Josva 22:33

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Israels barn var fornøyd med svaret, og de lovpriste Gud. De sa ikke lenger at de skulle dra opp i kamp mot dem for å ødelegge det landet som Rubenittene og gadittene bodde i.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Dette behaget Israels barn, og Israels barn priste Gud. De hadde ikke lenger i sinne å dra opp mot dem til strid for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Saken var god i israelittenes øyne, og israelittene velsignet Gud, og de bestemte at de ikke skulle dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet som Rubens sønner og Gads sønner bodde i.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Dette behaget israelittene, og israelittene priste Gud; de sa ikke mer at de ville dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet der Reubens og Gads sønner bor.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Israelittene var tilfredse med svaret. De priste Gud og lot være å marsjere mot dem med våpen for å ødelegge det landet som Ruben og Gad bodde i.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det var godt i Israels barns øyne, og Israels barn velsignet Gud, og de tenkte ikke på å gå opp mot dem i strid for å ødelegge landet der Reubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk King James

    Og dette gledet israelittene; de velsignet Gud og hadde ikke til hensikt å dra opp mot dem i kamp, for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det var godt i øynene til Israels barn, og Israels barn lovpriste Gud; de sa ikke at de ville dra opp mot dem i strid for å ødelegge landet som Rubens og Gads barn bodde i.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Dette var godt i Israels barns øyne, og Israels barn priste Gud. De sa ikke mer at de skulle dra ut for å føre krig mot dem for å ødelegge det landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • o3-mini KJV Norsk

    Dette gled israelittene, og de velsignet Gud. De bestemte seg for ikke å gå til kamp mot dem for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Dette gledet Israels barn, og de priste Gud, og de hadde ikke lenger til hensikt å dra opp mot dem i krig for å ødelegge det landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The Israelites were pleased with the report, and they praised God. They no longer talked about going to war against them to destroy the land where the Reubenites and the Gadites lived.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Rapporten tilfredsstilte Israels barn, og de priste Gud og sa ikke noe mer om å dra opp med en hær for å ødelegge landet som rubenittene og gadittene bodde i.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det Ord var godt for Israels Børns Øine, og Israels Børn lovede Gud; og de sagde ikke, at de vilde drage op over dem til Strid, til at fordærve det Land, som Rubens Børn og Gads Børn boede udi.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • KJV 1769 norsk

    Og saken behaget israelittene, og israelittene lovet Gud og hadde ikke lenger noen tanke om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor rubenittene og gadittene bodde.

  • KJV1611 – Modern English

    And the thing pleased the children of Israel, and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land where the children of Reuben and Gad dwelt.

  • King James Version 1611 (Original)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Israels barn syntes om det og velsignet Gud, og talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og det var godt i israelittenes øyne. Og israelittene priste Gud, og bestemte seg for ikke å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet de bodde i, som tilhørte Rubens og Gads sønner.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Det gledet Israels barn, og Israels barn velsignet Gud. De talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet hvor Rubens barn og Gads barn bodde.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og Israels barn var glade for dette; og de priste Gud, og hadde ikke mer tanke på å gå til krig mot rubenittene og gadittene for å ødelegge deres land.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then were the children of Israel well cotente with the thinge. And they praysed the God of Israel, and sayde nomore that they wolde go vp agaynst them with an armye, to destroye the londe that the childre of Ruben and Gad dwelt in.

  • Geneva Bible (1560)

    And the saying pleased the children of Israel: and the children of Israel blessed God, and minded not to goe against them in battell, for to destroy the land, wherein the children of Reuben, and Gad dwelt.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the saying pleased the children of Israel, and they blessed God, and dyd not entende to go agaynst the in battell, and to destroy the lande which the children of Ruben and Gad dwelt in.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.

  • Webster's Bible (1833)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the thing is good in the eyes of the sons of Israel, and the sons of Israel bless God, and have not said to go up against them to war, to destroy the land which the sons of Reuben, and the sons of Gad, are dwelling in.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • American Standard Version (1901)

    And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the children of Israel were pleased about this; and they gave praise to God, and had no more thought of going to war against the children of Reuben and the children of Gad for the destruction of their land.

  • World English Bible (2000)

    The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Israelites were satisfied with their report and gave thanks to God. They said nothing more about launching an attack to destroy the land in which the Reubenites and Gadites lived.

Henviste vers

  • 1 Krøn 29:20 : 20 David sa til hele forsamlingen: "Pris Herren deres Gud!" Og hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, bøyde seg ned og tilbad Herren og kongen.
  • Dan 2:19 : 19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
  • Luk 2:28 : 28 tok han barnet i armene sine, lovpriste Gud og sa:
  • Jos 22:30 : 30 Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
  • 1 Sam 25:32-33 : 32 Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg! 33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.
  • Neh 8:5-6 : 5 Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn hele folket, og da han åpnet den, reiste hele folket seg. 6 Esra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen», mens de løftet opp sine hender. Og de bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
  • Apg 15:12 : 12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paulus, mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
  • Apg 15:31 : 31 Etter å ha lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
  • 2 Kor 7:7 : 7 Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han hadde mottatt fra dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at jeg enda mer kunne glede meg.
  • Ef 1:3 : 3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i de himmelske verdener i Kristus:
  • 1 Tess 3:6-8 : 6 Men nå har Timoteus kommet tilbake til oss fra dere, og han har brakt gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har en god erindring om oss, og lengter etter å se oss, som vi også etter dere. 7 Derfor, brødre, har vi blitt oppmuntret for dere i all vår nød og trengsel gjennom deres tro. 8 For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29Langt være det fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet altar for brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer, foruten Herrens, vår Guds, altar som står foran hans tabernakel.

