Jona 1:16
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Og mennene fryktet Herren med stor frykt, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
Mennene fryktet Herren sterkt, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the Lord greatly, and they offered a sacrifice to the Lord and made vows to Him.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Og Mændene frygtede Herren ganske meget, og offrede Herren Slagtoffer og lovede Løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, de ofret et slaktoffer til Herren og avla løfter.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice to the LORD, and made vows.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
Da ble mennene fylt av stor ærefrykt for Herren, de ofret til Herren og avla løfter til ham.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
And ye men feared the LORde excedingly: and sacrificed sacrififice vn to the LORde: and vowed vowes.
And the men feared the LORDE exceadingly, doynge sacrifices ad makynge vowes vnto the LORDE.
Then the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
And the men feared the Lorde exceedingly, and offered a sacrifice vnto the Lorde, and made vowes.
Then the men feared the LORD exceedingly, and offered a sacrifice unto the LORD, and made vows.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
and the men fear Jehovah -- a great fear, and sacrifice a sacrifice to Jehovah, and vow vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then the men feared Jehovah exceedingly; and they offered a sacrifice unto Jehovah, and made vows.
Then great was the men's fear of the Lord; and they made an offering to the Lord and took oaths to him.
Then the men feared Yahweh exceedingly; and they offered a sacrifice to Yahweh, and made vows.
The men feared the LORD greatly, and earnestly vowed to offer lavish sacrifices to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis bort fra Herrens nærhet.
4Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust.
5Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.
6Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»
7Da sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8Da spurte de ham: «Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken vi er i. Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?»
9Han svarte dem: «Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.»
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» De visste at han var på flukt fra Herrens nærhet, for han hadde fortalt dem det.
11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.
12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»
13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.
14Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
9De som holder fast ved tomhet og løgn, de forlater sin trofasthet.
10Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg innfri. Frelsen er fra HERREN.
1HERREN sørget for en stor fisk som skulle sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
32De fryktet også Herren, men laget prester av sine egne folk til haugene, som ofret for dem i offerhaugshusene.
33De fryktet Herren, men tjente sine egne guder etter skikkene til de folkeslagene de var blitt bortført fra.
11For menneskers vrede skal prise deg, med restevreden vil du binde opp.
35Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, ikke tilbe dem, ikke tjene dem, og ikke ofre til dem.'
36Men Herren som førte dere opp fra Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, tilbe og ofre til.
5Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
13Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.
41Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
10Og frykt for Herren kom over alle rikene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
14Og de sverget til Herren med høy røst, med jubelrop og med trompeter og bukkehorn.
17Synderne til disse ungdommene var meget stor for Herren, fordi de foraktet Herrens offer.
9Deres egne tunger får dem til å snuble; alle som ser dem, rister på hodet.
20Da sto Job opp, rev sin kappe i stykker og klippet håret av sitt hode. Han kastet seg til jorden og tilba,
16Derfor ofrer han til sitt garn, og brenner røkelse for sitt fiskegarn; for ved dem er hans del fet, og hans mat rik.
14Gi Gud et offer av takksigelse og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.
8La hele jorden frykte Herren, la alle som bor i verden, skjelve for ham.
5Når festen var slutt, sendte Job bud etter dem for å hellige dem; han sto opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer for dem alle, for Job tenkte: «Kanskje har mine barn syndet og forbannet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.
1Dette var meget ondt for Jona, og han ble meget sint.
2Jona ba til Herren og sa: 'Å Herre, var ikke dette det jeg sa mens jeg ennå var hjemme? Derfor flyktet jeg til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og du angrer på det onde.'
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få hjem.
4Kongen og hele folket ofret offer for Herrens åsyn.
18Da bøyde Josafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
30Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,
26Da bøyde mannen seg og tilba Herren.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
7Han tok et par okser, hogg dem i stykker og sendte dem ut i hele Israels land ved budbringernes hånd og sa: 'Den som ikke følger Saul og Samuel, skal dette gjøres med hans okser.' Da falt frykt for Herren over folket, og de kom ut som én mann.
20Noah bygde et alter for Herren og tok av alle rene dyr og alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
6Ved miskunn og sannhet blir misgjerning forsonet, og ved Herrens frykt viker man fra det onde.
25For stor er Herren og høylovet. Fryktelig er han over alle guder.
62Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer foran Herren.
21Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.