2Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære Keriots palasser. Moab vil dø midt i tumulten, med jubelrop og basunens lyd.
3Jeg vil utslette dommeren fra midten av dem, og alle høvdingene deres vil jeg drepe sammen med ham, sier Herren.
10For Herrens hånd vil hvile på dette fjellet, men Moab blir tråkket ned under Ham, som halm blir tråkket ned i en grop.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
11Moab har vært ubekymret fra sin ungdom og har hvilt på sine bunnfall. Han har ikke blitt øst fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt har ikke forandret seg.
11Og i Moab vil jeg gjøre oppgjør, og de skal vite at jeg er Herren.