Jeremia 7:26
Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn deres fedre.
Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn deres fedre.
Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.
Men de hørte ikke til meg eller vendte øret til meg; de ble tverre og gjorde mer ondt enn sine fedre.
Men de hørte ikke på meg, heller ikke lente de sitt øre, men gjorde sin nakke stiv; de gjorde det verre enn sine fedre.
Likevel hørte de ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men stivnet sin nakke: de gjorde verre enn sine fedre.
Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret, men gjorde nakken stiv, de oppførte seg verre enn sine fedre.
Men de hørte ikke på meg og vendte ikke sitt øre til meg, men gjorde sin nakke stiv. De var verre enn deres fedre.
Men de hørte ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke hard: de gjorde verre enn deres fedre.
Men de hørte meg ikke, og deres nakker ble harde; de gjorde enda verre enn sine fedre.
Men de hørte ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke hard: de gjorde verre enn deres fedre.
But they did not listen to me or incline their ear; instead, they stiffened their necks and did worse than their ancestors.
Men de hørte ikke på meg eller bøyde sitt øre. De gjorde nakken sin hard og handlet verre enn deres fedre.
Men de hørte mig ikke, bøiede ei heller deres Øre, men de forhærdede deres Nakke, de gjorde værre end deres Fædre.
Yet they hearkened not unto me, nor inclined their ear, but hardened their neck: they did worse than their fathers.
Likevel hørte de ikke på meg, ei heller bøyde de øret, men stivnet nakken: de gjorde verre enn deres fedre.
Yet they did not listen to me, nor incline their ear, but stiffened their neck: they did worse than their fathers.
Yet they hearkened not unto me, nor inclined their ear, but hardened their neck: they did worse than their fathers.
men de lyttet ikke til meg, ei heller bøyde de øret sitt, men gjorde nakken stiv: de handlet verre enn deres fedre.
Men de lyttet ikke til meg og vendte ikke øret til meg. De gjorde nakken stiv og var enda verre enn deres fedre.
men de hørte ikke på meg, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive: de gjorde verre enn deres fedre.
Men fortsatt lyttet de ikke og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv og handlet verre enn deres fedre.
yet wolde they not herke, ner offre me their eares, but were obstinate, and worse then their fathers.
Yet would they not heare me nor encline their eare, but hardened their necke & did worse then their fathers.
Yet woulde they not hearken nor offer me their eares, but were obstinate, and worse then their fathers.
Yet they hearkened not unto me, nor inclined their ear, but hardened their neck: they did worse than their fathers.
yet they didn't listen to me, nor inclined their ear, but made their neck stiff: they did worse than their fathers.
And they have not hearkened unto Me, Nor inclined their ear, and harden their neck, They have done evil above their fathers.
yet they hearkened not unto me, nor inclined their ear, but made their neck stiff: they did worse than their fathers.
yet they hearkened not unto me, nor inclined their ear, but made their neck stiff: they did worse than their fathers.
But still they took no note and would not give ear, but they made their necks stiff, doing worse than their fathers.
yet they didn't listen to me, nor inclined their ear, but made their neck stiff: they did worse than their fathers.
But your ancestors did not listen to me nor pay attention to me. They became obstinate and were more wicked than even their own forefathers.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men de ville ikke høre. De gjorde sine nakker stive, lik sine fedre som ikke trodde på Herren, sin Gud.
15De forkastet hans lover, hans pakt som han hadde inngått med deres fedre, og hans advarsler som han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomme. De fulgte folkene rundt seg som Herren hadde befalt dem ikke å imitere.
23Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
24Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
25Fra den dagen deres fedre gikk ut av Egyptens land og til denne dag har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dere, dag etter dag, tidlig og vedvarende.
16Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
17De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
7For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke ørene sine, de fulgte hver og en sin ondskapsfulle hjertes egenrådighet. Derfor førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
11Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
12De gjorde sitt hjerte hardt som flint for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
13Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
40Men de hørte ikke, men handlet etter sine tidligere skikker.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og tjente dem og tilba dem, og forlot meg, og holdt ikke min lov.
12Og dere har gjort verre enn deres fedre, for se, hver og en går etter sitt onde hjertes stahet og hører ikke på meg.
10De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
4Vær ikke som deres fedre, som profetene fra tidligere tider ropte til og sa: 'Så sier Herren over hærskarene: Vend om fra deres onde veier og onde handlinger.' Men de hørte ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
33De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem om og om igjen. Men de lyttet ikke og tok ikke imot rettledning.
7Men Israels hus vil ikke høre deg, for de vil ikke høre meg. Hele Israels hus har en hard panne og en stiv nakke.
29Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre.
30Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, og de har ikke fryktet eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg satte for dere og deres fedre.
26Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som hadde vitnet imot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de gjorde store bespottelser.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse tingene, sier Herren, og selv om jeg talte til dere tidlig og vedvarende, lyttet dere ikke, og selv om jeg kalte på dere, svarte dere ikke,
7Vær ikke som deres fedre og brødre, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, slik dere selv ser.
5på ordene fra mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere, tidlig og om igjen, men dere har ikke hørt,
51Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid imot Den hellige ånd, slik deres fedre gjorde, slik gjør også dere.
17Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vendte seg raskt bort fra den veien som deres fedre hadde vandret på, de som adlød Herrens bud; de handlet ikke slik.
19fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene gang etter gang. Men dere lyttet ikke, sier Herren.
19Han sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren; de advarte dem, men de ville ikke høre.
8De skulle ikke bli som deres fedre – en gjenstridig og opprørsk generasjon, en generasjon med et ustadig hjerte, med ånder som ikke var tro mot Gud.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
9Men de lyttet ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre det som var verre enn de folkeslagene Herren hadde utslettet foran Israels barn.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen alle de ulykker jeg har talt mot den og dens byer, fordi de har gjort nakken stiv så de ikke lytter til mine ord.
15Jeg har sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og om igjen, for å si: Vend om, alle mann, fra deres onde vei, og gjør deres gjerninger gode. Gå ikke etter andre guder og tjen dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller lyttet.
39Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
13Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
13Så sa Herren til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
13Jeg hørte ikke på mine læreres stemme, og jeg bøyde ikke mitt øre til de som underviste meg.
17Jeg satte ut vakter over dere og sa: 'Lytt til lyden av hornet!' Men de sa: 'Vi vil ikke lytte.'
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
10Hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord har blitt til dem en skam, de vil ikke ha det.
21Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
27Hvis dere heller ikke gjennom alt dette vil høre på meg, men fortsetter å gå imot meg,