Josva 9:19

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Alle fyrsterne sa da til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre ved dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 9:20 : 20 Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.»
  • Fork 8:2 : 2 Jeg befaler: Hold kongens bud, på grunn av løftet du har gitt til Gud.
  • Fork 9:2 : 2 Alt skjer likt for alle: det samme forefallet hender både den rettferdige og den urettferdige, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, så er også synderen; den som sverger en ed, som den som frykter eden.
  • Jer 4:2 : 2 og hvis du sverger: 'Så sant Herren lever', i sannhet, rettferdighet og oppriktighet, da skal folkeslagene velsigne seg i ham, og i ham skal de rose seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Israels barn angrep dem ikke, fordi menighetens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Men hele menigheten klaget på fyrsterne.

  • 85%

    20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.»

    21Fyrsterne sa til dem: «La dem leve.» Og de ble hukere av ved og bærere av vann for hele menigheten, slik som fyrsterne hadde sagt til dem.

    22Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor har dere sveket oss og sagt at dere bodde langt borte fra oss, enda dere bor midt iblant oss?

  • 15Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens fyrster sverget dem en ed.

  • 12Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.

  • 14Og de sverget til Herren med høy røst, med jubelrop og med trompeter og bukkehorn.

  • 11Våre eldste og alle som bor i vårt land, sa til oss: Ta med proviant for reisen og dra for å møte dem, og si til dem: «Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.»

  • 17Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,

  • 7Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til ekte?

  • 18Vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.

  • 71%

    29Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som hadde skilt seg fra landene omkring for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som kunne forstå,

    30de slutter seg til sine brødre og deres edle, og forplikter seg med en ed til å følge Guds lov som ble gitt ved Moses' hånd, Guds tjener, og å holde alle Herrens bud, våre Guds bud, hans forskrifter og lover.

  • 11Hele Israel har overtrådt din lov og vendt ryggen til å høre på din røst, og forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, kom over oss fordi vi syndet mot ham.

  • 1Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.

  • 5Israelittene sa: Hvem blant stammene i Israel har ikke kommet opp til Herren i Mispa? For de hadde tatt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa skulle dø.

  • 20Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'

  • 5Da reiste Esra seg og fikk lederne for prestene, levittene og hele Israel til å avlegge en ed om å handle etter dette forslaget, og de avla eden.

  • 12De sa til ham: 'Vi har kommet for å binde deg og gi deg i filistrenes hender.' Samson sa til dem: 'Sverg til meg at dere ikke vil drepe meg selv.'

  • 70%

    28De svarte: "Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Så sa vi: 'La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg.

    29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"

  • 9Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.

  • 1Da disse tingene var ferdige, kom lederne til meg og sa: "Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folkeslag med sine avskyelige handlinger, som kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene."

  • 10Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»

  • 69%

    14Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?

    15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er igjen som en rest denne dag. Se, vi står for deg i vår skyld, for vi kan ikke stå for ditt ansikt på grunn av dette."

  • Jos 9:6-7
    2 vers
    69%

    6De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte. Så gjør nå en pakt med oss.»

    7Men mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?»

  • 2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er saken som Herren har befalt.

  • 12Hele forsamlingen svarte med høy røst: «Det må bli som du har sagt!»

  • 24Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

  • 14Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres, dersom dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise deg trofast godhet.'

  • 9Dere står i dag alle sammen foran Herren deres Gud: lederne deres, stammeoverhodene, de eldste og tjenestemennene, hver mann i Israel.

  • 14Men også med dem som står her med oss i dag for Herrens, vår Guds, ansikt, og med dem som ikke er her i dag.

  • 13De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da vil vi bli anklaget for Herrens vrede må nødvendigvis falle over oss om vi fortsetter med disse syndene. For vår skyld er stor, og Herrens vrede er over Israel.'

  • 12Slik at han kan oppreise deg som sitt folk i dag, og han skal være din Gud, som han lovet deg, og som han sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

  • 10Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.

  • 34Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene deres og rev ut håret deres. Jeg fikk dem til å avlegge en ed for Gud og sa: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.

  • 7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.

  • 24De svarte Josva: «Dine tjenere fikk tydelig beskjed om hvordan Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle som bor der. Derfor ble vi meget redde for våre liv, og vi gjorde dette.

  • 7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.

  • 14De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»

  • 29Langt være det fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet altar for brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer, foruten Herrens, vår Guds, altar som står foran hans tabernakel.

  • 16Folket svarte: «Det være langt fra oss å forlate Herren og tjene andre guder.

  • 23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.