Josva 8:5
Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.
Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem.
Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.
Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
Jeg, og alle som er med meg, vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik de gjorde i begynnelsen, skal vi late som vi flykter foran dem,
Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
"I and all the people with me will approach the city, and when they come out to meet us as they did before, we will flee before them."
'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.'
Men jeg og alt det Folk, som er med mig, vi ville komme nær til Staden; og det skal skee, naar de gaae ud imod os, ligesom i Begyndelsen, da ville vi flye for deres Ansigt.
And I, and all the people that are with me, will approach unto the city: and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them,
Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem.
And I, and all the people that are with me, will approach the city, and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them.
And I, and all the people that are with me, will approach unto the city: and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them,
Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og alle folket som er med meg vil nærme oss byen. Når de kommer ut for å møte oss som tidligere, skal vi flykte for dem.
og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
Mens jeg og folket med meg nærmer oss byen, og når de kommer ut mot oss som før, vil vi flykte for dem.
As for me and all the people that is with me, we wyll make vs to the cite. And whan they come forth agaynst vs ( as afore) we wyll flye before them,
And I and all the people that are with me, will approche vnto the citie: and when they shall come out against vs, as they did at the first time, then will we flee before them.
And I, and al the people that are with me, wyll approche vnto the citie: And when they come out against vs, as they dyd at the first tyme, then wyll we flee before them:
And I, and all the people that [are] with me, will approach unto the city: and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them,
and I, and all the people who are with me, will approach to the city. It shall happen, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
and I and all the people who `are' with me draw near unto the city, and it hath come to pass when they come out to meet us as at the first, and we have fled before them,
and I, and all the people that are with me, will approach unto the city. And it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
and I, and all the people that are with me, will approach unto the city. And it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
And I and all the people with me will come near the town, and when they come out against us as they did before, we will go in flight from them;
I, and all the people who are with me, will approach to the city. It shall happen, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them.
I and all the troops who are with me will approach the city. When they come out to fight us like before, we will retreat from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6De vil følge etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: 'De flykter for oss som før.' Så skal vi flykte for dem.
7Da skal dere reise dere fra bakholdet og ta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.
11Hele hæren som fulgte ham, dro opp og nærmet seg byen. De slo leir nord for Ai, med en dal mellom dem og byen.
12Josva tok omtrent fem tusen menn og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
13Hæren stilte opp med hele leiren nord for byen og bakholdet vest for byen. Josva gikk den natten ned i dalen.
14Da kongen av Ai så det, gikk han og hele byen raskt ut tidlig om morgenen for å møte Israel til kamp, uten å vite at det lå et bakhold bak byen.
15Josva og Israel lot som om de var beseiret og flyktet mot ørkenen.
16Da ble hele folket i byen kalt sammen for å forfølge dem, og de jaget Josva og ble trukket bort fra byen.
17Ikke en mann ble igjen i Ai eller Betel; alle dro ut for å jage etter Israel. Byen lot de stå åpen uten forsvar.
32Benjaminittene sa: «De er slått foran oss som første gang.» Men Israels menn sa: «La oss flykte og trekke dem vekk fra byen til veiene.»
4Han gav dem denne befaling: 'Legg dere i bakhold bak byen. Ikke gå for langt unna byen, men hold dere klare.'
8Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
9Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
10Men dersom de sier: 'Kom opp til oss,' da går vi opp, for Herren har overgitt dem i vår hånd. Det skal være tegnet for oss."
13Joab rykket frem med folket som var med ham til angrep på arameerne, og de flyktet for ham.
13Vær sterke og la oss vise mot for vårt folk og for våre Guds byer, og måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne."
14Så gikk Joab og folket som var med ham fram mot syrerne til kamp, og de flyktet for ham.
17Men vi selv vil raskt ta opp våpen og dra foran Israels barn inntil vi har ført dem til deres sted. I mellomtiden skal våre barn bo i befestede byer for å være trygge mot landets innbyggere.
12Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
19Da reiste mennene i bakholdet seg raskt fra sitt sted. De sprang fram, tok byen og satte den straks i brann.
20Da mennene i Ai vendte seg og så bak seg, oppdaget de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ingen mulighet til å flykte i noen retning, for Israel som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne.
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
12'Så vil vi møte ham, hvor enn han er, og falle over ham som duggen faller på jorden. Vi vil ikke la ham eller noen av hans menn overleve.'
17Tusen skal flykte for trusler fra bare én, og for trusler fra fem skal dere flykte, inntil dere er som et signalmast på toppen av et fjell, og som et banner på en høyde.
5Når de trekker langvarig i jubilehornet, skal hele folket rope med et stort rop, og bymuren vil falle sammen. Da skal folket gå opp, hver rett framfor seg.
7Og han sa til folket: 'Gå videre og omring byen, og la de væpnede mennene gå foran Herrens ark.'
16Hun sa til dem: 'Dra opp til fjellene, så den som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.'
21Og innbyggerne i én by skal gå til en annen og si: La oss gå for å be om Herrens gunst, og søke Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil også gå.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
4«Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibea, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.»
8Da sto hele folket opp som én mann og sa: «Ingen av oss vil gå tilbake til sitt telt, og ingen av oss vil vende hjem.
9Nå skal vi gjøre dette mot Gibea: Vi vil kaste lodd for å bestemme hvem som skal gå.
4Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Mens kaldeerne var rundt byen, dro de ut på veien mot Araba.
22Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud befalte oss. Og dere tok deres våpen, og i deres overmot prøvde dere å dra opp i fjellene.
22De andre kom ut fra byen mot dem, så mennene i Ai var omringet av israelittene på begge sider. Israel slo dem til det ikke var noen overlevende.
8Offiserene skal igjen tale til folket og si: «Er det noen som er redd eller motløs i hjertet? La han gå tilbake til huset sitt, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerter svake som hans eget.»
8Da ble Jakob meget redd og engstelig. Han delte folkene som var med ham, samt buskapen, storfeet og kamelene, i to leirer.
25Gå ikke ut på markene, gå heller ikke på veiene, for fiendens sverd bringer redsel rundt omkring.
15Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem.