Jona 3:8
Men de skal kle seg i sekkestrie, både menneske og dyr, og de skal rope kraftig til Gud. Hver enkelt skal vende om fra sin onde vei og fra all den vold de har i hendene.
Men de skal kle seg i sekkestrie, både menneske og dyr, og de skal rope kraftig til Gud. Hver enkelt skal vende om fra sin onde vei og fra all den vold de har i hendene.
Både mennesker og dyr skal kles i sekkestrie og rope kraftig til Gud; ja, hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.
Både mennesker og dyr skal dekke seg med sekkestrie og rope til Gud av all kraft. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden de har i hendene.
Både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie. De skal rope av all kraft til Gud; hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.
Både mennesker og dyr skal ha sekkestrie på seg, og de skal rope høyt til Gud. Hver og en må vende om fra sin onde vei og fra den urett de har gjort.
Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie og rope til Gud med makt; ja, de skal vende om fra sin onde vei og fra den vold som deres hender har gjort.
Men la både mennesker og dyr kle seg i sekkekledning, og rope sterkt til Gud. La hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra volden som er i hendene deres."
Alle skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sin onde vei og fra volden de har i hendene.
Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekker og rope inntrengende til Gud. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra det vold de har i hendene.
Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie, og rope høyt til Gud. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og den vold som de driver med.
Men la både menneske og dyr bli kledd i sekkeklær og rope høyt til Gud; la hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra den vold de utøver.
Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie, og rope høyt til Gud. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og den vold som de driver med.
But let both man and beast be covered with sackcloth, and let them call out to God with fervor. Let each turn from his evil ways and from the violence in their hands.
Både mennesker og dyr skal være kledd i sekkestrie. Alle skal rope kraftig til Gud. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra den urett som er i deres hender.
Men de skulle bedækkes med Sække, baade Mennesker og Dyr, og raabe til Gud stærkeligen, og de skulle omvende sig, hver fra sin onde Vei, og fra Vold, som er i deres Hænder.
But let man and beast be covered with sackcloth, and cry mightily unto God: yea, let them turn every one from his evil way, and from the violence that is in their hands.
Men både mennesker og dyr skal bli kledd i sekkestrie, og rope høyt til Gud; ja, de skal alle vende seg fra sin onde vei og fra det voldsomheten de har i sine hender.
But let man and beast be covered with sackcloth, and cry mightily to God; yes, let everyone turn from his evil way and from the violence that is in their hands.
But let man and beast be covered with sackcloth, and cry mightily unto God: yea, let them turn every one from his evil way, and from the violence that is in their hands.
Men både menneske og dyr skal være dekket med sekkestrie; og de skal rope kraftig til Gud. Ja, la alle vende om fra sin onde vei og fra den voldsomhet som er i deres hender.
Alle, både mennesker og dyr, skal kle seg i sekkestrie og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sine onde veier og fra den vold de har i hendene.
Men la dem dekke seg med sekkestrie, både mennesker og dyr, og la dem rope kraftig til Gud; ja, la hver enkelt vende seg fra sin onde vei og fra den volden som er i deres hender.
Og både menneskene og dyrene skal kle seg i sekkestrie, og de skal rope kraftig til Gud. La alle vende om fra sin onde ferd og de voldelige gjerningene deres hender har gjort.
And they put on sackcloth both man ad beest and cried vn to God mightily ad turned euery man from his weked waye and fro doenge wroge in which they were acustomed sayenge:
but put on sack cloth both man and beest, and crye mightely vnto God: yee se that euery man turne fro his euell waye, and from the wickednesse, yt he hath in honde.
But let man and beast put on sackecloth, and crie mightily vnto God: yea, let euery man turne from his euill way, and from the wickednesse that is in their handes.
And let both man & beast put on sackcloth, and crye mightyly vnto God: yea let euery man turne from his euill way, and from the wickednesse that is in his handes.
But let man and beast be covered with sackcloth, and cry mightily unto God: yea, let them turn every one from his evil way, and from the violence that [is] in their hands.
but let them be covered with sackcloth, both man and animal, and let them cry mightily to God. Yes, let them turn everyone from his evil way, and from the violence that is in his hands.
and cover themselves `with' sackcloth let man and beast, and let them call unto God mightily, and let them turn back each from his evil way, and from the violence that `is' in their hands.
but let them be covered with sackcloth, both man and beast, and let them cry mightily unto God: yea, let them turn every one from his evil way, and from the violence that is in his hands.
but let them be covered with sackcloth, both man and beast, and let them cry mightily unto God: yea, let them turn every one from his evil way, and from the violence that is in his hands.
