Jona 1:13

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 21:30 : 30 Det finnes ingen visdom, ingen innsikt og ingen råd mot Herren.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir fred, hvem kan fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham? Både for folkeslag og enkeltmennesker gjelder dette.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:10-12
    3 vers
    87%

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» De visste at han var på flukt fra Herrens nærhet, for han hadde fortalt dem det.

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

  • Jona 1:14-15
    2 vers
    82%

    14Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    81%

    4Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust.

    5Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

    6Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • Apg 27:39-41
    3 vers
    81%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.

    40De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.

    41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

  • Matt 14:24
    81%

    24Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    81%

    37Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

    38Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Joh 6:18-19
    2 vers
    80%

    18Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd omtrent fem og tjue eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten, og de ble redde.

  • Apg 27:13-19
    7 vers
    80%

    13Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem.

    15Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.

    16Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

    19Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.

  • Matt 8:24-27
    4 vers
    79%

    24Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    79%

    23Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Mark 6:47-49
    3 vers
    78%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

  • Matt 14:32
    77%

    32Da de gikk opp i båten, løyet vinden.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    76%

    29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.

    30Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.

  • Matt 14:26
    75%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av frykt.

  • Sal 107:25-26
    2 vers
    75%

    25Han talte, og han vakte stormen som løftet opp bølgene.

    26De steg opp til himmelen, de sank ned i dypet; deres sjel smeltet bort i nød.

  • Esek 27:26
    75%

    26Dine roere førte deg ut på de store vannene. Østavinden brakk deg midt i havet.

  • Apg 27:7
    75%

    7Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    74%

    6Da de gjorde dette, fanget de en stor mengde fisk, så garnene holdt på å revne.

    7De vinket til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og sammen fylte de begge båtene så de holdt på å synke.

  • Matt 14:30
    74%

    30Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

  • Apg 27:26-27
    2 vers
    74%

    26Men vi må løpe på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten.

  • Mark 6:51
    74%

    51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.

  • Joh 6:21
    74%

    21De ville gjerne ta ham med i båten, og straks var båten ved land, til det stedet de dro.