Josva 22:24
Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?
Men hvis dette er gjort av bekymring for en sak, sa vi: Deres barn vil kanskje senere si til våre barn: Hva gjør dere med Herren Israels Gud?
Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
We did this because we feared that someday your descendants might say to ours, ‘What do you have to do with the LORD, the God of Israel?’
Nei, men vi har gjort dette av bekymring for en sak. For i fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
og dersom vi ikke gjorde dette af Omhyggelighed for denne Sags Skyld, sigende: Eders Børn maatte sige til vore Børn herefter, sigende: Hvad have I (at gjøre) med Herren, Israels Gud?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with the LORD God of Israel?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Vi har heller ikke gjort dette av frykt, men av hensikt, da vi tenkte: I fremtiden kunne deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud?
Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
And yf we haue not done it rather for very feare of this thinge, and sayde: To daye or tomorow mighte youre children saye vnto oure children: What haue ye to do with the LORDE the God of Israel?
And if we haue not rather done it for feare of this thing, saying, In time to come your children might say vnto our children, What haue ye to doe with the Lord God of Israel?
And yf we haue not rather done it for feare of this thyng, saying, In tyme to come your chyldren myght say vnto ours: What haue you to do with the Lorde God of Israel?
And if we have not [rather] done it for fear of [this] thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
`And if not, from fear of `this' thing we have done it, saying, Hereafter your sons do speak to ours sons, saying, What to you and to Jehovah God of Israel?
and if we have not `rather' out of carefulness done this, `and' of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
And if we have not, in fact, done this designedly and with purpose, having in our minds the fear that in time to come your children might say to our children, What have you to do with the Lord, the God of Israel?
"If we have not out of concern done this, and for a reason, saying, 'In time to come your children might speak to our children, saying, "What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
We swear we have done this because we were worried that in the future your descendants would say to our descendants,‘What relationship do you have with the LORD God of Israel?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, Rubenittene og gadittene. Dere har ingen del i Herren! Slik kunne deres etterkommere føre våre etterkommere bort fra å frykte Herren.
26Derfor sa vi: La oss bygge et altar, ikke for brennoffer eller slaktoffer,
27men som et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, for at vi kan tjene Herren foran hans ansikt med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer, så ikke deres etterkommere kan si til våre etterkommere: Dere har ingen del i Herren!
28Og vi sa: Når de en dag sier dette til oss eller våre etterkommere, da skal vi svare: Se kopien av Herrens altar som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
29Langt være det fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet altar for brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer, foruten Herrens, vår Guds, altar som står foran hans tabernakel.
21Da svarte Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
22Herren, Gud over guder, Herren, Gud over guder, han vet, og Israel skal vite: Hvis dette var i opprør eller i synd mot Herren, må dere ikke frelse oss denne dagen.
23Hvis vi har bygget oss et altar for å vende oss bort fra Herren eller for å bære opp brennoffer og offergaver eller ofre fredsoffer, må Herren selv kreve det av oss.
27hvis det ikke var for at fienden ville misforstå, at deres motstandere skulle si: 'Vår hånd har seiret! Herren har ikke gjort alt dette,'
13'Og barna deres, som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever i landet som dere nå går over Jordan for å ta i eie.'
15De kom til Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land og talte med dem og sa:
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en overtredelse som dere har gjort mot Israels Gud, at dere har vendt dere bort fra Herren i dag ved å bygge dere et altar for å gjøre opprør mot Herren?
16Folket svarte: «Det være langt fra oss å forlate Herren og tjene andre guder.
24De svarte Josva: «Dine tjenere fikk tydelig beskjed om hvordan Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle som bor der. Derfor ble vi meget redde for våre liv, og vi gjorde dette.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg i alle de dager de lever på jorden, og for at de kan lære dette til sine barn.»
24Herren bød oss å gjøre alle disse forskriftene, å frykte Herren vår Gud, for at det skulle gå oss godt alltid, for at han kunne bevare vårt liv, slik han har gjort til i dag.
16Da gikk de nærmere og sa: «La oss bygge innhegninger til buskapen vår her og byer til våre små barn.
17Men vi selv vil raskt ta opp våpen og dra foran Israels barn inntil vi har ført dem til deres sted. I mellomtiden skal våre barn bo i befestede byer for å være trygge mot landets innbyggere.
3For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan en konge gjøre for oss?'
34Til denne dag gjør de etter sine tidligere skikker. De frykter ikke Herren og følger verken hans lover, forskrifter, lov eller bud som Herren ga Jakobs barn, som han kalte Israel.
35Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, ikke tilbe dem, ikke tjene dem, og ikke ofre til dem.'
29Måtte de alltid ha et slikt hjerte til å frykte meg og holde alle mine bud, så det kan gå dem godt og deres etterkommere til evig tid!
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for dem.
6for at dette skal være et tegn blant dere. Når deres barn i morgen spør: Hva betyr disse steinene for dere?
24Bygg byer til deres barn og innhegninger til deres buskap, og gjør det dere har lovet.»
10Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
18Og nå vender dere dere bort fra Herren! Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
19Men hvis deres land er urent, så kom over til Herrens land, hvor Herrens tabernakel står, og ta del blant oss, men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør heller ikke opprør mot oss ved å bygge dere et annet altar enn Herrens, vår Guds altar.
11Israels barn hørte at de hadde bygget et altar på den andre siden av Jordan, rett overfor Kanaans land, på Israelittenes side.
2Dere skal vite i dag at det ikke er deres barn som så eller kjente til Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.
41Slik fryktet disse folkene Herren, men de tjente også sine egne gudebilder. Deres barn og barnebarn gjør som deres fedre har gjort, inntil denne dag.
15For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi har gått gjennom forskjellige folks midte.
4Vi vil ikke skjule dem for deres barn, men fortelle den kommende generasjon om Herrens lovprisinger, hans styrke og de underfulle gjerninger han har gjort.
40Gjøre dette for at de skal frykte deg alle de dager de lever på landet som du gav til våre fedre.
21Han sa til Israels barn: Når deres barn i morgen spør deres fedre og sier: Hva er disse steinene?
22Da skal dere la deres barn vite og si: Israel gikk på det tørre over denne Jordan,
24for at alle jordens folk skal kjenne Herrens hånd, at den er mektig, for at dere alltid skal frykte Herren deres Gud.
28Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
20Når din sønn en dag spør deg: Hva er meningen med vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har gitt dere?
18Herren drev bort alle folk foran oss, inkludert amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene Herren, for han er vår Gud.
14Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
58Hvis du ikke nøye holder alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, for å frykte det herlige og fryktinngytende navnet - Herren din Gud -
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,
24Frykt bare Herren og tjen ham trofast av hele deres hjerte. Tenk på de store ting han har gjort for dere.
6Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da vil vi bli anklaget for Herrens vrede må nødvendigvis falle over oss om vi fortsetter med disse syndene. For vår skyld er stor, og Herrens vrede er over Israel.'
34Rubenittene og gadittene ga alteret navnet Vitne, for de sa: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.»