Jobs bok 16:22

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

For årene som kan telles, kommer snart, og jeg vil gå veien jeg ikke kommer tilbake fra.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 14:10 : 10 Men mannen dør og blir kraftløs; mennesket utånder, og hvor er han da?
  • Job 14:14 : 14 Hvis en mann dør, vil han da leve igjen? Gjennom hele min vanskelige tjeneste vil jeg vente på min forandring.
  • Fork 12:5 : 5 Også når de frykter hva som er høyt, og skrekk finnes på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen drar seg, og ønsket svikter, for mennesket går til sin evige bolig, og sørgerne går omkring på gata.
  • Job 7:9-9 : 9 Som en sky forsvinner og går bort, så stiger den som går ned til dødsriket, ikke opp igjen. 10 Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet der han bodde, vil ikke kjenne ham igjen.
  • Job 14:5 : 5 Om menneskets dager er fastsatt, og hans måneders antall er hos deg, har du satt en grense han ikke kan overskride.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20Er ikke mine dager få? La meg være, så jeg kan finne litt glede,

    21før jeg går bort og ikke kommer tilbake, til landet av mørke og dødens skygge,

  • 21for at han skal forsvare en mann mot Gud, som menneskesønn mot sin neste.

  • 75%

    13Å, om du ville skjule meg i Sheol, gripe inn inntil din vrede vender tilbake, sette en grense for meg og huske meg!

    14Hvis en mann dør, vil han da leve igjen? Gjennom hele min vanskelige tjeneste vil jeg vente på min forandring.

  • 75%

    10Jeg sa: «I min beste alder må jeg gå til dødsrikets porter, jeg er berøvet resten av mine år.»

    11Jeg sa: «Jeg skal ikke mer se Herren i de levendes land, jeg ser ikke menneske mer blant dem som bor i verden.»

    12Mitt hjem er blitt revet opp og ført bort som et hyrdetelt; jeg har rullet mitt liv som en vever ruller opp et stykke, men du klipper meg av fra veven. Fra dag til natt avslutter du min eksistens.

  • 74%

    6Dagene mine er raskere enn en veverskyttel og tar slutt uten håp.

    7Husk at livet mitt er som en vind; mine øyne vil aldri mer se det gode.

    8Det øye som ser meg nå, vil aldri mer se meg. Dine øyne er på meg, men jeg er ikke lenger.

    9Som en sky forsvinner og går bort, så stiger den som går ned til dødsriket, ikke opp igjen.

    10Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet der han bodde, vil ikke kjenne ham igjen.

    11Derfor vil jeg ikke holde min munn tilbake; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 74%

    7Der kunne en ærlig person diskutere med ham, og jeg ville bli fri for dommeren min for alltid.

    8Men jeg går mot øst, og han er ikke der; mot vest og jeg kan ikke finne ham.

  • 16Jeg er lei av livet; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for dagene mine er som vindpust.

  • 73%

    26Etter at min hud er blitt ødelagt, skal jeg i mitt kjød se Gud;

    27Han som jeg selv skal se, og mine egne øyne skal se, og ikke en fremmed. Mitt indre tæres bort.

  • 73%

    19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For om jeg tier, vil jeg dø.

    20Kun to ting må du ikke gjøre mot meg, så jeg kan stå fram for ditt ansikt.

  • 13Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop, vær ikke taus overfor mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.

  • 23For jeg vet at du vil bringe meg til døden, til det stedet hvor alt levende møtes.

  • 73%

    13Vær stille og la meg tale, så hva som enn kommer over meg får skje.

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i mine tenner og sette mitt liv i mine hender?

    15Se, om han dreper meg, vil jeg håpe på ham; men jeg vil forsvare min sak for hans ansikt.

  • 11Mine dager har gått, mine planer er brutt, mine hjertes ønsker.

  • 21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil søke meg, men jeg er borte.

  • 71%

    10Og da vil det fortsatt være min trøst, selv om jeg hopper av smerte uten at han sparer, fordi jeg ikke har skjult de helliges ord.

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er mitt endemål, at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 2Som en blomst skyter han opp og visner, som en skygge flykter han bort og står ikke fast.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har selv gjort det. Jeg skal trå varsomt gjennom alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 23Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg går til det, men det kommer ikke tilbake til meg.»

  • 1Min ånd er knust, mine dager er utslokket, gravene venter på meg.

  • 7Jeg tenkte: 'La dager tale, og flertallet av år gjøre visdom kjent.'

  • 2Isak sa: «Se, jeg er blitt gammel, og vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»

  • 32For han er ikke en mann som jeg kan svare ham, komme sammen med ham i retten.

  • 22Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv til de som gir døden.

  • 3Om bare jeg visste hvor jeg kunne finne ham. Jeg ville komme til hans bolig.

  • 15Hvor er da mitt håp? Og hvem vil betrakte mitt håp?

  • 6Om han levde tusen år to ganger og ikke så det gode, går han likevel til samme sted som alle andre?

  • 7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

  • 14hva kunne jeg gjøre når Gud reiser seg? Når han undersøker meg, hva skulle jeg svare?

  • 22For jeg vet ikke hvordan man smigrer, snart ville min skaper ta meg bort.

  • 18Og jeg sa: 'Med mitt rede skal jeg dø og som sand skal jeg forøke mine dager.'

  • 6Se bort fra ham, så han får hvile, inntil han som en dagarbeider har glede av sin dag.

  • 2Vent litt på meg, så skal jeg vise deg, for det er fortsatt ord for Gud.

  • 22Så kall, og jeg vil svare; eller tal, og la meg svare deg.

  • 32'Vis meg hva jeg ikke ser; hvis jeg har syndet, vil jeg ikke gjøre det igjen.'

  • 29Hvis dere også tar denne fra meg, og ulykke skulle skje ham, vil dere bringe min grå hår sorgfull til graven.