Jeremia 48:9
Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.
Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.
Gi Moab vinger til flukt, for hun skal fly unna. Byene hennes skal bli til en ødemark; ingen skal bo i dem lenger.
Gi vinger til Moab, så den kan flykte og unnslippe; for byene skal bli øde, uten noen som bor i dem.
Gi vinger til Moab, så den kan flykte og komme seg vekk; for byene der skal bli øde, uten noen som bor der.
Gi Moab vinger, for den skal flykte bort raskt, og byene skal bli avfolket, ingen skal bo i dem.
Gi vinger til Moab, for hun skal flykte. Byene hennes skal bli til ruiner, uten noen som bor der.
Gi Moab vinger, så det kan flykte og unnslippe, for byene skal bli øde, uten innbyggere.
Gi Moab vinger, så den kan fly og komme seg unna, for byene der vil bli øde, uten noen til å bo der.
Gi Moab vinger, så det kan flykte og unnslippe, for byene skal bli øde, uten innbyggere.
Give Moab wings so she may fly away, for her cities will become desolate, with no one living in them.
Gi Moab en vinge, fordi hun må flykte. Byene hennes skal bli til en ørken, uten noen som bor der.
Giver Moab Vinger, thi den skal flyve hastigen bort, og dens Stæder skulle være til en Ødelæggelse, at Ingen skal boe i dem.
Give wings unto Moab, that it may flee and get away: for the cities thereof shall be desolate, without any to dwell therein.
Gi Moab vinger, så det kan flykte og komme unna; for byene skal være øde, uten noen til å bo der.
Give wings to Moab, that it may flee and get away; for its cities shall be desolate, without any to dwell in them.
Give wings unto Moab, that it may flee and get away: for the cities thereof shall be desolate, without any to dwell therein.
Gi Moab vinger, slik at hun kan fly og komme seg unna; og hennes byer blir en ødemark, uten noen til å bo der.
Gi Moab vinger, for hun flykter langt bort, og hennes byer blir til øde steder, uten innbyggere.
Gi Moab vinger, så hun kan fly bort: og hennes byer skal bli til en ødemark, uten noen som bor der.
Reis et minnesmerke for Moab, for hun vil gå til grunne fullstendig: og hennes byer vil bli en ødemark, uten noen som bor i dem.
Give wings unto Moab, that she may fly and get her away: and her cities shall become a desolation, without any to dwell therein.
Make a token vnto Moab, that she get hir awaye spedely: for hir cities shalbe made so desolate, that no man shall dwell therin.
Giue wings vnto Moab, that it may flee and get away: for the cities thereof shalbe desolate, without any to dwell therein.
Geue winges vnto Moab, that she get her away speedyly: for her cities shalbe made so desolate, that no man shall dwell therein.
Give wings unto Moab, that it may flee and get away: for the cities thereof shall be desolate, without any to dwell therein.
Give wings to Moab, that she may fly and get her away: and her cities shall become a desolation, without any to dwell therein.
Give wings to Moab, for she utterly goeth out, And her cities are for a desolation, Without an inhabitant in them.
Give wings unto Moab, that she may fly and get her away: and her cities shall become a desolation, without any to dwell therein.
Give wings unto Moab, that she may fly and get her away: and her cities shall become a desolation, without any to dwell therein.
Put up a pillar for Moab, for she will come to a complete end: and her towns will become a waste, without anyone living in them.
Give wings to Moab, that she may fly and get her away: and her cities shall become a desolation, without any to dwell therein.
Set up a gravestone for Moab, for it will certainly be laid in ruins! Its cities will be laid waste and become uninhabited.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et ubehagelig kar, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! De hyler. Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Og Moab har blitt til latter og frykt for alle omkring.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han fly, og bre sine vinger over Moab.
41Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
42Og Moab skal opphøre som en nasjon, fordi han gjorde seg stor mot Herren.
43Frykt, fallgruve og snare venter deg, innbygger i Moab, sier Herren.
