Dommernes bok 11:30

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 28:20 : 20 Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og vokter meg på denne veien jeg går, gir meg brød å spise og klær å ha på,
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'
  • Fork 5:1-2 : 1 Vær ikke for rask med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg med å ytre noe ord overfor Gud, for Gud er i himmelen og du på jorden. Derfor skal ordene dine være få. 2 For drømmen kommer av mange plikter, og dårens stemme av mange ord.
  • Fork 5:4-5 : 4 Det er bedre at du ikke gir et løfte enn at du gir et løfte og ikke oppfyller det. 5 La ikke munnen føre til at kroppen synder, og si ikke til budbæreren at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli harm på din stemme og ødelegge det du har gjort?
  • 4 Mos 30:2-9 : 2 Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er saken som Herren har befalt. 3 Når en mann gir et løfte til Herren eller sverger en ed for å binde seg til en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn. 4 Og når en kvinne, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus, gir et løfte til Herren og binder seg til en forpliktelse, 5 og hennes far hører hennes løfte og forpliktelse som hun har bundet seg til, men han ikke sier noe til henne, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser som hun har bundet seg til, skal stå fast. 6 Men hvis hennes far forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser som hun har bundet seg til, stå fast. Herren vil tilgi henne fordi hennes far har forbudt det. 7 Hvis hun gifter seg med en mann mens hennes løfter er i kraft, eller uten å ha fullført det hun har bundet seg til, 8 og hennes mann hører det, men han sier ikke noe til henne samme dag han hører det, da skal hennes løfter og de forpliktelsene hun har bundet seg til, stå fast. 9 Men hvis hennes mann annullerer dem samme dag han hører om dem, da skal ingenting av det stå fast; Herren vil tilgi henne. 10 Løfter ble gjort av en enke eller en fraskilt kvinne skal stå fast imot henne. 11 Men hvis hun ga et løfte mens hun var i sin manns hus, eller bandt seg ved en ed, 12 og hennes mann hører det og sier ikke noe til henne og forbyr det ikke, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser hun har bundet seg til, skal stå fast. 13 Men hvis hennes mann annullerer dem samme dag han hører det, da skal ingenting av det stå fast; Herren vil tilgi henne. 14 Alle løfter og eder for å ydmyke seg selv kan hennes mann bekrefte eller gjøre ugyldige. 15 Men hvis han holder seg taus med henne fra dag til dag, da har han bekreftet alle hennes løfter eller forpliktelser som er imot henne. Han har bekreftet dem, fordi han ikke sa noe til henne da han hørte dem. 16 Men hvis han annullerer dem etter å ha hørt om dem, skal han bære hennes skyld.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    31 da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32 Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd.

    33 Han slo dem fra Aroer til Minnit—tjue byer—og til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag. Ammonittene ble ydmyket for Israels barn.

    34 Da Jefta kom hjem til Mispa, gikk datteren hans ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn. Han hadde ingen sønner eller døtre utenom henne.

    35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har brakt meg i stor nød og ulykke, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

    36 Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»

  • 82%

    27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene.

    28 Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.

    29 Herrens Ånd kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead og gikk videre mot ammonittene.

  • 81%

    1 Menn fra Efraim ble samlet og dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å kjempe med deg? Vi vil brenne huset ditt ned med ild.»

    2 Jefta svarte dem: «Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg ropte til dere om hjelp, men dere reddet meg ikke fra dem.»

    3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»

    4 Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead beseiret Efraim, fordi de sa: «Dere er efraimiter som har flyktet, selv om dere bor i Gilead midt blant Efraim og Manasse.»

  • 80%

    1 Jefta, gileaditten, var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var prostituert, og Gilead var hans far.

    2 Gileads kone fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa: «Du skal ikke arve noe blant vår fars familie, for du er sønn av en annen kvinne.»

    3 Så flyktet Jefta bort fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg en flokk foraktede menn rundt ham, og de fulgte ham.

    4 Noen tid senere førte ammonittene krig mot Israel.

    5 Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.

    6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

    7 Men Jefta sa til Gileads eldste: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Det er derfor vi nå vender tilbake til deg, så du kan følge med oss og kjempe mot ammonittene og bli leder for alle som bor i Gilead.»

    9 Jefta sa til Gileads eldste: «Hvis dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mine hender, skal jeg da virkelig bli leder for dere?»

    10 Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»

    11 Jefta dro da med Gileads eldste, og folket satte ham til leder og kommandør over dem. Jefta førte fram alle sine ord for Herren i Mispa.

    12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og spurte: «Hva har jeg gjort mot deg siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?»

    13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: «Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi nå landet fredelig tilbake.»

    14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge

    15 og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir dette folket i min hånd, skal jeg fullstendig ødelegge deres byer."

  • 36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,

  • 72%

    2 Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er saken som Herren har befalt.

    3 Når en mann gir et løfte til Herren eller sverger en ed for å binde seg til en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.

  • 1 Nahash ammonitten gikk opp og beleiret Jabesh i Gilead. Og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: 'Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'

  • 70%

    39 Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,

    40 at Israels døtre hvert år dro ut for å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år.

  • 11 Når Herren fører deg til kanaanittenes land, slik han sverget overfor deg og dine fedre, og gir det til deg,

  • 7 Jefta dømte Israel i seks år. Deretter døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 11 Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'

  • 8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»

  • 1 Herren talte til Moses og sa,

  • 68%

    17 Da var Ammons barn samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

    18 Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: «Hvem vil begynne å kjempe mot Ammons barn? Han skal være leder for alle Gileads innbyggere.»

  • 16 og sa: 'Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,

  • 5 For å oppfylle edens løfte som jeg gav deres fedre om å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er denne dag. Og jeg svarte: Amen, Herre.

  • 11 Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt om. Dere bodde trygt.

  • 16 Han sa: 'Hånden er løftet mot Yahwehs trone; Yahweh vil ha krig mot Amalek fra slekt til slekt.'

  • 11 Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, Ammons barn og filisterne?

  • 23 Hvis vi har bygget oss et altar for å vende oss bort fra Herren eller for å bære opp brennoffer og offergaver eller ofre fredsoffer, må Herren selv kreve det av oss.

  • 12 Slik at han kan oppreise deg som sitt folk i dag, og han skal være din Gud, som han lovet deg, og som han sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.