Jeremia 52:6
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet.
I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, var hungersnøden hard i byen, så det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så alvorlig i byen at folk begynte å lide av sult.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden stor i byen, slik at det ikke var brød for folket.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden i byen så alvorlig at folket i landet ikke hadde mer brød.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folkene i landet.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
By the fourth month, on the ninth day, the famine in the city had become so severe that there was no more food for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så sterk i byen at det ikke var brød til folket.
I den fjerde Maaned, paa den niende (Dag) i Maaneden, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.
And in the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden alvorlig i byen, slik at det ikke var brød for folkets land.
And in the fourth month, on the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
And in the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, da hungersnøden var sterk i byen, og det ikke var brød til folket i landet,
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden sterk i byen, slik at det ikke var brød til folkene i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var matforsyningene i byen nesten oppbrukt, slik at det ikke var mat til folket i landet.
And in the fourth Moneth, the ix daye of the Moneth, there was so greate honger in the cite: that there were no more vitayles for the people of the londe.
Now in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, the famine was sore in ye citie, so that there was no more bread for ye people of the land.
And in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, there was a great hunger in the citie, that there were no more victuals for the people of the lande.
And in the fourth month, in the ninth [day] of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth of the month, when the famine is severe in the city, and there hath been no bread for the people of the land,
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, on the ninth day of the month, the store of food in the town was almost gone, so that there was no food for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
By the ninth day of the fourth month the famine in the city was so severe the residents had no food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en beleiringsmur rundt den.
2Byen var under beleiring helt til det ellevte året for kong Sidkia.
3På den niende dagen i den fjerde måneden, ble hungeren i byen så sterk at det ikke var mer brød til folket i landet.
4Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Mens kaldeerne var rundt byen, dro de ut på veien mot Araba.
3Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, til Han kastet dem bort fra sitt ansikt. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
4I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele hæren sin mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en beleiringsmur rundt den.
5Byen ble beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
1I det niende året for Sidkia, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær til Jerusalem i den tiende måneden og beleiret byen.
2I det ellevte året for Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt opp.
7Byen ble brutt gjennom, og alle soldatene flyktet. De dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt byen. De flyktet mot ødemarken.
8Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, hvor hele hans hær ble spredt bort fra ham.
12På den tiende dagen i den femte måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, sjefen for livvakten som tjente kongen av Babel, til Jerusalem.
9I det femte regjeringsåret til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble en faste utropt foran Herrens ansikt for hele folket i Jerusalem og for alle som kom fra byene i Juda.
9Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen. Der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
13Det var ingen brød i hele landet, fordi hungersnøden var svært alvorlig. Egypt og Kanaans land sultet på grunn av hungersnøden.
21I det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden, på den femte dagen, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt.'
21Kong Sidkia gav da ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. De ga ham en brødkake hver dag fra bakergaten, inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.
8I den femte måneden, på den syvende dagen, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebusaradan, lederen for livvaktene, en tjener av kongen av Babylon, til Jerusalem.
3Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
1Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen av måneden, og sa:
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som overlever pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, på deres fiender og på dem som søker deres liv; og han skal slå dem ned med sverd, uten skånsel, barmhjertighet eller medfølelse.
8Se, jeg legger bånd over deg, så du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre før du har fullført dagene med beleiringen.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt. Legg dem i én beholder og lag brød av dem. Antallet dager du ligger på siden din, 390 dager, skal du spise av det.
16Og han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg vil bryte brødstaven i Jerusalem. De skal spise brød i vekt og med uro og drikke vann i mål og med forskrekkelse.
17Slik skal de mangle brød og vann, og den ene skal bli forferdet over den andre, og de skal visne bort på grunn av deres synd.
1Samme året, i begynnelsen av Sidkias kongedømme, kongen av Juda, i det fjerde året i den femte måneden, talte Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og hele folket, og sa:
54Så begynte de sju hungersnødårene, slik Josef hadde sagt. Hungersnøden var i alle land, men i hele Egypt var det brød.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er overgitt i Babylons konges hånd, gjennom sverdet, hungeren og pesten,
10På den tiden kom kong Nebukadnesars tjenere opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom så selv mot byen mens hans tjenere beleiret den.
14Kaldeernes hær, som var under sjefen for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer rundt hele byen.
15Nebuzaradan, sjefen for livvakten, førte bort resten av folket som var igjen i byen, de som hadde desertert til kongen av Babel, og resten av massene.
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året av Sidkia, Judas konge, som var det attende året til Nebukadnesar.
2På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var sperret inne i vaktgården som var i Judas konges hus.
1Hungersnøden var svært alvorlig i landet.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
4Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen gjennom kongehagen, ut gjennom porten mellom de to murene, og de dro i retning av Arabah.
1I det tredje året av Jehoyakims kongedømme i Juda kom Nebukadnesar, kongen av Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
8Kalderne satte kongens palass og folkets hus i brann, og de rev ned Jerusalems murer.
1Dette er det ordet som kom til Jeremia angående hele Juda-folket i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda, som også var det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon.
1Herrens ord kom til Jeremia angående tørken.
29I det attende året av Nebukadnesar, åtte hundre trettito sjeler fra Jerusalem.
30I det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, sjefen for livvakten, syv hundre førtifem jødiske sjeler i eksil. Totalt var det fire tusen seks hundre sjeler.
9Jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine egne sønner og døtre, og de skal spise hverandres kjøtt i beleiringen og i den trengsel som deres fiender og de som står dem etter livet, skal føre over dem.
1Se, Herren, Hærskarenes Gud, fjerner all støtte og forsørgelse fra Jerusalem og Juda, både støtte for brød og støtte for vann.
9De som ble drept med sverd er lykkeligere enn de som dør av sult; de visner bort, gjennomboret, fordi de mangler markens grøde.
2Den femte dagen i måneden, det var det femte året av kong Jojakins fangenskap,
9Den som blir værende i denne byen, skal dø sverdet, hungersnøden og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sin sjel som krigsbytte.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!