Johannes 6:49
Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de er døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Eders Fædre aade Manna i Ørkenen og døde.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Your fathers ate manna in the wilderness, and are dead.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
Deres fedre spiste manna i ørkenen, og de døde.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
Youre fathers dyd eate Mana in ye wildernes and are deed.
Youre fathers ate Manna in the wyldernes, and are deed.
Your fathers did eate Manna in the wildernesse, and are dead.
Your fathers dyd eate Manna in the wyldernesse, and are dead.
‹Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.›
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
your fathers did eat the manna in the wilderness, and they died;
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your fathers took the manna in the waste land--and they are dead.
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Your ancestors ate the manna in the wilderness, and they died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30De sa derfor til ham: 'Hva tegn gjør du, så vi kan se og tro på deg? Hva virker du?'
31Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: 'Brød fra himmelen ga han dem å spise.'
32Jesus sa til dem: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brød fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.'
33'For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.'
34De sa til ham: 'Herre, gi oss alltid dette brødet.'
35Jesus sa til dem: 'Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri sulte, og den som tror på meg, skal aldri tørste.'
36Men jeg har sagt dere at dere har sett meg, men ikke tror.
50Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at den som spiser det, ikke skal dø.
51Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg gir for verdens liv.
52Jødene stridte da seg imellom og sa: 'Hvordan kan han gi oss sitt kjød å spise?'
53Jesus sa til dem: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.'
54Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dagen.
55For mitt kjød er sann mat, og mitt blod er sann drikke.
56Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.
57Som Faderen, som har liv, sendte meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg.
58Dette er brødet som kom ned fra himmelen. Det er ikke som brødet som fedrene åt, og som de døde. Den som eter dette brødet, skal leve evig.
59Dette sa han mens han underviste i synagogen i Kapernaum.
47Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
48Jeg er livets brød.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
26Jesus svarte dem: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg ikke fordi dere har sett tegn, men fordi dere åt av brødene og ble mette.'
27'Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som blir til evig liv, som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.'
41Jødene murret derfor om ham, fordi han sa: 'Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.'
42Og de sa: 'Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan han nå si: Jeg er kommet ned fra himmelen?'
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
6Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
32Men deres døde kropper, dere selv, skal falle i denne ørkenen.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smakte som honningkake.
32Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
5Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
3Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
9der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring for å kjøpe seg noe å spise, for de har ikke noe å spise.»
44De som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.
24Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen.
12Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets avling, og israelittene hadde ikke mer manna. Men det året spiste de av landets avling i Kanaan.
4Og disiplene hans svarte ham: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
63Det er Ånden som gir liv; kjødet nyttegjør ingenting. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
22men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'
9Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.
32Men han sa til dem: "Jeg har mat å spise som dere ikke vet om."
33Da sa disiplene til hverandre: "Har noen brakt ham mat?"
5Deres fedre, hvor er de nå? Og profetene, lever de for evig?
40Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.
3Da svarte Jesus dem og sa: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?