Jona 3:5
Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
Da trodde innbyggerne i Ninive på Gud; de proklamerte en faste og iførte seg sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, fastsatte en faste og kledde seg i sekkeklær, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
The people of Nineveh believed God. They proclaimed a fast and dressed in sackcloth, from the greatest of them to the least.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da troede Folket i Ninive paa Gud, og de lode udraabe en Faste og klædte sig med Sække, baade deres Store og deres Smaae.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them to the least of them.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
Og folket i Ninive trodde Gud; de utropte en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
Og folket i Ninive trodde på Gud; de fastsatte en fasteperiode og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Niniue beleued God and proclaymed fastynge ad arayed them selues in sackcloth as well the greate as the small of them.
And the people of Niniue beleued God, and proclamed fastinge, and arayed them selues in sack cloth, as well the greate as the small of them.
So the people of Nineueh beleeued God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth from ye greatest of the euen to the least of them.
And the men of Niniue beleued God, and proclaymed a fast, and put on sackecloth from the greatest of them to the leaste of them.
¶ So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the men of Nineveh believe in God, and proclaim a fast, and put on sackcloth, from their greatest even unto their least,
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh had belief in God; and a time was fixed for going without food, and they put on haircloth, from the greatest to the least.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed in God, and they declared a fast and put on sackcloth, from the greatest to the least of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
7Så lot han utrope over Ninive: Ved kongens og hans stormenns bud skal verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, få smake noe. De skal ikke beite eller drikke vann.
8Men de skal kle seg i sekkestrie, både menneske og dyr, og de skal rope kraftig til Gud. Hver enkelt skal vende om fra sin onde vei og fra all den vold de har i hendene.
9Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, slik at han vender seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud den straffen han hadde sagt han ville bringe over dem, og han gjorde det ikke.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
3Så reiste Jona og gikk til Ninive som Herren hadde sagt. Og Ninive var en veldig stor by, tre dagsreiser stor.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise inn, og han ropte: «Om førti dager vil Ninive bli omvendt.»
1Og Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis bort fra Herrens nærhet.
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
1Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
2Israels etterkommere skilte seg ut fra alle fremmede folk, og de stod frem og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
32Men Ninevits menn skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For de vendte om ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona.
41Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mer enn Jonas.
12”Men nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage.
13Riv i hjertene deres og ikke klærne, vend om til Herren deres Gud! For Han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og Han angrer det onde Han truer med.
14Hellig en faste, kall sammen en hellig samling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
14Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
8Det er bestemt: Hun er avkledd, hun er bortført, og hennes tjenestepiker klager som duenes lyd, mens de slår seg for brystet.
2Han kom til kongens port, for det var ikke tillatt å gå inn i kongens port i sekkestrie.
3Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
5Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.
6Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»
7Da sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8Da spurte de ham: «Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken vi er i. Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?»
10Herren sa: 'Du har medlidenhet med planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den som ble til på en natt og forsvant på en natt.'
11Og skulle ikke jeg ha medlidenhet med den store byen Nineve, der det er mer enn tolv myriader mennesker, som ikke vet forskjell på sin høyre hånd og sin venstre, og mye storfe?'
1Dette var meget ondt for Jona, og han ble meget sint.
2Jona ba til Herren og sa: 'Å Herre, var ikke dette det jeg sa mens jeg ennå var hjemme? Derfor flyktet jeg til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og du angrer på det onde.'
30For slik som Jona ble et tegn for Ninevits innbyggere, slik skal også Menneskesønnen bli et tegn for denne slekten.
1HERREN sørget for en stor fisk som skulle sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
9I det femte regjeringsåret til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble en faste utropt foran Herrens ansikt for hele folket i Jerusalem og for alle som kom fra byene i Juda.
5Er dette den faste jeg ønsker, en dag for å plage menneskets sjel? Er det å bøye hodet som en siv og legge seg i sekk og aske? Kaller du dette en faste, en dag som behager Herren?
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, ikledde seg sekk og gikk inn i Herrens hus.
1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
5Og hele landet Judea og alle fra Jerusalem gikk ut til ham, ble døpt av ham i Jordanelven, og bekjente sine synder.
3Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.
7Kanskje deres bønn vil bli hørt for Herrens ansikt, og de vil vende om, hver fra sine onde veier. For Herrens vrede og harme, som han har talt mot dette folket, er stor.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
1En uttalelse om Ninive, en bok med synet til Nahum fra Elkosj.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
3Kanskje vil de høre og vende seg fra sitt onde vei, slik at jeg vil angre på den onde ulykken jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av det onde i deres gjerninger.