Dommernes bok 20:41

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da vendte Israels menn seg og Benjaminittene ble grepet av frykt, for de så at ulykken hadde kommet over dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: 'Jeg vil jage dem, jeg vil gripe dem, jeg vil dele byttet. Min sjel skal mettes på dem, jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal drive dem bort.' 10 Du blåste med din ånde, og havet dekket dem. De sank som bly i det mektige vannet.
  • Jes 13:8-9 : 8 De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende. 9 Se, Herrens dag kommer, grusom og fylt med vrede og harme, for å gjøre landet til en ødemark og utrydde syndere derfra.
  • Jes 33:14 : 14 Syndere i Sion er redde, skjelven har grepet de gudløse: "Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige flammer?"
  • Luk 17:27-28 : 27 De spiste, drakk, giftet seg og ble giftet bort, inntil den dagen da Noah gikk inn i arken, og flommen kom og ødela dem alle. 28 På samme måte som det var i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
  • Luk 21:26 : 26 Mennesker skal falle i avmakt av frykt og forventning om det som skal komme over verden, for himmelens krefter skal rokkes.
  • 1 Tess 5:3 : 3 Når de sier: Fred og sikkerhet, da vil plutselig ødeleggelse komme over dem, som fødselsveer over en gravid kvinne, og de skal sannelig ikke unnslippe.
  • 2 Pet 2:12 : 12 Disse, som dyr uten forstand, født bare for å bli fanget og ødelagt, spotter det de er uvitende om. I deres ødeleggelse vil de bli ødelagt,
  • Åp 6:15-17 : 15 Og jordens konger, stormennene, de rike og militæroffiserene, de mektige menn og alle treller og frie mennesker, gjemte seg i hulene og blant klippene i fjellene. 16 Og de sa til fjellene og klippene, Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede. 17 For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da stå?
  • Åp 18:8-9 : 8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg, og hungersnød, og hun skal brennes opp av ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne. 9 Jordens konger, som har drevet utukt og levd overdådig med henne, skal gråte og slå seg for brystet når de ser røyken fra hennes brann. 10 De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve den store byen Babylon, den sterke byen, for i én time er din dom kommet.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    42 De snudde seg foran Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen nådde dem. De som kom fra byene ødela dem midt iblant dem.

    43 De omsluttet Benjamin, forfulgte dem og trampet dem ned, helt til øst for Gibea.

    44 Atten tusen Benjaminitter falt, alle sammen krigere.

    45 De snudde seg og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Fem tusen mann ble slått ned langs veien, og de forfulgte dem til Gidom og drepte ytterligere to tusen.

    46 De som falt fra Benjamin den dagen, var tjuefem tusen menn som bar sverd, alle sammen var tapre krigere.

    47 Men seks hundre menn vendte seg om og flyktet til Rimmons klippe i ørkenen, og de bodde der i fire måneder.

    48 Israels menn vendte tilbake til Benjamins område og slo alt som var i byene med sverdets egg, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Og alle byene de fant, satte de i brann.

  • 84%

    30 Så dro Israels barn opp mot Benjamins stamme den tredje dagen, og de stilte seg opp igjen mot Gibea som de hadde gjort de andre gangene.

    31 Benjaminittene kom ut mot folket og ble lokket vekk fra byen. De begynte å slå ned noen av folket, som de hadde gjort tidligere, på veiene som leder opp til Betel og til markene, og de drepte omkring tretti mann av Israel.

    32 Benjaminittene sa: «De er slått foran oss som første gang.» Men Israels menn sa: «La oss flykte og trekke dem vekk fra byen til veiene.»

    33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte opp i Baal-Tamar, mens bakholdet hans utbredte seg fra sine steder i Gebas marker.

    34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Men Benjaminittene forstod ikke at ulykken nærmet seg dem.

    35 Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte den dagen tjuefem tusen og ett hundre mann av Benjamin, alle bevæpnet med sverd.

    36 Benjaminittene innså at de var slått. Israels menn ga dem rom og stolte på bakholdet de hadde lagt imot Gibea.

    37 De som lå i bakholdet, skyndte seg og trengte inn i Gibea. De dro videre og drepte innbyggerne i byen med sverdets egg.

    38 Bakholdet skulle gi et tegn for Israels menn ved å sende opp en røyksøyle fra byen.

    39 Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»

    40 Men idet røyken som steg fra byen som en høy søyle, ble synlig, vendte Benjaminittene seg, og der så de hele byen opp i flammer som steg mot himmelen.

  • 79%

    19 Israels menn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

    20 Så dro Israels menn ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot Gibea.

    21 Men Benjaminittene kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjue tusen mann av Israel på slagmarken.

    22 Men folket, Israels menn, tok mot til seg igjen og stilte opp til strid på samme sted som den første dagen.

    23 Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»

    24 Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.

    25 Benjaminittene dro også ut fra Gibea den andre dagen og drepte ytterligere atten tusen israelitter, alle var bevæpnet med sverd.

  • 78%

    10 Vi vil ta ti menn av hver hundre, hundre av hver tusen og tusen av hver titusen blant Israels stammer for å skaffe mat til folket, slik at de kan gå og gjøre med Gibea i Benjamin etter all den ondskapen som er gjort i Israel.

    11 Alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.

    12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins stamme og sa: «Hva er dette for en ondskap som har skjedd blant dere?

    13 Overgi nå de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og rydde ut ondskapen fra Israel.» Men Benjaminittene ville ikke høre på sine brødres røst, israelittene.

    14 Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til kamp mot israelittene.

    15 Den dagen ble Benjaminittene mønstret, tjueseks tusen mann som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var sju hundre utvalgte menn.

  • 3 Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israels folk sa: «Fortell oss, hvordan har denne ondskapen skjedd?»

  • 75%

    15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer.

    16 Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?

  • 17 Israels menn, foruten Benjamin, ble mønstret, fire hundre tusen menn som bar sverd. Alle var krigsmenn.

  • 72%

    20 Da mennene i Ai vendte seg og så bak seg, oppdaget de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ingen mulighet til å flykte i noen retning, for Israel som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne.

    21 Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp fra den. Da vendte de tilbake og angrep mennene i Ai.

  • 6 Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.

  • 16 Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så at hæren smeltet bort og gikk hit og dit.

  • 14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.

  • 9 Ammons barn krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims land. Israel var i stor nød.

  • 25 Benjamin-sønnene samlet seg bak Abner og slo seg sammen til en gruppe. De stilte seg opp på toppen av en høyde.

  • 16 Da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Mannen var fra Efraims fjellområde, men bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.

  • 14 Da Juda snudde seg, så de at de var omringet både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 15 Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.

  • 20 Da Samuel lot alle Israels stammer tre fram, ble Benjamins stamme valgt.

  • 69%

    20 Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.

    21 Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 5 Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.

  • 20 De befalte benjaminittene og sa: Gå og legg dere i bakhold ved vingårdene.