    30Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.

    31Og Pinehas, sønn av Eleazar, presten, sa til Rubenittene, gadittene og Manasses barn: Nå vet vi at Herren er med oss, fordi dere ikke har syndet mot Herren ved denne overtredelsen. Nå har dere berget Israels barn fra Herrens hånd.

    32Så vendte Pinehas, Eleazars sønn, presten, og lederne tilbake fra Rubenittene og gadittene i Gileads land til Kanaans land, til Israels barn, og brakte dem svar.

  • 21Da svarte Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:

  • 77%

    1Rubenittene og gadittene hadde en stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, var det klart at dette var et land som egnet seg for buskap.

    2Da kom gadittene og rubenittene til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten og sa:

  • 77%

    9Da vendte Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme tilbake og forlot Israels barn i Sjilo i Kanaans land for å dra til Gileads land, deres egen eiendom, som de hadde mottatt etter Herrens ord gjennom Moses.

    10Da de kom til Jordan, til området ved Jordan i Kanaans land, bygde Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme der et stort altar, synlig for alle.

    11Israels barn hørte at de hadde bygget et altar på den andre siden av Jordan, rett overfor Kanaans land, på Israelittenes side.

    12Da Israels barn hørte dette, samlet hele menigheten i Sjilo seg for å gå opp til kamp mot dem.

    13Israels barn sendte Pinehas, sønn av Elasar, presten, til Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead,

  • 15De kom til Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land og talte med dem og sa:

  • 34Rubenittene og gadittene ga alteret navnet Vitne, for de sa: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.

  • 76%

    29Moses sa: «Hvis gadittene og rubenittene, alle som er væpnet til kamp, går over Jordan sammen med dere foran Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom.

    30Men hvis de ikke går væpnet over sammen med dere, skal de bosette seg sammen med dere i Kanaans land.»

    31Gadittene og rubenittene svarte: «Alt Herren har sagt til dine tjenere, skal vi gjøre.

    32Vi vil gå bevæpnet foran Herren til Kanaans land. Men eiendommen vår skal vi ha på denne siden av Jordan.»

    33Så gav Moses til gadittene, rubenittene og den halve Manasses stamme, Josefs sønn, kongeriket til Sihon, amorittenes konge, og kongeriket til Og, Basans konge – landet med sine byer langs grensene, hele det omkringliggende området.

  • 74%

    24Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

    25For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, Rubenittene og gadittene. Dere har ingen del i Herren! Slik kunne deres etterkommere føre våre etterkommere bort fra å frykte Herren.

    26Derfor sa vi: La oss bygge et altar, ikke for brennoffer eller slaktoffer,

  • 74%

    4landet som Herren har slått foran Israels menighet – er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.»

    5De fortsatte: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere som eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»

    6Moses sa til gadittene og rubenittene: «Skal deres brødre dra ut i krig mens dere blir sittende her?

    7Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?

  • 74%

    25Gadittene og rubenittene sa til Moses: «Dine tjenere skal gjøre som min herre befaler.

    26Våre små barn, våre koner, våre flokkdyr og alt vårt buskap skal bli værende i byene i Gilead,

  • 12Rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme gikk over, væpnet foran Israels barn, som Moses hadde befalt dem.

  • 8Dere skal holde denne pakts ord og leve etter den, for at dere skal lykkes i alt dere gjør.

  • 12Dette landet erobret vi på den tiden. Fra Aroer ved Arnon-elvens bredde, og halvparten av Gileads fjellområder med byene der, ga jeg til rubenittene og gadittene.

  • 1Da kalte Josva på Rubenittene, gadittene, og halvdelen av Manasses stamme,

  • 16Til rubenittene og gadittene ga jeg landet fra Gilead til Arnon-elven, midt i dalen, og til Jabbok-elven, som er ammonittenes grense.

  • 12Til Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme sa Josva:

  • 6Moses, Herrens tjener, og Israels barn beseiret disse. Moses, Herrens tjener, ga deres land som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.

  • 1Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.

  • 2Dette fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse.

  • 29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"

  • 42Fra halvparten til Israels sønner, den som Moses hadde delt fra mennenes krigsbytte,

  • 14For Rubenitternes stamme etter deres familier, og gadittenes stamme etter deres familier, og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv.

  • 22og landet blir underlagt Herren – da kan dere vende tilbake. Og dere vil være fri for skyld overfor Herren og Israel, og dette landet skal bli deres eiendom foran Herren.

  • 8Sammen med Ruben og Gad har de fått sin arv av Moses på østsiden av Jordan, som Moses Herrens tjener, ga dem.

  • 25De tok med seg noen av landets frukter og brakte dem ned til oss og ga oss en rapport, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.

  • 18Israels barn angrep dem ikke, fordi menighetens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Men hele menigheten klaget på fyrsterne.

  • 43Bezer i ørkenen på slettelandet ble utpekt for Rubenittene, Ramot i Gilead for Gadittene og Golan i Basan for Manassittene.

  • 25Gud så til Israels barn, og han brydde seg om dem.

  • 23Rubens stammers grense var Jordan og tilgrensende områder. Dette er Rubens arv med deres byer og tilhørende områder.

  • 16Da gikk de nærmere og sa: «La oss bygge innhegninger til buskapen vår her og byer til våre små barn.