Jeremia 5:22
Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: skjelver dere ikke i mitt nærvær, som har satt sanden til grense for havet, en evig lov, så den ikke kan gå over den? Selv om bølgene raser, kan de ikke vinne; selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig forskrift som det ikke kan overskride? Selv om bølgene rører seg, kan de ingenting gjøre, selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt, jeg som satte sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overskride? Bølgene raser, men de kan ikke seire; de bruser, men de kan ikke overskride det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Should you not fear Me? declares the Lord. Should you not tremble in My presence? I made the sand a boundary for the sea, an everlasting decree it cannot cross. Though its waves surge, they cannot prevail; though they roar, they cannot cross it.
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for mitt åsyn, jeg som satte sand som grense for havet, et evig vedtak som det ikke kan bryte? Bølgene kan bruse, men de kan ikke overvinne det; de kan tordne, men de kan ikke gå over det.
Ville I ikke frygte mig, siger Herren, og ikke bæve for mit Ansigt? jeg, som haver sat Sand til Havets Grændse med en evig Skik, at det kan ikke gaae over det; og (om) dets Bølger end bevæge sig, skulle de ikke formaae (noget), og (om) de (end deri) vilde bruse, skulle de dog ikke gaae over det.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve for mitt ansikt, han som har satt sanden som grense for havet, ved en evig forskrift, så det ikke kan overskride den: og selv om bølgene bretter seg opp, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride?
Do you not fear me? says the LORD: will you not tremble at my presence, which have placed the sand for the boundary of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt nærvær, som har gjort sand til grense for havet, ved en evig lov, slik at det ikke kan passere det? Selv om bølgene deres velter seg, kan de ikke få overmakten; selv om de brøler, kan de ikke komme over.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
Har dere ingen frykt for meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sanden som en grense for havet ved en evig orden, slik at det ikke kan komme forbi? og selv om det alltid er i bevegelse, kan det ikke ha sin vei; selv om lyden av bølgene er høy, kan de ikke gå forbi.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Feare ye not me, saieth the LORDE? Are ye not ashamed, to loke me in the face? which bynde the see with the sonde, so that it can not passe his boundes: For though it rage, yet can it do nothinge: and though the wawes therof do swell, yet maye they not go ouer.
Feare ye not me, saith the Lord? Or will ye not be afraide at my presence, which haue placed the sand for the bounds of the sea by the perpetuall decree that it cannot passe it, and though the waues thereof rage, yet can they not preuaile, though they roare, yet can they not passe ouer it?
Feare ye not me, saith the Lorde? will ye not tremble at my presence? which bynde the sea with the sande by a continuall decree, so that it can not passe his boundes: for though it rage, yet can it do nothing, and though the waues therof do swell, yet may they not go ouer.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand [for] the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Don't you fear me? says Yahweh: won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though the waves of it toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.
Me do ye not fear, an affirmation of Jehovah? From My presence are ye not pained? Who hath made sand the border of the sea, A limit age-during, and it passeth not over it, They shake themselves, and they are not able, Yea, sounded have its billows, and they pass not over.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Have you no fear of me? says the Lord; will you not be shaking with fear before me, who have put the sand as a limit for the sea, by an eternal order, so that it may not go past it? and though it is ever in motion, it is not able to have its way; though the sound of its waves is loud, they are not able to go past it.
Don't you fear me?' says Yahweh 'Won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though its waves toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.'
“You should fear me!” says the LORD.“You should tremble in awe before me! I made the sand to be a boundary for the sea, a permanent barrier that it can never cross. Its waves may roll, but they can never prevail. They may roar, but they can never cross beyond that boundary.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11og sa: 'Hit får du komme, men ikke lenger, og her stanser dine stolte bølger.'
15Men jeg er Herren din Gud, som rører havet så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
21Hør nå dette, du tåpelige folk uten forstand, som har øyne og ikke ser, ører og ikke hører!
7Han som grunnfester fjellene med sin styrke, ikledd kraft.
