Josva 24:10
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet. Og jeg reddet dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet. Og jeg reddet dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; han måtte velsigne dere, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han måtte velsigne dere gjentatte ganger, og jeg fridde dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Balaam; derfor velsignet han dere fortsatt: så jeg frelste dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra ham.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre til Balaam; derfor velsignet han dere likevel, og jeg frelste dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
But I would not listen to Balaam. Instead, he blessed you again and again, and I delivered you from his hand.
Men jeg ville ikke høre på Bileam. Han måtte velsigne dere, og slik reddet jeg dere fra hans hånd.
Men jeg vilde ikke høre Bileam; og han velsignede eder aldeles, og jeg reddede eder af hans Haand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
Men jeg ville ikke lytte til Bileam; derfor velsignet han dere i stedet, og jeg reddet dere fra hånden hans.
But I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere isteden; og slik fridde jeg dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere rikt, og jeg utfriet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere fortsatt, og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham.
neuertheles I wolde not heare him, but I blessed you, and delyuered you out of his hande.
But I would not heare Balaam: therefore he blessed you, and I deliuered you out of his hand.
But I woulde not hearken vnto Balaam, & therfore he rather blessed you: and so I deliuered you out of his hand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
but I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
and I have not been willing to hearken to Balaam, and he doth greatly bless you, and I deliver you out of his hand.
but I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
but I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
But I did not give ear to Balaam; and so he went on blessing you; and I kept you safe from him.
but I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still. So I delivered you out of his hand.
I refused to respond to Balaam; he kept prophesying good things about you, and I rescued you from his power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke etter ti generasjoner skal de noen gang komme inn i Herrens forsamling.
5Dette er fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere kom ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn fra Petor i Mesopotamia, for å forbande dere.
8Så førte jeg dere til amorittenes land på den andre siden av Jordan. De kjempet imot dere, men jeg overlot dem i deres hender. Dere tok landet deres i eie, og jeg ødela dem foran dere.
9Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, reiste seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Be'ors sønn, for at han skulle forbanne dere.
10Da ble Balak harm på Balaam, han slo sine hender sammen og sa til Balaam: 'Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, men se, du har velsignet dem tre ganger!'
11Nå flykt hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gjøre deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.'
12Balaam svarte Balak: 'Sa jeg ikke til budbringere du sendte til meg:'
13'Om Balak gir meg sitt hus fylt med sølv og gull, kan jeg ikke overtre Herrens befaling for å gjøre godt eller ondt av eget hjerte. Hva Herren sier, det må jeg tale.'
10Bileam svarte Gud: «Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt dem til meg.
11Han sier: Se, folket som er kommet ut av Egypt, dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg! Kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem bort.»
12Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks ledere: «Dra tilbake til deres land, for Herren nekter meg å gå med dere.»
14Moabs ledere dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nekter å komme med oss.»
11Balak sa til Bileam: 'Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem.'
12Han svarte: 'Må jeg ikke tale det som Herren har lagt i min munn?'
13Balak sa til ham: 'Kom nå, la oss gå til et annet sted hvorfra du kan se dem; du vil bare se ytterkanten av dem, ikke dem alle. Forbann dem derfra for meg.'
25Balak sa til Bileam: 'Ikke forbann dem, ikke velsign dem heller!'
26Bileam svarte Balak: 'Sa jeg ikke til deg at alt Herren sier, det skal jeg gjøre?'
27Da sa Balak til Bileam: 'Kom, la meg ta deg til et annet sted, kanskje det vil være behagelig i Guds øyne at du forbanner dem fra der.'
1Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.
2Balaam løftet sine øyne og så Israel boende etter sine stammer, og Guds ånd kom over ham.
2Dette fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse.
16De kom til Bileam og sa til ham: «Så sier Balak, Sippors sønn: 'Jeg ber deg, la ingenting hindre deg i å komme til meg,
17for jeg skal belønne deg rikelig og gjøre hva som helst du sier til meg. Kom nå, forbann dette folket for meg.'»
18Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens, min Guds, bud for å gjøre verken noe lite eller stort.
5Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor ved elven i sitt folks land for å kalle ham til seg. Han sa: «Se, et folk er kommet ut fra Egypt; de dekker jordens overflate og har slått seg ned rett imot meg.
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje klarer jeg å slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
7Moabs og Midjans eldste dro av sted med lønn for ånden i hånden. De kom til Bileam og la frem Balaks ord for ham.
16Herren møtte Bileam og la ord i hans munn, sa: 'Gå tilbake til Balak og si dette.'
17Han gikk til Balak, som stod ved sitt brennoffer med Moabs høvdinger, og Balak spurte: 'Hva har Herren sagt?'
18Så fremsa han sitt budskap: 'Reis deg, Balak, og hør; lytt til meg, du Sippors sønn!'
7Så fremsa han sitt budskap: 'Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge fra fjellene i øst: 'Kom og forbann Jakob for meg, kom og forbann Israel!'
8Hvordan kan jeg forbanne den Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme når Herren ikke har fordømt?
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Har han noen gang ført strid eller kjempet mot Israel?
5Herren la ord i Bileams munn og sa: 'Gå tilbake til Balak, og dette skal du si.'
20Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis mennene har kommet for å kalle deg, så stå opp og gå med dem, men du skal gjøre det jeg sier til deg.»
35Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, skal du tale.» Så gikk Bileam med Balaks ledere.
36Da Balak hørte at Bileam kom, gikk han for å møte ham i Moabs by ved Arnons grense, på enden av grensen.
37Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Mener du at jeg ikke er i stand til å ære deg?»
38Bileam svarte Balak: «Se, jeg er kommet til deg. Men kan jeg nå tale noe som helst? Jeg kan bare tale det ordet Gud legger i min munn.»
39Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
25Så reiste Balaam seg og dro tilbake til sitt sted, og Balak gikk også sin vei.
11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Innbyggerne i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere. Men jeg gav dem i deres hender.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort med amorittene.
9Jeg reddet dere fra egypterne og alle deres undertrykkere. Jeg drev dem ut foran dere, og jeg gav dere deres land.’