44Den som flykter fra frykten, skal falle i fallgruven, og den som unnslipper fallgruven, skal bli fanget i snaren. For jeg kommer over Moab, året for deres straff, sier Herren.
45I Heshbons skygge har flyktninger stoppet uten styrke, for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte, og den har fortært Moabs sider og hodene til stridsmennene.
46Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
47Men i de siste dager vil jeg bringe Moabs fangenskap tilbake, sier Herren. Slik ender Moabs dom.
8Ødeleggelsen skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal legges øde, som Herren har sagt.
28Forlat byene og bo i klippene, Moabs innbyggere. Bli som duer som bygger rede ved hulens åpninger.
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
2Moab har ikke lenger noen ære. I Hesjbon har de lagt planer mot henne: 'Kom, la oss utslette henne som en nasjon.' Også Madmen, du skal bli stille; sverdet følger etter deg.
3Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
5For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
6Flykt, redde deres liv, og vær som en busk i ørkenen.
2Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
15Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16Moabs undergang er nær, og hennes ulykke kommer hastig.
24over Qerijot, Bosra og alle byene i Moabs land, de fjerne og de nær.
25Moabs horn er avskåret og hans arm er brutt, sier Herren.
18Kom ned fra din herlighet, og sett deg i tørste, du datter Dibon. For ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg og ødelagt dine festninger.
19Stå ved veikanten og speid, du som bor i Aroer. Spør han som flykter, og hun som unnslipper, si: 'Hva har skjedd?'
20Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har kommet over landet på sletten—over Holon, Jahas og Mefa'at,
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et land av ugress og saltsumper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem, og de som blir igjen av mitt folk skal arve dem.
9Derfor, se, jeg vil åpne Moabs skulder fra byene, fra hans byer på grensen, den prydfulle landet Bet-Hajesimot, Ba'al Meon og Kiriat-jearim.
5Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
1Et utsagn mot Moab. Fordi om natten ble Ar i Moab ødelagt, ble det brakt til taushet. Fordi om natten ble Kir i Moab ødelagt, ble det brakt til ruin.
4La mine forjagede få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem fra ødeleggerens overmakt, for voldsmannen er borte, ødeleggelsen er fullstendig, de som tramper er endt fra jorden.
8For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
18Som i ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der lenger, og ingen menneskesønn slå seg ned der.
33Glede og jubel er tatt bort fra de fruktbare marker og fra Moabs land. Jeg har stanset vinpressenes glede. Ingen trampetrinn lyder i det vanlige ropet; nei, det er rop, men ikke glede.
34Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
10Forbannet være den som gjør Herrens arbeid uaktsomt, og forbannet være den som holder sitt sverd tilbake fra blod!
11Moab har vært ubekymret fra sin ungdom og har hvilt på sine bunnfall. Han har ikke blitt øst fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt har ikke forandret seg.
12Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender til dem som skal helle ham ut; de skal tømme hans kar og knuse hans krukker.
29Ved lyden av rytterens sverd og bueskytterens skyting flykter hele byen; de går opp i skogene og klatrer på klippene. Alle byene er forlatt, og det finnes ingen som bor i dem.
12Når Moab viser seg, når han er utmattet på høyden og kommer til sitt helligdom for å be, vil han ikke klare det.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
11Hvem er den vise som kan forstå dette? Hvem har fått Herrens ord, så han kan fortelle det? Hvorfor har landet blitt ødelagt, lagt øde som en ørken, så ingen farer forbi?
36Derfor sørger mitt hjerte som fløyter over Moab; også mitt hjerte sørger over mennene i Kir-Heres som fløyter, fordi rikdommen de hadde samlet har gått fortapt.
2Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære Keriots palasser. Moab vil dø midt i tumulten, med jubelrop og basunens lyd.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
18Men dette er en lett ting i Herrens øyne; Han vil også gi Moab i deres hånd.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
3For et folk kommer fra nord mot henne, som vil gjøre hennes land til en ørken. Ingen vil bo der lenger; mennesker og dyr har flyktet og er borte.
7Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.