29da han satte en grense for havet, så vandet ikke skulle overtre hans befaling, da han utmerket jordens grunnvoller,
3Elvene har løftet opp, Herre, elvene har løftet opp sin røst, elvene løfter opp sine brummende vann.
4Mer kraftfull enn lyden av mange vann, enn de mektige bølger i havet, er Herren mektig i det høye.
35Så sier Herren, som gir solen til lys om dagen, lover for månen og stjernene til lys om natten, som rører opp havet så bølgene bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16Så sier Herren, han som gjør en vei i havet og en sti i veldige vann:
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du, Herre, mektig? Og din trofasthet omgir deg.
11Hvem fryktet og red du for, siden du ble falsk, men meg husket du ikke, la det ikke på hjertet? Har ikke jeg vært stille lenge, så du ikke fryktet meg?
2Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i nød som er meget nær.
3Derfor frykter vi ikke om jorden skaker og fjellene vakler i havets dyp,
12Himmel, bli forundret over dette, skjelv av redsel, bli helt ødelagt, sier Herren.
5Hva er det med deg, hav, siden du flykter? Og med deg, Jordan, siden du snur tilbake?
2Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
8Frykt ikke, og bli ikke vettskremt! Har jeg ikke for lenge siden kunngjort det og fortalt det? Dere er mine vitner! Er det en Gud utenom meg? Nei, det finnes ingen klippe, jeg vet om ingen.
5For dødens bølger omringet meg, og fordervelsens strømmer skremte meg.
5Øyene så det, og de fryktet; jordens ytterkanter skalv. De nærmet seg og kom.
16Da ble havets bunnsett synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, av pustens kraft fra hans nesebor.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger; den stiger som Nilen, og synker som Egypts flod.
6Han som bygger sine saler i himmelen og festet sitt hvelv over jorden, han som kaller på vannene fra havet og øser dem over jorden, Herren er hans navn.
8Han alene brer ut himmelen og vandrer på havets bølger.
10Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
7Han samler havets vann som i dynger, legger dypene i forråd.
8La hele jorden frykte Herren, la alle som bor i verden, skjelve for ham.
18Om du bare hadde aktet på mine bud! Da ville din fred vært som en elv og din rettferdighet som havets bølger.
35Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
9Deres mål er lengre enn jorden og bredere enn havet.
11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.
12Ve over de mange folkemassene som brøler som havets drønn, og larmen fra folkene som tordner som kraftige vannmasser!
20Da skal havets fisker, himmelens fugler, markens dyr, alle kryp som rører seg på jorden, og alle mennesker på jordens overflate skjelve for meg. Fjellene skal styrte sammen, klippene falle og alle murer skal rase til jorden.
7La havet og dets fylde bruse, verden og de som bor i den.
5Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre landet.
27Når deres frykt kommer som en storm, og deres ulykke kommer som en virvelvind, når trengsel og nød kommer over dere.
25Han talte, og han vakte stormen som løftet opp bølgene.
4Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
5I samsvar med den pakt jeg inngikk med dere da dere kom ut av Egypt, står min Ånd blant dere. Frykt ikke!
6For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Om en liten stund vil jeg riste himlene og jorden, havet og det tørre land.
14Du har gjort menneskene som havets fisk, som kryp som ikke har noen herre.
5Vannet fra havet skal tørke bort, og elven skal bli tørr og forsvinne.
11Han har strukket ut sin hånd over havet, han har skaket kongerikene. Herren har beordret om Kanaan at dens festninger skal ødelegges.
21Når de går inn i sprekkene i fjellene og inn i kløftene i jordskorpen for Herrens redsler og hans herlige majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
20Men de ugudelige er som det opprørte havet, som ikke kan være stille, men de kaster opp søle og sønn.
12Ved sin kraft stilner han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket som har min lov i sine hjerter. Frykt ikke menneskets hån, og la dere ikke skremmes av deres spott.
30Skjelv for ham, hele jorden, for han har fast grunnlagt verden, så den ikke rokkes.
9Du satte en grense de ikke skal overskride, så de aldri mer dekker jorden.
21Frykt ikke, du jord, men gled deg og vær glad, for Herren har gjort store ting.