Josva 9:12
Dette brødet var varmt da vi tok det med fra våre hus den dagen vi dro ut for å komme til dere. Men nå, se, det er tørt og muggent.
Dette brødet var varmt da vi tok det med fra våre hus den dagen vi dro ut for å komme til dere. Men nå, se, det er tørt og muggent.
Dette brødet tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og muggent.
Dette brødet vårt tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro av sted for å gå til dere. Nå er det tørt og muggent.
Dette brødet vårt var varmt da vi la det som niste i husene våre den dagen vi drog ut for å komme til dere. Se nå, det er tørt og er blitt muggete.
Dette brødet tok vi med som proviant fra husene våre den dagen vi dro ut for å komme til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.
Dette er vårt brød. Da vi dro ut fra husene våre for å komme til dere, var det varmt. Men nå, se, det er tørt og mugnet.
Dette brødet tok vi varmt med oss som proviant fra hjemmene våre den dagen vi dro; nå er det tørt og mugnet.
Dette brødet tok vi ferskt med oss fra våre hus dagen vi dro av sted for å komme til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.
Se maten vår. Da vi pakket den hjemme, den dagen vi dro for å komme til dere, var den fersk, men nå er den tørr og muggen.
Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.
Dette brødet, som var nystekt for å ta vare på oss, tok vi med fra våre hus den dagen vi dro for å møte dere; men se, nå er det tørt og mugent:
Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.
This bread of ours was warm when we took it as provisions from our houses on the day we set out to come to you, but now it is dry and crumbled.
Dette brødet var varmt da vi pakket det med som proviant hjemmefra den dagen vi dro for å komme hit til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.
Dette er vort Brød, det toge vi varmt med os paa Reisen af vore Huse den Dag, vi gik ud at vandre til eder; men see, nu er det tørt, og det er mullent.
This our bread we took hot for our provision out of our houses on the day we came forth to go unto you; but now, behold, it is dry, and it is mouldy:
Dette brødet tok vi varmt som proviant fra våre hus på den dagen vi dro for å komme til dere; nå er det se så, tørt og mugnet.
This bread of ours we took hot for our provision out of our houses on the day we came forth to go to you; but now, see, it is dry and moldy:
This our bread we took hot for our provision out of our houses on the day we came forth to go unto you; but now, behold, it is dry, and it is mouldy:
Dette brødet vårt tok vi varmt med oss hjemmefra på dagen vi dro for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og mugnet.
Dette brødet tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro for å komme til dere, og nå se, det er tørt og smuler.
Dette brødet tok vi varmt fra husene våre da vi dro av sted for å komme til dere, men nå, se, det er tørt og muggent.
Dette brødet vi har med oss som mat var varmt og friskt da vi tok det med fra husene våre for å dra til dere, men nå ser dere at det har blitt tørt og smuldret.
This oure bred that we toke out of oure houses for oure foode, was new whan we toke or iourney towarde you: but now lo, it is harde & moulde.
This our bread we tooke it hote with vs for vittailes out of our houses, the day we departed to come vnto you: but nowe beholde, it is dried, and it is mouled.
This our foode of bread we toke with vs out of our houses whot, ye daye we departed to come vnto you: But nowe beholde, it is dried vp, and hored.
This our bread we took hot [for] our provision out of our houses on the day we came forth to go unto you; but now, behold, it is dry, and it is mouldy:
This our bread we took hot for our provision out of our houses on the day we came forth to go to you; but now, behold, it is dry, and is become moldy:
this our bread -- hot we provided ourselves with it out of our houses, on the day of our coming out to go unto you, and now, lo, it is dry, and hath been crumbs;
This our bread we took hot for our provision out of our houses on the day we came forth to go unto you; but now, behold, it is dry, and is become mouldy:
This our bread we took hot for our provision out of our houses on the day we came forth to go unto you; but now, behold, it is dry, and is become mouldy:
This bread which we have with us for our food, we took warm and new from our houses when starting on our journey to you; but now see, it has become dry and broken up.
