Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058} before him, and said,{H559} Thou dost but hate{H8130} me, and lovest{H157} me not: thou hast put forth{H2330} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people,{H5971} and hast not told{H5046} it me. And he said{H559} unto her, Behold, I have not told{H5046} it my father{H1} nor my mother,{H517} and shall I tell{H5046} thee?
And Samson's{H8123} wife{H802} wept{H1058}{(H8799)} before him, and said{H559}{(H8799)}, Thou dost but hate{H8130}{(H8804)} me, and lovest{H157}{(H8804)} me not: thou hast put forth{H2330}{(H8804)} a riddle{H2420} unto the children{H1121} of my people{H5971}, and hast not told{H5046}{(H8689)} it me. And he said{H559}{(H8799)} unto her, Behold, I have not told{H5046}{(H8689)} it my father{H1} nor my mother{H517}, and shall I tell{H5046}{(H8686)} it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han skrapte honningen ut med hendene sine og spiste mens han gikk videre. Da han kom til sin far og mor, ga han dem noe, og de spiste. Men han fortalte ikke at han hadde skrapt honningen ut fra løvekadaveret.
10 Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der, slik som de unge mennene pleide å gjøre.
11 Da folket så ham, brakte de tretti venner for å være sammen med ham.
12 Samson sa til dem: "La meg fortelle dere en gåte. Hvis dere kan løse den for meg i løpet av de syv dagene festen varer, skal jeg gi dere tretti linskjorter og tretti skift med klær.
13 Men hvis dere ikke kan løse den, må dere gi meg tretti linskjorter og tretti skift med klær." De sa til ham: "Fortell oss gåten din, så vi kan høre den."
14 Han sa til dem: "Fra den som eter, kom det noe å ete, og fra den sterkeste kom det noe søtt." Men i tre dager greide de ikke å løse gåten.
15 På den syvende dagen sa de til Samsons hustru: "Lok ham til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss for å plyndre oss?"
17 Hun gråt for ham i de syv dagene de hadde gjestebudet, og på den syvende dagen fortalte han henne det, fordi hun plagde ham. Så fortalte hun gåten til sitt folk.
18 Mennene i byen sa til ham på den syvende dagen, før solen gikk ned: "Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve?" Han sa til dem: "Hadde dere ikke pløyd med min kvige, ville dere ikke ha løst gåten min."
19 Herrens Ånd kom mektig over ham, og han gikk ned til Ashkelon, drepte tretti menn der, tok deres klær og ga de skiftene til dem som hadde løst gåten. Hans vrede brant, og han dro opp til sin fars hus.
20 Og Samsons hustru ble gitt til hans venn, som hadde vært hans følgesvenn.
4 Etter dette ble Samson forelsket i en kvinne i Sorekdalen, og hennes navn var Dalila.
5 Filisterhøvdingene gikk til henne og sa: «Lokk ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham for å binde ham og ydmyke ham. Da skal vi hver gi deg elleve hundre sølvstykker.»
6 Da sa Dalila til Samson: «Fortell meg, hvor ligger din store styrke, og hvordan kan du bindes for å bli ydmyket?»
7 Samson sa til henne: «Om de binder meg med sju friske buestrenger som ikke er tørket, da blir jeg svak og som et vanlig menneske.»
8 Filisterhøvdingene brakte henne sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9 De som lå i bakhold, var i rommet bak. Så ropte hun: «Samson, filisterne er over deg!» Men han slet buestrengene som en tråd av tau slites når den kommer nær ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10 Dalila sa til Samson: «Se, du har narret meg og løyet for meg. Nå, fortell meg hvordan du kan bindes.»
11 Han svarte henne: «Om de binder meg med nye tau som aldri har vært brukt til noe arbeid, da blir jeg svak og som et vanlig menneske.»
12 Så tok Dalila nye tau og bandt ham med dem, og sa til ham: «Samson, filisterne er over deg!» De som lå i bakhold, var i rommet bak. Men han slet tauene fra armene som om de var en tråd.
13 Dalila sa til Samson: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes!» Han sa til henne: «Om du vever de sju hårflettene på hodet mitt inn i veven.»
14 Hun festet dem med teltpluggen og ropte: «Samson, filisterne er over deg!» Da våknet han fra søvnen, og han rev opp pluggen og veven.
15 Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
16 Da hun plaget ham dag etter dag med sine ord og presset ham, ble han så lei at han ønsket å dø.
17 Da fortalte han henne hele sitt hjerte og sa: «Razor har aldri kommet mot hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak som et vanlig menneske.»
18 Dalila skjønte at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte. Hun sendte bud etter filisterhøvdingene og sa: «Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg hele sitt hjerte.» Så kom filisterhøvdingene opp til henne med sølvet i hendene.
19 Hun la ham til å sove på fanget sitt. Så kalte hun på en mann og lot ham barbere av de sju hårflettene på hodet hans. Hun begynte å ydmyke ham, og hans styrke forlot ham.
20 Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
1 Samson dro ned til Timna og så en kvinne der som var en av filisternes døtre.
2 Han dro opp og fortalte det til sin far og mor og sa: "Jeg har sett en kvinne i Timna av filisternes døtre, og nå, ta henne til kone for meg."
3 Hans far og mor sa til ham: "Er det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele vårt folk som du må gå for å ta en kone fra de uomskårne filisterne?" Men Samson sa til sin far: "Ta henne til meg, for hun er rett i mine øyne."
4 Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5 Samson dro ned sammen med sin far og mor til Timna. Da de kom til vingårdene i Timna, kom det en ung brølende løve imot ham.
6 Herrens Ånd kom mektig over ham, og han rev den i stykker som man river i stykker et kje uten å ha noe i hånden. Men han fortalte ikke til sin far eller mor hva han hadde gjort.
7 Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var til behag for Samson.
1 Samson dro en tid senere, i hvetehøstens dager, for å besøke sin kone med en geitekilling som gave. Han sa: 'La meg gå inn til min kone i kammeret.' Men hennes far ga ham ikke lov til å gå inn.
2 Hennes far sa: 'Jeg trodde bestemt at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne i stedet.'
3 Samson sa til dem: 'Denne gangen skal jeg ikke være skyldig overfor filistrene når jeg gjør dem vondt.'
6 Filistrene spurte: 'Hvem har gjort dette?' De sa: 'Det var Samson, timnittenes svigersønn, fordi han tok hans kone og ga henne til hans venn.' Da dro filistrene opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Samson sa til dem: 'Siden dere gjorde dette, vil jeg ta hevn på dere, og så vil jeg stoppe.'
10 Da sa mennene i Juda: 'Hvorfor har dere kommet opp mot oss?' De svarte: 'Vi har kommet for å binde Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.'
11 Så dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva har du gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de har gjort mot meg, slik har jeg gjort mot dem.'
12 De sa til ham: 'Vi har kommet for å binde deg og gi deg i filistrenes hender.' Samson sa til dem: 'Sverg til meg at dere ikke vil drepe meg selv.'
23 Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og matoffer fra våre hender, eller latt oss se alle disse tingene, eller gitt oss slike beskjeder.»
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16 Og jomfruens far skal si til de eldste: 'Jeg ga min datter til denne mannen som kone, men han hater henne,
27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisternes høvdinger var der. På taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
19 Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør det?
36 Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
8 Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt trist? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?'