And let man and beast be covered with haircloth, and let them make strong prayers to God: and let everyone be turned from his evil way and the violent acts of their hands.
but let them be covered with sackcloth, both man and animal, and let them cry mightily to God. Yes, let them turn everyone from his evil way, and from the violence that is in his hands.
Every person and animal must put on sackcloth and must cry earnestly to God, and everyone must turn from their evil way of living and from the violence that they do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise inn, og han ropte: «Om førti dager vil Ninive bli omvendt.»
5Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
6Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
7Så lot han utrope over Ninive: Ved kongens og hans stormenns bud skal verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, få smake noe. De skal ikke beite eller drikke vann.
9Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, slik at han vender seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud den straffen han hadde sagt han ville bringe over dem, og han gjorde det ikke.
12”Men nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage.
13Riv i hjertene deres og ikke klærne, vend om til Herren deres Gud! For Han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og Han angrer det onde Han truer med.
14Hvem vet, Han kan vende om og angre, og etterlate en velsignelse bak seg, et grødeoffer og et drikkoffer for Herren deres Gud.
3Kanskje vil de høre og vende seg fra sitt onde vei, slik at jeg vil angre på den onde ulykken jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av det onde i deres gjerninger.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
11Og skulle ikke jeg ha medlidenhet med den store byen Nineve, der det er mer enn tolv myriader mennesker, som ikke vet forskjell på sin høyre hånd og sin venstre, og mye storfe?'
2Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
7Kanskje deres bønn vil bli hørt for Herrens ansikt, og de vil vende om, hver fra sine onde veier. For Herrens vrede og harme, som han har talt mot dette folket, er stor.
40La oss granske og prøve våre veier og vende om til Herren.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor i det skal bli svake, sammen med markens dyr og himmelens fugler. Også fiskene i havet skal forsvinne.
13Og nå, gjør godt i deres veier og deres gjerninger, og hør Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre på den ulykken han har talt mot dere.
8og det folket jeg talte mot, vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre det onde som jeg tenkte å gjøre mot dem.
13Bind sekkelerret om dere og sørg, dere prester! Hyl, dere som tjener alteret. Kom, tilbring natten i sekkelerret, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Hellig en faste, kall sammen en hellig samling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
7La den onde forlate sin vei, og den urettferdige sine tanker; la ham vende om til Herren, så vil han vise barmhjertighet til ham, og til vår Gud, for han vil rikt tilgi.
14Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
47men dersom de tar det til hjertet i det landet hvor de er bortført, omvender seg og bønnfaller deg i landets fangenskap og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
8Det er bestemt: Hun er avkledd, hun er bortført, og hennes tjenestepiker klager som duenes lyd, mens de slår seg for brystet.
2Jona ba til Herren og sa: 'Å Herre, var ikke dette det jeg sa mens jeg ennå var hjemme? Derfor flyktet jeg til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og du angrer på det onde.'
3I gatene deres har de ikledd seg sekkestrie. På takene og i plassene deres sørger alle i dyp klage mens de faller ned i gråt.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
18De skal kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
37og de da vender om i sitt fangenskapsland og angrer og påkaller deg i fangenskapet og sier: ‘Vi har syndet, gjort urett og handlet ondt’,
5De sa: 'Vend nå tilbake, hver av dere, fra deres onde vei og onde handlinger, så dere kan bli boende på det landet som Herren ga til dere og deres fedre for alltid.
17Volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene skal gi frykt, for blodet du utøste, volden mot landet, byen og alle som bor i den.
9La din elendighet, sorg og gråt komme, la latters bli til sorg og gleden til nedtrykthet.
14og mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg, og ber, og søker mitt ansikt, og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
6Jeg lyttet og hørte; de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle vender tilbake til sin egen kurs, som en hest som stuper inn i kampen.
11Og nå, si til Judas menn og til innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykke mot dere og planlegger en plan mot dere. Vend om nå, hver fra sin onde vei, og forbedre deres veier og gjerninger.
16Vask dere, gjør dere rene! Fjern det onde deres gjerninger fra mine øyne. Hold opp med å gjøre ondt!
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
30De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
1Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og deres synd forkynner de som Sodom - de skjuler det ikke. Ve deres sjel, for de har påført seg selv ondt.
18For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
3Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
2Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
22'Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be til Gud, om han kanskje vil tilgi deg denne hjertets tanke.'
7Herren sa: Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, over hele jorden, mennesker, dyr, kryp og fugler, for jeg angrer at jeg har gjort dem.