Dommernes bok 11:30
Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,
Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"
Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
And Jephthah made a vow to the Lord: 'If you give the Ammonites into my hands,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
Og Jephthah lovede Herren et Løfte og sagde: Dersom du giver Ammons Børn visseligen i min Haand,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,
And Jephthah vowed a vow to the LORD, and said, If you will indeed deliver the children of Ammon into my hands,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jefta ga Herren et løfte og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,
Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd,
Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,
And Jephthah{H3316} vowed{H5087} a vow{H5088} unto Jehovah,{H3068} and said,{H559} If thou wilt indeed{H5414} deliver{H5414} the children{H1121} of Ammon{H5983} into my hand,{H3027}
And Jephthah{H3316} vowed{H5087}{(H8799)} a vow{H5088} unto the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, If thou shalt without fail{H5414}{(H8800)} deliver{H5414}{(H8799)} the children{H1121} of Ammon{H5983} into mine hands{H3027},
And Iephthae vowed a vowe vnto the LORDE, and sayde: Yf thou wilt delyuer the childre of Ammon in to my hande,
And Iphtah vowed a vowe vnto the Lorde, and said, If thou shalt deliuer the children of Ammon into mine handes,
And Iephthah vowed a vowe vnto ye Lorde, & sayd: If thou shalt deliuer the children of Ammon into my handes,
And Jephthah vowed a vow unto the LORD, and said, If thou shalt without fail deliver the children of Ammon into mine hands,
Jephthah vowed a vow to Yahweh, and said, If you will indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah voweth a vow to Jehovah, and saith, `If Thou dost at all give the Bene-Ammon into my hand --
And Jephthah vowed a vow unto Jehovah, and said, If thou wilt indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah vowed a vow unto Jehovah, and said, If thou wilt indeed deliver the children of Ammon into my hand,
And Jephthah took an oath to the Lord, and said, If you will give the children of Ammon into my hands,
Jephthah vowed a vow to Yahweh, and said, "If you will indeed deliver the children of Ammon into my hand,
Jephthah made a vow to the LORD, saying,“If you really do hand the Ammonites over to me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
32 Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd.
33 Han slo dem fra Aroer til Minnit—tjue byer—og til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag. Ammonittene ble ydmyket for Israels barn.
34 Da Jefta kom hjem til Mispa, gikk datteren hans ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn. Han hadde ingen sønner eller døtre utenom henne.
35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har brakt meg i stor nød og ulykke, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»
36 Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
28 Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.
29 Herrens Ånd kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead og gikk videre mot ammonittene.
1 Menn fra Efraim ble samlet og dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å kjempe med deg? Vi vil brenne huset ditt ned med ild.»
2 Jefta svarte dem: «Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg ropte til dere om hjelp, men dere reddet meg ikke fra dem.»
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
4 Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead beseiret Efraim, fordi de sa: «Dere er efraimiter som har flyktet, selv om dere bor i Gilead midt blant Efraim og Manasse.»
1 Jefta, gileaditten, var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var prostituert, og Gilead var hans far.
2 Gileads kone fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa: «Du skal ikke arve noe blant vår fars familie, for du er sønn av en annen kvinne.»
3 Så flyktet Jefta bort fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg en flokk foraktede menn rundt ham, og de fulgte ham.
4 Noen tid senere førte ammonittene krig mot Israel.
5 Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
7 Men Jefta sa til Gileads eldste: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Det er derfor vi nå vender tilbake til deg, så du kan følge med oss og kjempe mot ammonittene og bli leder for alle som bor i Gilead.»
9 Jefta sa til Gileads eldste: «Hvis dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mine hender, skal jeg da virkelig bli leder for dere?»
10 Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»
11 Jefta dro da med Gileads eldste, og folket satte ham til leder og kommandør over dem. Jefta førte fram alle sine ord for Herren i Mispa.
12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og spurte: «Hva har jeg gjort mot deg siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?»
13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: «Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi nå landet fredelig tilbake.»
14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge
15 og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir dette folket i min hånd, skal jeg fullstendig ødelegge deres byer."
36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
2 Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er saken som Herren har befalt.
3 Når en mann gir et løfte til Herren eller sverger en ed for å binde seg til en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
1 Nahash ammonitten gikk opp og beleiret Jabesh i Gilead. Og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: 'Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
39 Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,
40 at Israels døtre hvert år dro ut for å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år.
11 Når Herren fører deg til kanaanittenes land, slik han sverget overfor deg og dine fedre, og gir det til deg,
7 Jefta dømte Israel i seks år. Deretter døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
11 Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'
8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
1 Herren talte til Moses og sa,
17 Da var Ammons barn samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18 Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: «Hvem vil begynne å kjempe mot Ammons barn? Han skal være leder for alle Gileads innbyggere.»
16 og sa: 'Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
5 For å oppfylle edens løfte som jeg gav deres fedre om å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er denne dag. Og jeg svarte: Amen, Herre.
11 Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt om. Dere bodde trygt.
16 Han sa: 'Hånden er løftet mot Yahwehs trone; Yahweh vil ha krig mot Amalek fra slekt til slekt.'
11 Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, Ammons barn og filisterne?
23 Hvis vi har bygget oss et altar for å vende oss bort fra Herren eller for å bære opp brennoffer og offergaver eller ofre fredsoffer, må Herren selv kreve det av oss.
12 Slik at han kan oppreise deg som sitt folk i dag, og han skal være din Gud, som han lovet deg, og som han sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.