This our bread we took hot for our provision out of our houses on the day we went out to go to you; but now, behold, it is dry, and has become moldy.
This bread of ours was warm when we packed it in our homes the day we started out to meet you, but now it is dry and hard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Disse vinsekkene var nye da vi fylte dem, men se, nå er de revnet. Våre klær og sandaler er blitt utslitte på grunn av den lange reisen.»
4De handlet også listig og dro av sted som om de var sendebud, tok med seg gamle sekker på eslene sine og utslitte, revnede og lappete vinsekker,
5og hadde slitte og lappete sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet de hadde med seg som niste, var tørt og muggent.
6De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte. Så gjør nå en pakt med oss.»
11Våre eldste og alle som bor i vårt land, sa til oss: Ta med proviant for reisen og dra for å møte dem, og si til dem: «Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.»
6Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.
9Vi skaffer oss brød med fare for livet på grunn av ørkenens sverdmenn.
10Vår hud er svidd som en ovn av hungerens brennende hete.
34Folket tok deigene sine før de var syret, bundet inn i klærne sine, og bar dem på skuldrene.
14Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
39De bakte det de hadde tatt med seg av deig fra Egypten, til usyrede brød. For deigen var ikke syret. De var blitt drevet ut av Egypten og kunne ikke dvele, og de hadde ikke gjort i stand proviant for reisen.
8Folket gikk rundt og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. Deretter kokte de den i gryder og laget flate kaker. Den smakte som fint bakverk laget med olje.
9Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
25De tok med seg noen av landets frukter og brakte dem ned til oss og ga oss en rapport, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smakte som honningkake.
32Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
6Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
17Isai sa til David, sin sønn: «Ta med disse ti brødene og denne efaen med ristet korn til brødrene dine, og løp til dem i leiren.
28enger, fat, leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser, og partert korn,
29honning, smør, sauer og ost fra kyr, som de brakte til David og folket med ham, for å spise. For de sa: 'Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.'
31Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: 'Brød fra himmelen ga han dem å spise.'
5Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
3Andre sa: «Vi må pantsette våre marker, vingårder og hus for å få korn under hungersnøden.»
21De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
6David svarte presten: "Visst var kvinner borte fra oss, slik som før, når jeg dro ut; men selv om dette er en vanlig reise, vil våre handlinger i dag være hellige."
7Saul sa til sin tjener: 'Om vi går, hva skal vi ta med til mannen? Brødet i våre sekker er borte, og det er ingen gave å bringe Guds mannen. Hva har vi?'
3Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle det som trengs for hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
36Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det!
23Da sa han til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det som skal bakes og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side og hold det oppbevart til morgenen.»
24Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det.
11Dagen etter påsken spiste de av landets avling, usyret brød og ristet korn, på selve denne dagen.
17Frøene råtner under klumpene; lagerhusene er øde, kornlagerne er revet ned, for kornet er tørket bort.
9eller å bygge hus til å bo i; vi har heller ikke vingårder eller marker eller såkorn.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin til meg, din tjenestekvinne og den unge mannen som er med oss, dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
9For slik har Herren befalt meg gjennom sitt ord og sagt: Du skal verken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene før dere går videre, for dere har kommet til deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."
10Dere skal spise av den gamle avlingen som har ligget lagret, og dere skal rydde ut det gamle for å gjøre plass til det nye.
9Han førte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt. Legg dem i én beholder og lag brød av dem. Antallet dager du ligger på siden din, 390 dager, skal du spise av det.
12Kaken av byggkorn skal du spise. Den skal du bake med menneskeekskrementer i deres nærvær.
13Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant de folkeslagene jeg vil drive dem bort til.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk hverken vin eller sterk drikk, for at dere skulle erkjenne at Herren deres Gud er den som har handlet.
14Siden vi spiser kongens salt og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og gir beskjed til kongen,
3Du skal ikke spise noe med surdeig til. I sju dager skal du spise usyret brød - trengselens brød, for i hast forlot du Egypts land, så du hele ditt liv kan huske dagen for utgangen fra Egypt.
6På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet.
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»