Josva 2:17
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,
Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
Mennene sa til henne: Vi skal være fri fra edens ansvar som du fikk oss til å sverge, dersom du følger våre råd.
Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
The men said to her, "We will be free from this oath you made us swear
Mennene sa til henne: «Denne eden som du har fått oss til å sverge, vil bare være gyldig dersom
Og Mændene sagde til hende: Vi ville være uskyldige for denne din Ed, som du kom os til at sværge.
And the men said unto her, We will be blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uten skyld angående denne eden som du har fått oss til å sverge.'
And the men said unto her, We will be blameless of this your oath which you have made us swear.
And the men said unto her, We will be blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
Og mennene sa til henne: Vi vil bare være ansvarlige for denne eden du har latt oss avlegge,
But the men sayde vnto her: As for this ooth that thou hast taken of vs, we wyll be discharged of it
And the men said vnto her, We will be blamelesse of this thine othe, which thou hast made vs sweare.
And the men sayde vnto her: We wyl be blamelesse of this thy oth which thou hast made vs sweare:
And the men said unto her, We [will be] blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
The men said to her, We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
And the men say unto her, `We are acquitted of this thine oath which thou hast caused us to swear:
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said to her, We will only be responsible for this oath which you have made us take,
The men said to her, "We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
The men said to her,“We are not bound by this oath you made us swear unless the following conditions are met:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18dersom du, når vi kommer inn i landet, binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned fra, og samler til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus.
19Dersom noen av dem går utenfor dørene i huset ditt, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uten skyld. Men dersom noen er inne i huset, vil hans blod være på vårt hode dersom noen legger hånd på dem.
20Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'
21Hun svarte: 'Som dere sier, sånn skjer det.' Hun sendte dem bort, og de dro, og hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22De dro av sted og kom opp i fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette over hele veien, men fant dem ikke.
12Så nå, sverg til meg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, vil dere også vise godhet mot min familie og gi meg et sikkert tegn
13på at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre, og alt de har, leve og redde våre liv fra døden.'
14Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres, dersom dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise deg trofast godhet.'
15Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
16Hun sa til dem: 'Dra opp til fjellene, så den som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.'
19Alle fyrsterne sa da til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre ved dem.
20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.»
28De svarte: "Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Så sa vi: 'La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg.
29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
5Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan ved vadestedene. Porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
8Før de la seg til å sove, kom Rahab opp til dem på taket
9og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
41Da blir du løst fra eden til meg når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra eden til meg.
12De sa til ham: 'Vi har kommet for å binde deg og gi deg i filistrenes hender.' Samson sa til dem: 'Sverg til meg at dere ikke vil drepe meg selv.'
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker. Vi er ikke spioner.
12Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra eden til meg. Bare før ikke min sønn dit tilbake.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
8De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
22Til de to mennene som hadde speidet landet, sa Josva: 'Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen og før henne ut derfra sammen med alle som tilhører henne, som dere har sverget henne.'
10Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»
10Og de sa til henne: «Vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»
57Da sa de: La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
7Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til ekte?
37Min herre fikk meg til å sverge: Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant.
22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
10Løfter ble gjort av en enke eller en fraskilt kvinne skal stå fast imot henne.
10Og han sa: Må det være som dere har sagt, den det finnes hos, skal være min slave, men dere andre skal være uskyldige.
15Bare på denne betingelsen kan vi gå med på det: at dere blir som oss, og lar hver mann blant dere bli omskåret.
32For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.
5De sa til Jeremia: «Måtte Herren være et trofast og sannhetens vitne blant oss om vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender deg for å si til oss.
9Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
6De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte. Så gjør nå en pakt med oss.»
20Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
17Men hvis dere ikke hører på oss og lar dere omskjære, da tar vi vår datter og drar fra dere.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land, sa til oss: Ta med proviant for reisen og dra for å møte dem, og si til dem: «Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.»
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.