Dommernes bok 5:6
I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge.
På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier.
I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned; travelers took to winding paths.
I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
I Samgars, Anaths Søns, Dage, udi Jaels Dage ophørte Stierne; og de, som skulde gaae paa (banede) Veie, gik paa krogede Stier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned, and the travelers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, opphørte veiene, og de som pleide å vandre på stiene, gikk på krokete veier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the tyme of Sanger the sonne of Anath: In the tyme of Iael the wayes fayled: and they that shulde haue gone in pathes, walked thorow croked wayes.
In the dayes of Shamgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael the hie wayes were vnoccupied, and the trauelers walked through by wayes.
In the dayes of Samgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael, the hye wayes were vnoccupied, and the trauelers walked thorowe bye wayes.
¶ In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath -- In the days of Jael -- The ways have ceased, And those going in the paths go `in' crooked ways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar, the son of Anath, in the days of Jael, the highways were not used, and travellers went by side roads.
"In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied. The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael caravans disappeared; travelers had to go on winding side roads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
8Han valgte nye guder, da ble det strid ved portene, skjold eller lanse var ikke å se blant Israels førti tusen.
14Debora sa til Barak: «Stå opp! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg?» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
15Herren slo Sisera og all hans vogner og hele hæren hans med forvirring foran Barak, så Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren til Harosjet-haggoyim, og hele Sisera's hær falt for sverdets egg; ikke én overlevde.
17Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kona til Heber kenitten, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: «Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd!» Han kom inn til henne i teltet, og hun dekket ham med et teppe.
30Slik ble Moab undertvunget den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.
31Etter ham kom Shamgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksestav, og han frelste også Israel.
4Debora, en profetinne og Lappidots kone, var dommer i Israel på den tiden.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjellområde, og Israelittene kom opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud og kalte på Barak, sønn av Abinoam fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå av sted mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftali og Sebulon?
1Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen:
2Lov Herren når ledere leder i Israel, når folket tilbyr seg villig.
24Velsignet blant kvinner er Jael, kvinne av Heber, kenitten; blant kvinner i telt skal hun være velsignet.
8Veiene er øde, reisene er stoppet. Avtaler er brutt, byene er foraktet, og mennesket er ikke regnet for noe.
20Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
21Så tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden, gikk stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans, så den gikk ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Og han døde.
22Barak kom etter Sisera, og Jael gikk for å møte ham. Hun sa til ham: «Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter.» Da gikk han inn med henne, og Sisera lå død med pluggen gjennom tinningen.
23På den dagen ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran israelittene.
9Hun svarte: «Jeg vil gå med deg, men du vil ikke få æren i den veien du går, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.» Så stod Debora opp og gikk med Barak til Kedesj.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesj, og han dro opp med ti tusen mann under sine føtter, og Debora dro opp med ham.
11Fra bueskytternes stemmer midt blant vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, hans lederskap i Israel. Da kom Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Fang dine fanger, du sønn av Abinoam.
31Benjaminittene kom ut mot folket og ble lokket vekk fra byen. De begynte å slå ned noen av folket, som de hadde gjort tidligere, på veiene som leder opp til Betel og til markene, og de drepte omkring tretti mann av Israel.
2Midjanittene ble sterke mot Israel. På grunn av dem laget Israels barn seg gjemmesteder i fjellene, huler og tilfluktssteder.
3Hver gang Israel sådde, kom midjanittene, amalekittene og folk fra Østen opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen helt til Gaza. De etterlot ingen mat i Israel, heller ikke sau, okse eller esel.
12Da fikk Sisera vite at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet.
2Herren overgav dem i hånden til Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som bodde i Harosjet-haggoyim.
6I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
28Gjennom vinduet så hun, og ropte ut, Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans stridsvogn med å komme? Hvorfor drøyer trampet av hans vogner?
5I de dagene var det ingen fred for de som dro ut eller kom inn, for det var stor uro blant alle innbyggerne i landene.
7Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. Der så de folket som bodde trygt, etter sidonernes skikk, stille og trygge. Det var ingen som hersket over dem eller krenket dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
11Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt om. Dere bodde trygt.
16Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, Sinai, for Herrens åsyn, Israels Gud.
1Og du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal være hersker i Israel; hans utspring er fra gammel tid, fra evige dager.
1Da Jabin, kongen i Hasor, hørte om dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og kongen i Aksaf.
17Alle disse ble opptegnet i slektlistene i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
26Ehud flyktet mens de ventet, og han gikk forbi de utskårne bildene og flyktet til Seira.
4Så gikk de gjennom Efraims fjelland og gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke. De gikk også gjennom Shaalimlandet, men de var ikke der heller. Deretter gikk de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
6Og over hennes barn vil jeg ikke ha barmhjertighet, for de er barn av utroskap.
16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem ut av hånden på dem som plyndret dem.
15De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
18Karavaner på reisene sine går sine egne veier og forsvinner i tomheten.
1På den tiden var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde i de bortre delene av Efraims fjellområde, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
25Gå ikke ut på markene, gå heller ikke på veiene, for fiendens sverd bringer redsel rundt omkring.
6Jeg har utslettet nasjoner, deres hjørnetårn er øde, jeg har lagt deres gater øde, så ingen går forbi. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen innbygger.
5Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.