Josva 2:5
Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
At dusk, when it was time to close the city gate, the men left, and I don’t know where they went. Pursue them quickly, and you might catch up with them!"
Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
Og det skede, der de vilde lukke Porten, der det var mørkt, da gik Mændene ud; jeg veed ikke, hvor de Mænd gik hen; forfølger dem snart, thi saa skulle I naae dem.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle lukkes og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem raskt, så kan dere nå dem igjen.'
And it came to pass about the time of closing the gate, when it was dark, that the men went out: where the men went I do not know: pursue after them quickly; for you shall overtake them.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
Og når det var tid for å stenge dørene i mørket, gikk de ut; jeg vet ikke hvor mennene dro, men hvis du skynder deg etter dem, vil du nå dem igjen.
And at the shuttinge in of the gate whan it was darcke, they wente out, so yt I can not tell whither they be gone: folowe soone after them, for ye shal ouertake them.
And when they shut the gate in the darke, the men went out, whither the men went I wote not: followe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And about the time of the shutting of the gate when it was darke, the men went out, whyther the men went I wote not: folowe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And it came to pass [about the time] of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
and it happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; where the men went I don't know: pursue after them quickly; for you will overtake them.
and it cometh to pass -- the gate is to `be' shut -- in the dark, and the men have gone out; I have not known whither the men have gone; pursue ye, hasten after them, for ye overtake them;'
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
And when it was the time for shutting the doors at dark, they went out; I have no idea where the men went: but if you go after them quickly, you will overtake them.
It happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out. Where the men went, I don't know. Pursue them quickly; for you will overtake them."
When it was time to shut the city gate for the night, the men left. I don’t know where they were heading. Chase after them quickly, for you have time to catch them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan ved vadestedene. Porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
8Før de la seg til å sove, kom Rahab opp til dem på taket
2Det ble sagt til kongen av Jeriko: 'Se, noen menn fra Israels barn har kommet hit i natt for å spionere ut landet.'
3Kongen av Jeriko sendte bud til Rahab og sa: 'Før ut de mennene som har kommet til deg, som har kommet til ditt hus, for de har kommet for å spionere ut hele landet.'
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
14Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres, dersom dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise deg trofast godhet.'
15Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
16Hun sa til dem: 'Dra opp til fjellene, så den som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.'
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,
18dersom du, når vi kommer inn i landet, binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned fra, og samler til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus.
21Hun svarte: 'Som dere sier, sånn skjer det.' Hun sendte dem bort, og de dro, og hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22De dro av sted og kom opp i fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette over hele veien, men fant dem ikke.
23Så vendte de to mennene tilbake, kom ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.
22Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De misbrukte henne og voldtok henne hele natten til morgenen kom. Ved daggry lot de henne gå.
26Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
27Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre. Der lå kvinnen, hans medhustru, sammenkrøpet ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
28Han sa til henne: «Reis deg! La oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet sitt og dro hjem.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
15De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
32Gjør deg derfor klar om natten, du og folkene som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
5De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, lukket døren bak seg,
10Men mennene rakte ut hendene, trakk Lot inn i huset til seg og stengte døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
9Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."
8Han gikk over gata nær hennes hjørne, og gikk på veien til hennes hus.
9I skumringen, om kvelden, i nattens mørke og mørke.
11Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
13Da hun så at han hadde forlatt kappen i hånden hennes og flyktet ut,
18Da jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
15Jeg gikk opp natt etter natt og inspiserte muren, så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik vendte jeg tilbake.
5Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
15Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut av huset.
19Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde malt korn oppå, så ingen skulle merke noe.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' svarte kvinnen: 'De har gått over vannløpet.' De lette, men fant dem ikke, og ventet tilbake til Jerusalem.
17De ba ham innstendig til han skammet seg og sa: «Send dem!» Så de sendte femti mann, og de lette i tre dager uten å finne ham.
4Når han legger seg, merk deg stedet hvor han legger seg, og gå inn, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg der. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
2Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
24Joab og Abisjai jaget etter Abner, og solen var i ferd med å gå ned da de nådde Åmmabakken, øst for Giah, nær veien mot Gibeons ørken.
17Ikke en mann ble igjen i Ai eller Betel; alle dro ut for å jage etter Israel. Byen lot de stå åpen uten forsvar.
22Til de to mennene som hadde speidet landet, sa Josva: 'Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen og før henne ut derfra sammen med alle som tilhører henne, som dere har sverget henne.'
24Speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.»
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
17Mannen svarte: "De har reist videre herfra. Jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dotan.'" Så gikk Josef etter brødrene og fant dem i Dotan.
4De hadde ikke kommet langt fra byen, da Josef sa til sin husholderske: Stå opp, forfølg mennene og overta dem, og når du når dem, si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?